Kapittel 3Prosess og fremdrift

Arbeidsgruppen har gjennomført en gjennomgang av de ulike datakildene på feltet. Arbeidsgruppen har også hatt en dialog med relevante avdelinger i Helsedirektoratet og eksterne parter vedrørende behov for kunnskap om brukergruppen. Som en del av dette arbeidet har vi  hatt et prøveprosjekt hvor vi har koblet registerdata fra KPR og NPR for å se hvilken kunnskap en kobling kan gi. Koblingen er en start på et grunnlag for framtidig tilgjengeliggjøring av registerdata. Videre koblinger er nødvendig for å vise hvilke muligheter en kobling gir for å dekke kunnskapshull og eventuelt avdekke mangler i de eksisterende rapporteringskravene. Først når registerdata sammenstilles og tilgjengeliggjøres vil reelle mangler dette kunne  i rapporteringskrav avdekkes. Da vil det kunnes sees opp i mot behov for kunnskap om feltet.

Plan og gjennomføring utredningsarbeidet

• Ukentlige arbeidsgruppemøter
• Kommunikasjon med fagavdelinger i Helsedirektoratet
• Samtaler og møter med eksterne aktører fra kommuner, KS, SSB og Psykologforeningen
• Arbeidet er presentert i Kontaktutvalget for Helse- og omsorgsstatistikk og sosialstatistikk
• Rapporten sendes ut på intern høring til alle divisjoner i Helsedirektoratet

Arbeidsgruppe

Arbeidsgruppen har hatt 19 møter siden april 2021. Gruppen har ved behov også hatt møter med eksterne og personer fra relevante avdelinger i Helsedirektoratet. Det er avholdt tre egne møter med Avd. kommunale helse- og omsorgstjenester i Helsedirektoratet. Ved gjennomgangen av KOSTRA deltok Dag Ragnvald Abrahamsen, Linda Allertsen og Øyvind Isachsen Berntsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Helsedirektoratet har hatt to møter med KS og KS sier følgende: «KS er svært opptatt av å redusere rapporteringsbyrden for kommunene og at rapporteringen gir størst mulig nytteverdi for alle ledd i kommunen. KS støtter at de foreslåtte tiltakene fra Hdir adresserer utfordringene og vil bidra godt til å redusere rapporteringsbyrden i de rapporterende enheter i kommunen. KS stiller seg derfor bak tiltakene.»

Oppsummert er dette vurdert i arbeidet med anbefalinger til videre arbeid

Gruppen har vurdert behovet for data om personer med psykisk helseproblematikk og/eller rusproblematikk. Det er foretatt en kartlegging av eksisterende datakilder for å få en oversikt over hva som blir innrapportert fra kommuner for å avdekke  mulige mangler i datagrunnlaget samt påpeke eventuelle dobbeltregistreringer (Tabell 1- Rapporteringer innen psykisk helse- og rusfeltet). På bakgrunn av dette har gruppen vurdert ulike tiltak for å bedre kunnskapsgrunnlaget om brukergruppen, og vurdering av hva som kan gjøres for å ivareta mest mulig av databehovet gjennom de ordinære innrapporteringene til KOSTRA og KPR.

Arbeidsgruppen anbefaler noen konkrete tiltak for videre arbeid

• Kartlegge omfanget av dobbeltregistreringer (sammenligne variablene i de ulike rapporteringssystemene)
• Vurdere om det er områder/informasjon som mangler i dagens datakilder.
• Vurdere om noen av variablene som registreres i IS-24/8 og Brukerplan helt eller delvis kan fases inn i KOSTRA eller KPR
• Vurdere hvordan og hvilke variabler som best kan nyttes for å måle helhetlige pasientforløp (både i kommune- og spesialisthelsetjenesten) innenfor registrene NPR og KPR. Vurdere hvorvidt det er behov for bedre tilgjengeliggjøring av data og koblinger mellom datasett i register for å tilfredsstille behov for styringsinformasjon for psykisk helse- og rusfeltet.

Tilgrensning/avgrensning til andre pågående oppdrag

I denne omgangen ble rapportering fra systemer og personell i kommunene gjennomgått (punkt 1-4 i Tabell 1- Rapporteringer innen psykisk helse- og rusfeltet). Dette arbeidet må sees i sammenheng med rapporteringer fra spesialisthelsetjenesten, fordi koblinger og analyser av pasientforløp vil være avhengig av tilgjengelige data både fra kommunal helse- og omsorgstjeneste og fra spesialisthelsetjenesten. Det er derfor behov for å gjøre en lignende gjennomgang av rapporteringer i spesialisthelsetjenesten (se punkt 5-8) i tabell 1.