Dette rådet har sin bakgrunn i fag og erfaringskunnskap, i et juridisk rammeverk, og i forskning.
Kommuner og helseforetak skal systematisk involvere brukerne med deres kunnskap og deres perspektiver i arbeidet med å utvikle tjenestetilbudet. Rapporter og kartlegginger peker på at kommuner og spesialisthelsetjenestene ikke er gode nok på brukermedvirkning i tjenesteutvikling. Brukere av tjenestene opplever heller ikke god medvirkning, de får ikke informasjon om rettigheter, og har liten kunnskap om egen behandling. Feedback verktøy og individuell plan brukes for lite. Mange pasienter kjenner ikke til innholdet i sin egen behandlingsplan. Dette er dokumentert av Riksrevisjonen (2021) og i Sintefs rapport om brukere, pårørende og fagfolks erfaringer med pakkeforløp for psykisk helse og rus (Ose et al., 2021).
Ifølge Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 3 (lovdata.no) skal den som har det overordnede ansvaret for virksomheten sørge for at det etableres og gjennomføres systematisk styring av virksomhetens aktiviteter og at medarbeiderne i virksomheten medvirker til dette. Videre sier det juridiske rammeverket ifølge forskriften § 7 første ledd bokstav b, at den som har det overordnede ansvaret for virksomheten har som oppgave å sørge for at medarbeidere i virksomheten har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet. Kommunen og spesialisthelsetjenesten har plikt til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 (lovdata.no) og spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a (lovdata.no). Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenestene har detaljerte regler for systematisk styring av virksomheten med formål om å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. For å kunne oppfylle sine plikter til å sørge for systematisk pasient- og brukerinnflytelse må kommunen og spesialisthelsetjenesten sørge for at ledelsen og relevant personell har tilstrekkelig kunnskap om lokale bruker- og pårørendeorganisasjoner, bruker- og pårørendemedvirkning og pasient- og brukerinnflytelse.
I forbindelse med innsiktsarbeidet som er gjennomført i utviklingen av faglige råd har tilbakemeldinger støttet opp under utfordringsbildet rapportert av Riksevisjonen (2021) og Sintef (Ose et al., 2021). Bruker- og pårørendeorganisasjoner, ansatte i tjenestene og andre kompetansemiljø sier at bruker- og pårørendemedvirkning ute i kommunene må bli bedre. Noe av det som ble løftet frem av deltagerne var forankring, systemer, retningslinjer og rutiner for bruker- og pårørendemedvirkning. Det ble også av mange etterlyst økt kompetanse om bruker- og pårørendemedvirkning på individ-, tjeneste og systemnivå hos fagutøvere.
I arbeidet med de faglige rådene, ble også relevant forskning identifisert. En del av denne omhandler behovet for kunnskap og kompetanse hos ansatte i tjenestene om brukermedvirkning (Elstad et al., 2013; Ervik et al., 2012; Fugletveit et al., 2013; Gelius et al., 2018; Mathisen et al., 2015; Mathisen et al., 2016a, Mathisen et al., 2016b; Sørly et al., 2021). Ness et al. (2014) fremhever i sin studie hvordan ansatte vektlegger relasjoner mellom ansatte, tjenestebrukere og deres familier. Ness og medforfattere viser også hvordan ansatte setter søkelys på ledelse og kontroll blant helsepersonell, sektorer og tjenester for å få til medvirkning.
I innsiktsarbeidet som er gjennomført i utviklingen av faglige råd beskrev mange deltakere også kultur og holdninger og avsatt tid på arbeidsplassen som utfordrende. Det ble også etterlyst økt kompetanse om bruker- og pårørendemedvirkning hos fagutøvere og sammenheng mellom det som skjer på systemnivå og på tjenestenivå. En utfordring knyttet til å lykkes med medvirkning er at det er stor forskjell på kommuner, og ulike aktører som yter spesialisthelsetjenester.
Verktøy og planer som middel i arbeid med brukermedvirkning på tjenestenivå tas opp i flere kvalitative studier (Hansen, 2014; Hansen et al., 2014; Hassel et al., 2016). Tema som individuelle planer (Holum, 2012), feedback- verktøy (Hovland et al., 2020), modeller for behandling (Allerby et al., 2022; Ellegaard et al., 2018; Hedlund Lindberg et al., 2019; Rugkasa et al., 2020; Strand et al., 2017), samhandling mellom tjenestene (Sather et al., 2018) og e-læringsverktøy er fremtredende (Fagerlund et al., 2022; Gremyr et al., 2020; Grim et al., 2017; Stalberg et al., 2018).