Pasientens eller brukerens eget hjem
Pasienter og brukere som mottar helse- og omsorgstjenester i eget hjem, herunder i omsorgsbolig eller liknende kan ta bilder, film eller lydopptak der. Personell som synes det er ubehagelig å være med på bilder eller opptak, bør snakke med personen og prøve å finne en løsning som er akseptabel for alle. Å nekte pasienten eller brukeren å fotografere, filme eller ta lydopptak i eget hjem kan bare gjøres i unntakstilfeller, der aktiviteten umuliggjør forsvarlig tjenesteyting eller skaper et uforsvarlig arbeidsmiljø.
Det samme gjelder i utgangspunktet pårørendes filming, fotografering med videre. Pårørendes filming, fotografering eller lydopptak bør likevel frarådes hvis det er holdepunkter for at slik aktivitet er ubehagelig for pasienten eller brukeren. Hvis en pasient eller bruker har kognitiv svikt og ikke har oversikt over situasjonen, bør pårørende om nødvendig oppfordres til å ta hensyn til pasientens eller brukeres personvern og verdighet.
Hvis film, bilder eller lydopptak skal legges ut på sosiale medier eller lignende, må som utgangspunkt alle personene som kan gjenkjennes i det publiserte materialet samtykke til dette. Etter personvernregelverket er det bare personen selv som kan avgi et gyldig samtykke. Pårørende kan ikke gi samtykke på vegne av en myndig person som ikke er samtykkekompetent.
Pasientens eller brukerens rom i institusjon
Pasienter og brukere kan ta bilder, film eller lydopptak på eget rom i institusjon. Personell som synes det er ubehagelig å være med på bilder eller opptak, bør snakke med personen og prøve å finne en løsning som er akseptabel for alle. Å nekte pasienten eller brukeren å fotografere, filme eller ta lydopptak på eget rom kan bare gjøres i unntakstilfeller, der aktiviteten umuliggjør forsvarlig tjenesteyting eller skaper et uforsvarlig arbeidsmiljø.
Det samme gjelder i utgangspunktet pårørendes filming, fotografering mv. Pårørendes filming, fotografering eller lydopptak bør likevel frarådes hvis det er holdepunkter for at slik aktivitet er
ubehagelig for pasienten eller brukeren. Hvis en pasient eller bruker har kognitiv svikt og ikke har oversikt over situasjonen, må pårørende om nødvendig oppfordres til å ta hensyn til pasientens eller brukeres personvern og verdighet.
Hvis det bor flere pasienter eller brukere på samme rom, må disse om nødvendig oppfordres til å ta hensyn til de øvriges personvern, og ikke filme eller fotografere dem uten at de har samtykket til dette. Det samme gjelder pårørende som ønsker å filme, fotografere eller gjøre lydopptak på pasienters eller brukeres rom.
Etter personvernregelverket er det bare personen selv som kan avgi et gyldig samtykke. Pårørende kan ikke gi samtykke på vegne av en myndig person som ikke er samtykkekompetent.
Fellesarealer på institusjonsavdelinger og i omsorgsboliger
Utgangspunktet er at pasienter, brukere og pårørende kan ta bilder, film eller lydopptak i tv-stuer, spiserom, korridorer og andre fellesarealer i institusjoner og omsorgsboliger med videre.
Det må oppfordres til å ta hensyn til andre tilstedeværende og deres personvern ved filming eller fotografering mv. i fellesarealer, og ikke fotografere eller gjøre opptak av andre uten at de har samtykket til dette. Personer som ikke vil rette seg etter rimelige oppfordringer, kan bortvises fra fellesarealer.
Etter personvernregelverket er det bare personen selv som kan avgi et gyldig samtykke. Pårørende kan ikke samtykke på vegne av en myndig person som ikke er samtykkekompetent.
Det er enkelte særlige regler og hensyn som gjelder på institusjoner innenfor psykisk helsevern og på rusinstitusjoner. Se egne punkter om dette nedenfor.
