2. Barnevernets ansvar og oppgaver

Barnevernets ansvar og oppgaver følger av barnevernsloven med tilhørende forskrifter.

Barnevernets oppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Hjelpen skal bidra til at barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår, jf. barnevernsloven § 1-1 (lovdata.no).

Barnevernet er delt mellom statlig og kommunalt nivå. Kommunene har ansvar for å utføre oppgaver som etter barnevernsloven ikke er lagt til et statlig organ, jf. barnevernsloven § 15-2 første ledd (lovdata.no).

Barnevernstjenesten har ansvar for å gi hjelp, omsorg og beskyttelse når det er nødvendig på grunn av barnets omsorgssituasjon eller atferd. Ansvaret omfatter tiltak rettet mot barnets omsorgssituasjon eller atferd, jf. barnevernsloven § 15-3 (lovdata.no). Ansvaret til barnevernstjenesten i kommunen omfatter blant annet:

• foreta undersøkelser/utredninger/kartlegginger av barnet og barnets situasjon
• gi råd og veiledning, treffe vedtak om frivillige hjelpetiltak og akuttvedtak
• forberede tvangssaker for behandling i barneverns- og helsenemnda
• iverksette og følge opp barn i tiltak, også når de bor utenfor hjemmet

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), skal bistå den kommunale barnevernstjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet. Bufetat har også ansvar for at det til enhver tid finnes et tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert fosterhjems- og institusjonstilbud, jf. barnevernsloven § 16-3 andre og tredje ledd (lovdata.no). I Oslo kommune ivaretas dette ansvaret av kommunen selv, jf. barnevernsloven § 16-6 (lovdata.no).

Barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige, jf. barnevernsloven § 1-7 (lovdata.no). Forsvarlighetskravet gjelder på alle stadier i en sak og omfatter både det statlige og det kommunale barnevernet.

Barnets rett til å bli hørt og medvirke i egen sak er et sentralt prinsipp som har stor betydning i barnevernets saksbehandling, jf. barnevernsloven § 1-4 (lovdata.no) og forskrift om barns medvirkning (lovdata.no). Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet, jf. barnevernsloven § 1-4 (lovdata.no).

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barnevernets tiltak skal være til barnets beste. Hva som er til barnets beste må avgjøres etter en konkret vurdering. Barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av barnets beste, jf. barnevernsloven § 1-3 (lovdata.no).

Frivillige hjelpetiltak er det hyppigest brukte tiltaket i barnevernet, og har som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Grunnvilkåret for å sette inn hjelpetiltak er at barnet på grunn av sin omsorgssituasjon eller atferd har et særlig behov for hjelp, jf. barnevernsloven § 3-1 (lovdata.no).

At et barn har helseutfordringer er ikke i seg selv tilstrekkelig grunnlag for å iverksette tiltak etter barnevernsloven, men at et barn for eksempel har psykiske vansker kan være et uttrykk for at barnet lever i en utfordrende omsorgssituasjon. Det finnes en rekke ulike typer hjelpetiltak og det er svært viktig å finne riktig hjelp og tiltak til den konkrete familiens utfordringer. 

Dersom barnet er utsatt for mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt, og hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig for å skape tilfredsstillende forhold for barnet, og det er nødvendig ut fra barnets situasjon, skal barnevernstjenesten reise sak for barneverns- og helsenemnda om å overta omsorgen for barnet, jf. barnevernsloven § 5-1 (lovdata.no). Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak om omsorgsovertakelse, skal det fremgå av vedtaket om barnet skal bo i et fosterhjem eller i en barnevernsinstitusjon. Nemnda kan også bestemme at barnet skal bo i en opplærings- eller behandlingsinstitusjon dersom det er nødvendig fordi barnet har nedsatt funksjonsevne, jf. barnevernsloven § 5-3 (lovdata.no).

Dersom det oppstår akutte situasjoner der barnevernstjenesten ikke kan vente på behandling i barneverns- og helsenemnda fordi det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke gjennomføres straks, kan barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten treffe akuttvedtak om omsorgsovertakelse, jf. barnevernsloven § 4-2 (lovdata.no).  

