Samarbeid mellom barnevern og helse- og omsorgstjenester
Formålet med rundskrivet er å vise hvilke muligheter tjenestene har for å samarbeide til beste for barn og unge. Samarbeid kan bidra til en mer helhetlig tilnærming til barnets samlede behov. Rundskrivet skal bidra til et godt og fleksibelt samarbeid mellom involverte tjenesteutøvere fra barnevern og helse- og omsorgstjenester, slik at barn, unge og deres familier får de tjenestene de har behov for. Rundskrivet avklarer tjenestenes ansvar, oppgaver og plikt til å samarbeide både generelt og i enkeltsaker innenfor rammen av reglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt.
Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet samarbeider for å bidra til en helhetlig tilnærming og nødvendige helse- og omsorgstjenester til barn i barnevernet. Direktoratene arbeider sammen for at barn og unge med behov for både helsetjenester og barnevernstjenester skal få et godt og koordinert tjenestetilbud. Dette rundskrivet er ett av flere tiltak direktoratene står sammen om for å bidra til bedre samarbeid mellom tjenestene. Dette rundskrivet bør ses i sammenheng med Nasjonalt forløp for barnevern- kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus. Forløpet beskriver ansvar, oppgaver og samarbeid mellom den kommunale barnevernstjenesten, kommunal helse- og omsorgstjeneste, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for barn og unge. Forløpet gir også råd til hvordan samarbeidet kan innrettes, slik at tjenestene sammen sikrer tidlig kartlegging og utredning av barn i barnevernet.
Samarbeid mellom barnevernet og helse- og omsorgstjenester er viktig for at barn og unge med behov for flere tjenester skal få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Dette gjelder samarbeid både med kommunale helse- og omsorgstjenester, fylkeskommunal tannhelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten. For å ivareta barn og unge som både har behov for barnevernstiltak og helse- og omsorgstjenester, er det avgjørende at tjenestene samarbeider med utgangspunkt i barnets behov.
Tjenestene har ulike ansvarsområder og oppgaver. I praksis har det vist seg at det kan være utfordrende å enes om hvilke tjenester barnet eller ungdommen har behov for, og hvem som har ansvar for å tilby tjenestene. Særlig gjelder dette barn og unge som har behov for døgnbaserte tjenester. Mange steder samarbeides det bra for å gi barn og unge et helhetlig tilbud, men det er fortsatt utfordringer og behov for en innsats på området.
Med begrepet barnevern menes tjenester som ytes både på kommunalt og statlig nivå.
Med begrepet helse- og omsorgstjenester menes både kommunale helse- og omsorgstjenester, fylkeskommunale tannhelsetjenester og spesialisthelsetjenester, knyttet til psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus.
God omsorg og helse er viktig for alle barn og unge
Etter FNs barnekonvensjon skal barn og unge beskyttes mot alle former for fysisk og psykisk vold, overgrep og generell omsorgssvikt, og myndighetene skal iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, avdekke og følge opp slike forhold. Alle barn og unge har etter konvensjonen rett til et godt helsetilbud. Barnets beste er et grunnleggende prinsipp som gjelder for alle beslutninger og handlinger som berører det enkelte barn. Barns rett til liv og utvikling, samt rett til å bli hørt og medvirke, er også grunnleggende prinsipper. Det vises til barnekonvensjonen (lovdata.no) artikkel 19, 20 og 24 jf. artikkel 3, 6 og 12. FNs barnekonvensjon er gjort til norsk lov gjennom menneskerettighetsloven, se menneskerettsloven § 2 (lovdata.no). Konvensjonen skal gå foran bestemmelser i annen lovgivning ved motstrid, jf. menneskerettsloven § 3 (lovdata.no). Prinsippet om barnets beste, barnets rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, at barnets mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling, samt at barn har rett til vern om sin personlige integritet er også grunnlovsfestet i Grunnloven §104 (lovdata.no). Barneombudet har utarbeidet et verktøy for vurdering av barnets beste (barneombudet.no).
Barnevernets oppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid.
Helse- og omsorgstjenesten har ansvar for å yte de helse- og omsorgstjenester som er nødvendig, og bør ha en spesiell oppmerksomhet overfor sårbare grupper som har økt risiko for å utvikle psykiske vansker og lidelser, som barn og unge med tiltak fra barnevernet.
Forskning viser at barn som mottar hjelp fra barnevernet har høyere forekomst av psykiske vansker (PDF, ntnu.no), rusmiddelproblemer, somatiske og seksuelle helseproblemer, samt tannhelseproblemer, enn barn og unge ellers i befolkningen (Kling et al., 2016; Rueness et al., 2020; Carr et al. 2020; Hafstad, 2021; Rod et al., 2020; Bradbury-Jones et al., 2021). Barn og unge med de største belastningene har økt sykelighet og dødelighet (Rod et al., 2020).
Barn som får hjelp av barnevernet kan ha større risiko for å ha udiagnostiserte sykdommer eller udekkede fysiske og psykiske behov (Bradbury-Jones et al., 2021). De kan også ha uteblitt fra tilbudt oppfølging av helse- og omsorgstjenesten, og mange av barna kan ha økt behov for oppfølging for somatiske helseplager, psykiske vansker og lidelser, samt tannhelseplager.
En kunnskapsoppsummering fra NKVTS fra 2021 (Vedlegg 1 Kunnskapsoppsummering om helsekonsekvenser og helseeffekter) viser en tydelig sammenheng mellom opplevd vold og overgrep og psykiske helseplager. Vold, overgrep og omsorgssvikt i barndommen er forbundet med betydelige psykiske helsekonsekvenser gjennom livet. Det er imidlertid ikke noen systematikk i hvilken type mishandling som førte til spesifikke typer plager. Kunnskapsoppsummeringen viser også at det å ha opplevd vold eller overgrep i barndommen bl.a. er forbundet med mer kompliserte behandlingsforløp og dårligere behandlingsutfall.
Fysisk og seksuell vold ser ut til å kunne gi utsalg i mer konkrete fysiske tilstander som f.eks. smertetilstander, mens psykisk vold er forbundet med et bredt spekter av psykiske lidelser (Gardner et al. 2019) og (Carr et al., 2020a).
