Brukerplan er et verktøy for å kartlegge tjenestemottakere med psykisk helse- og rusproblemer i kommunen.[1] Statistikken skal gi grunnlag for planlegging og prioritering i kommunene og skal bidra til datagrunnlaget for utformingen av den nasjonale politikken for psykisk helse- og rusarbeid. Kompetansesenter for rusmiddelforskning (KORFOR) ved Helse Stavanger mottar data fra kommunene der brukeridentifikasjonen er kryptert. Kommunene skal ivareta pliktene i Personopplysningsloven (GDPR-delens Kapittel III), om enkeltbrukeres rett til informasjon og innsyn i de opplysninger som er registrert i Brukerplan. Tjenestemottakerne kartlegges ut fra en skjønnsmessig vurdering basert på opplysninger om brukerne som er kjent for tjenestene. Resultatene fra kartleggingen gir statistikk, og uten identifisering er det ikke mulig å følge den enkelte bruker over tid.
Brukerplan ble utviklet av Helse Fonna i samarbeid med fem kommuner. Verktøyet ble opprinnelig utviklet som kartleggingsverktøy innen rusfeltet. Fra 2011 er alle landets kommuner gitt tilbud om å kartlegge i Brukerplan. Fra 2015 har kartleggingen også omfattet personer med kjente psykiske helseproblemer uten rusproblemer.
Brukerplan gir informasjon over hvor mange brukere av kommunens helse- og omsorgstjenester som har en kjent problematikk knyttet til psykiske helse og/eller rusmiddel problemer, hva som er deres livssituasjon og funksjonsnivå, og hvilke tjenester som brukes og eventuelt etterspørres på kommunenivå og fra spesialisthelsetjenesten. Det er et mål at statistikken skal gi svar på hvordan situasjonen for personer med rus- og/eller psykiske helseproblem utvikler seg over tid når det gjelder omfang, levekår og funksjonsnivå.
Innholdet i kartleggingen
I Brukerplan kartlegges personer som er registrert med minst én kommunal tjeneste siste 12 måneder, og som fagpersoner, innen de aktuelle tjenester, vurderer at har et psykisk helseproblem og/eller rusproblem som går alvorlig ut over den daglige fungeringen og/eller relasjon til andre. I vurdering av alvorlighet brukes Helsedirektoratets veileder «Sammen om mestring»[2] som deler inn i tre hovedforløp etter alvorlighetsgrad. Brukere som er i hovedforløp 2 og 3 skal kartlegges i Brukerplan. Det gjøres en individuell vurdering på åtte levekårsområder: bolig, arbeid og meningsfull aktivitet, økonomi, fysisk helse, rus, psykisk helse, sosial kompetanse og nettverk. I tillegg til dette kartlegges tjenestene som brukeren mottar i dag og det gjøres en vurdering av den enkelte brukers framtidige tjenestebehov. Oversikt over variabler som rapporteres er vedlagt (vedlegg 1).
Omfang og hyppighet av kartleggingen
Det mest vanlige er at kommunene gjennomfører kartlegginger én gang pr. kalenderår. En mindre andel kommuner kartlegger hvert andre år. Ved utgangen av 2019 var det 258 kommuner som kartla i Brukerplan. Det ble kartlagt i alt 58 790 brukere, hvorav 36 386 brukere med psykiske helseproblemer uten rusproblematikk. De 258 kommunene anslås å dekke ca. 80 prosent av alle innen disse gruppene tjenestemottakere 18 år og over i landet.
Organisering og oppfølging
Resultatet fra oppsummering av kartleggingene i Brukerplan tilgjengeliggjøres som statistikk for kommuner og statsforvaltere for lokal styring og kvalitetsarbeid. Helse Stavanger er dataansvarlig og har det faglige og tekniske ansvaret for Brukerplan, inkludert ajourhold og videreutvikling av kartleggingsverktøyet.