Barneverns- og helsenemnda kan treffe vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling dersom det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til undersøkelse eller behandling, jf. barnevernsloven § 3-7 (lovdata.no). Bestemmelsen kan være aktuell for å sikre nødvendig helsehjelp uten å overta omsorgen for barnet. Et av vilkårene for å treffe vedtak etter § 3-7 er at det er grunn til å tro at barnet har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade. Begrepet «alvorlig sykdom» inkluderer også alvorlige psykiske lidelser så fremt lidelsen er avhengig av behandling i psykisk helsevern.

Ungdom som har vist alvorlige atferdsvansker ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd, ved vedvarende problematisk bruk av rusmidler eller ved annen form for utpreget normløs atferd, kan plasseres i en barnevernsinstitusjon, jf. barnevernsloven §§ 6-1 og 6-2 (lovdata.no). Alternativet «annen form for utpreget normløs atferd» fanger opp atferdsvansker som er mer sammensatte, og hvor psykiske vansker kan være en del av bildet. Plassering kan skje uten samtykke etter vedtak fra barneverns- og helsenemnda, eller på grunnlag av samtykke fra  ungdommen selv. Hvis ungdommen er under 15 år, må også foreldrene samtykke.

Barnevernstjenesten har plikt til sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid, jf. barnevernsloven § 1-1 (lovdata.no).

Når barnevernstjenesten åpner en undersøkelsessak etter barnevernsloven § 2-2 (lovdata.no) skal tjenesten være oppmerksom på at barnet eller ungdommen også kan ha behov for hjelp fra andre velferdstjenester.

Det er viktig at barnevernstjenesten, når den undersøker et barns omsorgssituasjon eller atferdsvansker, også er opptatt av barnets helse. Det kan være viktig å få klargjort om barnets atferd og utvikling er en reaksjon på omsorgssvikt eller overgrep, og/eller er knyttet til helseutfordringer hos barnet. Å være oppmerksom på barnets helse er også viktig for å bidra til at barn som har behov for det, får nødvendig helsehjelp til rett tid. Hvis barnevernstjenesten i undersøkelsesfasen finner grunn til å tro at barnet har behov for helsehjelp, og barnet/foreldrene samtykker, skal barnevernstjenesten kontakte helse- og omsorgstjenesten. Det er helsetjenesten som skal utføre kartleggingen som Nasjonalt forløp- Barnevern.

Barnevernstjenesten skal også utover undersøkelsesfasen vurdere behov for å starte nasjonalt forløp for barnevern, der det er indikasjon på at barnet/ungdommen kan ha behov for helsehjelp. Hvis barnet bor i barnevernsinstitusjon eller fosterhjem, bør barnevernsinstitusjonen eller fosterhjemmet kontakte den kommunale barnevernstjenesten for å ta initiativ til å starte eller reaktivere nasjonalt forløp for barnevern ved behov.

For barn som bor sammen med foreldrene og mottar hjelpetiltak fra barnevernstjenesten, forutsetter henvisning til helsehjelp og gjennomføring av utredning/behandling at det foreligger et samtykke enten fra barnet selv eller foreldrene i henhold til reglene i helselovgivningen.

Det er viktig at barnevernstjenesten har kunnskap om regler om samtykke til helsehjelp, se omtale i kapittelet om barn og unges pasient- og brukerrettigheter.

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) kan tilby barnevernstjenesten tverrfaglig helsekartlegging dersom barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for barneverns- og helsenemnda eller nemnda har truffet vedtak om plassering utenfor hjemmet etter barnevernsloven §§ 5-1 (lovdata.no) eller 6-2 (lovdata.no), eller ved vedtak om frivillig plassering etter §§ 3-2 (lovdata.no) eller 6-1 (lovdata.no).  Dette følger av barnevernsloven § 16-3 fjerde ledd bokstav d (lovdata).