Situasjoner der det pågår tjenesteyting
Pasienter og brukere har i utgangspunktet rett til å ta bilder, film eller lydopptak når det ytes helse- og omsorgstjenester, for eksempel ved undersøkelser, konsultasjoner, samtaler, bistand i hjemmet, på ulykkessteder osv. Selv om personellet vil kunne oppleve dette som ubehagelig, er utgangspunktet at fotografering, filming og lydopptak er lovlig.
Samtidig er det viktig at slik aktivitet ikke blir til hinder for forsvarlig tjenesteyting og et forsvarlig arbeidsmiljø. Hvis filming, fotografering, lydopptak mv. påvirker helsepersonellets evne til å utføre forsvarlig helsehjelp, bør helsepersonellet forklare pasienten eller brukeren hva som kan være konsekvensene av filmingen eller fotograferingen, for eksempel at helsepersonellet blir ukonsentrert og mindre i stand til å utføre arbeidet på en god måte.
Hvis tjenesteytingen blir vanskeliggjort av filming, fotografering eller lydopptak, må pasienten eller brukeren gjøres oppmerksom på at hans eller hennes atferd gir en større risiko for feil og uhell. Dersom dialog og klare anmodninger ikke løser problemet, vil dette i utgangspunktet være forhold som helsepersonellet ikke har kontroll over, og den helserettslige forsvarlighetsnormen tilpasser seg dette. Det er imidlertid helsepersonellet som har det endelige ansvaret for forsvarlighetsvurderingen i situasjonen, så i noen situasjoner kan tjenesteytingen måtte utsettes, for eksempel dersom pasienten eller brukerens atferd skaper risiko for alvorlige feil som truer pasientsikkerheten.
Hvis tjenesteytingen ikke kan utsettes, eller utsettelse ikke løser problemet, må det vurderes om pasienten eller brukeren motsetter seg – eller ikke i tilstrekkelig grad samarbeider om – tjenesteytingen. I slike tilfeller vil det kunne være relevant å vurdere bruk av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Dersom pasienten eller brukeren er samtykkekompetent, men ikke vil samarbeide om tjenesteytingen, kan helse- og omsorgstjenestens plikt til å yte tjenester bortfalle fram til situasjonen eventuelt endrer seg.
Pårørende har i utgangspunktet samme rett til filming, fotografering og lydopptak som pasienter og brukere. Pårørende bør imidlertid oppfordres til ikke å gjøre dette med mindre pasienten eller brukeren samtykker. Hvis en pasient eller bruker har kognitiv svikt og ikke har oversikt over situasjonen, må pårørende om nødvendig oppfordres til å ta hensyn til pasientens eller brukeres personvern og verdighet. Pårørendes filming, fotografering og lydopptak bør ikke tillates hvis aktiviteten fører til redusert kvalitet på tjenesteytingen. Hvis dialog og muntlig tilrettevisning ikke løser problemet, bør det vurderes å bortvise den pårørende.
Selv om filming, fotografering eller lydopptak ikke skaper vanskeligheter med å yte forsvarlige tjenester, kan det å bli filmet når man utfører arbeidet påføre stress og ubehag for helsepersonellet, og dermed skape et uforsvarlig arbeidsmiljø. Både pasienter, brukere og pårørende bør oppfordres til å ta hensyn til dette. Hvis slike oppfordringer ikke fører fram, og dette blir et utbredt problem, kan det vurderes å ilegge et alminnelig forbud mot filming eller lydopptak i behandlingssituasjoner med videre. Et forbud kan imidlertid ikke håndheves fysisk, , og om nødvendig må det gjøres vurderinger som beskrevet ovenfor.
Hvis film, bilder eller lydopptak skal legges ut på sosiale medier eller lignende, må alle personene som kan gjenkjennes i det publiserte materialet på vanlig måte samtykke til dette.
Psykisk helsevern i institusjon
Se utvalgets kommentarer til Helsedirektoratets fortolkninger s. 130 - 131, pkt. 12.3.4.1.3 og 12.3.4.1.4.
Pasienter som mottar psykisk helsevern i helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten, kan i utgangspunktet ta bilde-, film- og lydopptak på samme måte som pasienter og brukere i andre deler av helse og omsorgstjenesten.
