Utvikling og bruk av klinisk beslutningsstøtteverktøy
Utvikling og bruk av beslutningsstøtteverktøy i klinikk er nå inntatt i helsepersonelloven § 29 som et eget formål som kan gi grunnlag for dispensasjon fra taushetsplikten.
Klinisk beslutningsstøtteverktøy inkluderer både utvikling, herunder utprøving, og innføring av slike verktøy i klinikk. Innføring er ment å omfatte både selve prosessen med å rulle ut et verktøy i tjenesten, og også en viss periode etter at verktøyet tas i bruk. Dette innebærer at bestemmelsen er ment å legge opp til at det kan gis relativt langvarige dispensasjoner knyttet til innføring av et beslutningsstøtteverktøy i helse- og omsorgstjenesten
I forarbeidene til helsepersonelloven § 29 uttales det at begrepet «beslutningsstøtteverktøy» er et vidt begrep og omfatter i utgangspunktet alle typer kunnskapsbaserte hjelpemidler eller støttesystemer, som kan gi råd og støtte, og veilede helsepersonell ved ytelse av helsehjelp. Det omfatter utvikling og bruk av systemer som bygger på kunstig intelligens og systemer som bygger på maskinlæring. I begrepet «klinisk» ligger det at formålet med utviklingen av verktøyet skal være ytelse av helsehjelp og praktisk medisin. Det fremgår videre at bestemmelsen ikke omfatter bruk av helseopplysninger til merkantile eller rent kommersielle formål.
Beslutningsverktøy basert på maskinlæring kan utvikle seg etter hvert som verktøyet analyserer og får tilgang til flere helseopplysninger. Dette innebærer at verktøyet ikke bare vil ha behov for å lære av helseopplysninger som er lagret i for eksempel en pasientjournal på tidspunktet hvor det søkes om en dispensasjon fra taushetsplikten, men at verktøyet også vil ha behov for opplysninger som først vil bli lagret på et senere tidspunkt.
