Pasienter, brukere og pårørende har – i likhet med andre – lov til å ta bilder, film og lydopptak av sine omgivelser. Regler som etter en konkret vurdering kan gi lovlig grunnlag for unntak fra dette utgangspunktet er regler om taushetsplikt og forsvarlig arbeidsmiljø, og krav til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Hvis pasienter og pårørendes filming, fotografering eller lydopptak har en negativ påvirkning på helsepersonellets evne til å gi forsvarlig helsehjelp, ivareta taushetsplikten eller tilby et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, har virksomheten en plikt til å bruke lovlige og forholdsmessige virkemidler for å ivareta pasientsikkerhet og arbeidsmiljøet. Det samme gjelder hvis aktiviteten skaper en ubehagelig eller utrygg situasjon for andre pasienter eller brukere. Det vil imidlertid variere hvordan situasjoner som oppstår i forbindelse med fotografering, filming og lydopptak bør løses. Faktorer som påvirker hvilke tiltak som kan være aktuelle er for eksempel hva eller hvem det tas opptak av, hvem som gjør opptakene, hvilket formål opptakene har og hvordan det å bli filmet eller fotografert oppleves for den det gjelder.
Mange har lange opphold i helse- og omsorgsinstitusjoner og andre boformer særskilt tilrettelagt for ytelse av heldøgns tjenester. I slike tilfeller vil dette stedet kunne oppleves som – eller være
–personens hjem. Også for kortere opphold kan stedet fungere som et midlertidig hjem for pasienten. Et fotoforbud innebærer for pasienter et inngrep ikke bare i ytringsfriheten, men også i deres privatliv. For mange pasienter, og spesielt for barn og unge, er mobiltelefon, nettbrett og liknende en viktig del av livet. Dette er forhold som helse- og omsorgstjenesten må ta hensyn til.
Brukerne i helse- og omsorgstjenesten er en svært sammensatt gruppe, og har ulike behov. Å ta bilder, film eller lydopptak i helse- og omsorgstjenesten kan være viktig dokumentasjon for den som er berørt. Noen pasienter er særlig sårbare. Det kan særlig gjelde pasienter som er innlagt i helseinstitusjon på grunn av alvorlig psykisk lidelse, demens eller rusmiddelavhengighet, herunder pasienter som er underlagt tvangsvedtak. Å begrense deres adgang til å dokumentere sin egen hverdag gjennom bilder, film eller lydopptak kan ramme hardere enn forbud rettet mot andre. Helse- og omsorgstjenestene bør ta hensyn til at dokumentasjon er viktig for noen, og at å fotografere eller gjøre lyd- eller filmopptak som utgangspunkt er lovlig.
Sosiale medier er en viktig del av barn og unges sosiale liv og tilgang til fellesskapet. Helse- og omsorgstjenesten bør vise særlig forståelse for at barn og unge som er innlagt kan ha behov for å bruke film og foto for å utøve sin rett til privatliv, kommunisere med andre og for å føle trygghet og kontroll over egen situasjon. Behovet for restriksjoner må være konkret, aktuelt og reelt, enten det er for å beskytte andres privatliv eller for å ivareta taushetsplikten. Et generelt forbud mot pasienter eller brukeres fotografering, filming og lydopptak kan bare benyttes når mindre inngripende tiltak ikke er tilstrekkelige.
For pårørende som har korte opphold på en helseinstitusjon i forbindelse med besøk, vil restriksjoner når det gjelder å ta bilder, film eller lydopptak som hovedregel ikke ramme like hardt som for pasienter eller brukere. For pårørende som tilbringer mye tid på sykehuset, for eksempel fordi de har syke barn
som er innlagt, kan et ønske om å ta bilder, film eller lydopptak i forbindelse med at nærstående er innlagt være godt begrunnet. For foreldre til langtidssyke barn kan det være viktig å dokumentere hverdagen på sykehuset både for seg selv og for barnets del.
Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten kan derfor ikke på generelt grunnlag nekte pårørende å ta bilder, film eller lydopptak, bortsett fra på konkrete avdelinger der dette innebærer en uakseptabel risiko for pasientsikkerheten som for eksempel operasjonsstuer, somatiske og psykiatriske akuttmottak, intensivavdelinger og lignende. Dette er situasjoner der små feil kan få konsekvenser for pasienten, og det kan være forhøyet risiko for at sensitive personopplysninger spres hvis det filmes eller fotograferes. Av hensyn til et forsvarlig helsehjelptilbud vil fotografering, filming og lydopptak kunne reguleres i større utstrekning her enn på andre avdelinger. Men heller ikke på disse avdelingene kan det ilegges forbud uten mulighet for å gjøre unntak.
Om tilrettelegging for ivaretakelse av taushetsplikten og forsvarlighetskravet se særlig kapittel om rettslige rammer.