De syv KORUSene (regionale kompetansesentre på rusfeltet) har ansvaret for opplæringen og formidling av resultater i kommunene. I tillegg til kurs og veiledning, har de laget en opplæringsfilm om hvordan kartlegge. NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid) bistår KORUS i formidlingsarbeidet. NAPHA og Statsforvalterne bruker resultatene i sitt arbeid for å forbedre kvaliteten på tjenestene i kommunene. Disse aktørene deltar også i det faglige utviklingsarbeidet med verktøyet samt i tilbakemelding til og oppfølging av kommunene.
Helsedirektoratet finansierer driften av Brukerplan ved Helse Stavanger, deltar i revisjonsgruppen og leder styringsgruppen for arbeidet.
Oppfølging av resultatene
Statistikk fra kartlegging i Brukerplan kan brukes til ulike formål som utarbeidelse av strategidokumenter og handlingsplaner, nye tiltak eller prosjekter, saksopplysninger til faglig og politisk ledelse og/eller ved søknader om prosjektmidler og framtidige satsinger. Resultatene har inngått i evaluering av Opptrappingsplanen for rusfeltet.[3]
Hver kommune får en samlerapport fra KORFOR med resultatene fra kartleggingen i sin kommune. I tillegg utarbeides rapporter for det enkelte helseforetak/fylke etter bestilling, samt en årsrapport med nasjonale tall som oversendes Helsedirektoratet før publisering. Det arrangeres regionale samlinger for kommunene for å gjennomgå resultatene i fellesskap. Dette gir anledning til å analysere resultatene og sammenligne seg med andre kommuner. Stadig flere kommuner tilbys også egne dialogmøter for oppfølging av sine Brukerplan-data. Figur 1, Figur 2 og Figur 3 viser eksempler fra rapportene kommunene får.
Anbefaling til videre arbeid for Brukerplan
Inklusjonskriteriene i Brukerplan er på bakgrunn av fagpersoners (kartleggerens) egen vurdering av om personene har et kjent rusmiddelproblem og/eller psykisk helseproblem, og er derfor ikke avhengig av at det foreligger diagnose eller om opplysningene om personen er dokumentert i journal. Oppslutningen om Brukerplan må ses i sammenheng med hvordan statistikken tilrettelegges og oppleves som nyttig for kommunene.
Arbeidsgruppa har gjort en sammenligning av de enkelte variabler som innhentes i Brukerplan og til KPR (Vedlegg 2: Sammenligning av variable i Brukerplan og KPR). Det er noe sammenfallende opplysninger, men forskjellige metoder benyttes for innhenting av data. Rapportering til KPR er forskriftsfestet for mange av tjenestene som ytes til mennesker med psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer, mens Brukerplan er en frivillig rapportering der kommunene kartlegger kjente opplysninger om tjenestemottakere uavhengig av tjenesteområder. Data til KPR hentes direkte som et uttrekk fra EPJ. Brukerplan gir en rekke opplysninger om psykiske helse og/eller rusproblemer og livssituasjon (vedlegg 1). Skal tilsvarende informasjon innhentes til KPR må hvert enkelt informasjonselement vurderes i henhold til KPR-forskriften. Det Brukerplan gir som KPR ikke gir på samme måte er en samlet statistikk knyttet til en definert målgruppe, noe som var bakgrunnen for etablering av Brukerplan.
Brukerplan blir sett som viktig og nyttig statistikk for kommunene for planlegging og styring av tjenestene. Kommunenes behov for statistikk ligger til grunn for kartleggingen i Brukerplan, og data gis tilbake som tilrettelagt statistikk. Dersom KPR skal kunne gi tilsvarende nytte lokalt, må dataene gis tilbake i form av statistikk ut fra kommunenes behov til planlegging, kvalitetsutvikling og dimensjonering av tjenestene på riktig nivå. Per i dag er ikke data fra KPR tilgjengelig for avdelinger og enheter på denne måten.
[1] Brukerplan har rettslig grunnlag for å behandle opplysninger fra helse- og omsorgstjenesten. Tidligere har også NAV deltatt i kartleggingen, men de deltar ikke fra 2020 grunnet manglende hjemmelsgrunnlag.
[3] Prop.15 S (2015-2016) og Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2019)