Pasienter med behandlingstrengende psykiske lidelser vil imidlertid ofte være i en mer sårbar situasjon enn andre, og behovet for å sikre et trygt miljø kan for eksempel gjøre det nødvendig å legge begrensninger på pasienters og pårørendes adgang til å filme og fotografere slik at andre pasienter kommer med, og underkapittel om forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesten og underkapittel om rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Psykisk helsevernloven § 4-5 tredje ledd forutsetter at husordensregler kan gis. Det er ikke gitt en egen forskrift om dette, og eventuelle restriksjoner i husordensreglene må derfor bygge på de alminnelige reglene beskrevet i dette rundskrivet i kapittel om rettslig grunnlag. Det betyr at slike regler må hjemles i ansvaret for forsvarlig drift, herunder det helserettslige forsvarlighetskravet og retten til et forsvarlig arbeidsmiljø. Det må særlig sees hen til de særlige hensyn og behov som gjør seg gjeldende innenfor psykisk helsevern, blant annet et godt tilrettelagt behandlingsmiljø. Det er viktig at reglene ikke er strengere enn nødvendig.
For pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern i form av døgnopphold i institusjon, kan det vedtas innskrenkninger i retten til forbindelse med omverdenen, jf. § 4-5 andre ledd. Det er strenge vilkår for dette. Der dette gjøres vil det være nødvendig å inndra pasientens mobiltelefon, slik at muligheten for å filme, fotografere og ta lydopptak også vil bortfalle.
Hvis film, bilder eller lydopptak skal legges ut på sosiale medier eller lignende, må som utgangspunkt alle personene som kan gjenkjennes i det publiserte materialet samtykke til dette. Etter personvernregelverket er det bare personen selv som kan avgi et gyldig samtykke. Pårørende kan ikke gi samtykke på vegne av en myndig person som ikke er samtykkekompetent.
Se Helsedirektoratets fortolkning om inndragning av pasienters mobiltelefon innenfor psykisk helsevern (PDF).
Rusinstitusjoner
Pasienter som har frivillig opphold på rusinstitusjon kan i utgangspunktet ta bilde-, film- og lydopptak på samme måte som pasienter og brukere i andre deler av helse og omsorgstjenesten, med de særlige hensyn knyttet til bl.a. personvern som vil være viktige for mange i denne pasientgruppen.
I tillegg til de alminnelige reglene, gis det i forskrift om rettigheter og tvang i rusinstitusjoner § 7 en adgang til å treffe vedtak om beslag av pasient og brukers egne elektroniske kommunikasjonsmidler dersom kamera eller lydopptaksfunksjonen gjør det nødvendig av hensyn til andre pasienters eller brukeres eller ansattes personvern. Det er en forutsetning at formålet ikke kan oppnås med frivillige tiltak.
Etter forskriftens § 4 skal alle institusjoner utarbeide husordensregler, som skal sendes statsforvalter for lovlighetskontroll. I tillegg til det som er nevnt i bestemmelsen, kan husordensreglene også inneholde retningslinjer for pasienters eller brukeres filming, fotografering og lydopptak, innenfor de rettslige rammene som det er redegjort for i rundskrivet i kapittel om rettslige rammer. Det betyr at slike regler må hjemles i ansvaret for forsvarlig drift, herunder det helserettslige forsvarlighetskravet og retten til et forsvarlig arbeidsmiljø. Det må sees hen til de særlige hensyn og behov som gjør seg gjeldende innenfor psykisk helsevern blant annet med henhold til et godt tilrettelagt behandlingsmiljø. Det er viktig at reglene ikke er strengere enn nødvendig.
Hvis film, bilder eller lydopptak skal legges ut på sosiale medier eller lignende, må som utgangspunkt alle personene som kan gjenkjennes i det publiserte materialet samtykke til dette. Etter personvernregelverket er det bare personen selv som kan avgi et gyldig samtykke. Pårørende kan altså ikke gi samtykke på vegne av en myndig person som ikke er samtykkekompetent.