Det er også vedtatt en bestemmelse om at barnevernstjenesten skal anmode Bufetat om en slik kartlegging når barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for barneverns- og helsenemnda etter §§ 5-1 eller 6-2, eller barnevernstjenesten har fattet vedtak om frivillig plassering etter §§ 3-2 eller 6-1. Dette følger av ny § 2-6 i barnevernsloven (lovdata.no). Bestemmelsen har ikke trådt i kraft.

Tverrfaglig helsekartlegging skal bidra til å skaffe kommunal barnevernstjeneste et bedre grunnlag for å tilrettelegge omsorgen til og oppfølgingen av barn som plasseres utenfor hjemmet. Kartleggingen kan avdekke om barnet har behov for helsehjelp, og behov for andre velferdstjenester som for eksempel tilrettelegging i barnehage eller skole.

Det er utarbeidet Faglige råd (bufdir.no) for Bufetats vurdering av tilbud om tverrfaglig helsekartlegging og en Nasjonal faglig retningslinje for tverrfaglig helsekartlegging.

Barnevernstjenesten har et ansvar for å følge opp barn og foreldre etter et vedtak om hjelpetiltak, akuttvedtak, vedtak om omsorgsovertakelse og vedtak om opphold i barnevernsinstitusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker, jf. kapittel 8 i barnevernsloven. Barnevernstjenesten har både et omsorgs- og et oppfølgingsansvar for barn etter plassering utenfor hjemmet. Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan barnet utvikler seg og om det får forsvarlig omsorg, jf. §§ 8-2, 8-3 og 8-4 (lovdata.no).

Hvis barnet har behov for helse- og omsorgstjenester, enten det gjelder psykisk-, somatisk- eller tannhelsehjelp, har barnevernstjenesten ansvar for å sikre at barnet kommer i kontakt med helse- og omsorgstjenesten, slik at barnet kan få forsvarlig helse- og omsorgstjenester.

Det er ulike grunnlag for opphold utenfor hjemmet i fosterhjem eller institusjon etter barnevernsloven. Det ulike grunnlagene er:

• frivillig hjelpetiltak etter § 3-2 (lovdata.no),
• akuttvedtak etter §§ 4-2, 4-4, 4-5 (lovdata.no),
• omsorgsovertakelse etter § 5-1 (lovdata.no),
• atferdstiltak på grunn av alvorlig atferdsvansker etter §§ 6-1 og 6-2 (lovdata.no)
• atferdstiltak når det er fare for at barn utnyttes eller kan bli utnyttet til menneskehandel etter § 6-6 (lovdata.no).

I saker hvor det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, har barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet. Barnevernstjenesten har i slike tilfeller også avgjørelsesmyndighet etter andre lover. Den har blant annet rett til å samtykke til helsehjelp, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 fjerde ledd (lovdata.no), for barn under 16 år. Les mer om dette under punktet om barn og unges pasient- og brukerrettigheter.

Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet bor, utøver omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten og innenfor de rammene som barnevernstjenesten fastsetter, jf. barnevernsloven § 5-4 (lovdata.no). Selv om det er fosterhjemmet eller institusjonen som utøver omsorgen på vegne av barnevernstjenesten, er det barnevernstjenesten som har det overordnede ansvaret for at barnet får nødvendig helsehjelp, jf. barnevernsloven §§ 5-4 og 8-3 (lovdata.no).

Barn i fosterhjem

Når barn bor i fosterhjem er det fosterforeldrene som utøver den daglige omsorgen for barnet. Når fosterhjem benyttes som frivillig hjelpetiltak, utøver fosterforeldrene omsorgen på vegne av foreldrene. Når barnevernstjenesten har fattet akuttvedtak, og når barneverns- og helsenemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse, utøver fosterforeldrene omsorgen på vegne av barnevernstjenesten. Se fosterhjemsforskriften § 13 første ledd første punktum (lovdata.no).

Barnevernstjenesten kan bestemme at fosterforeldre også skal avgjøre andre spørsmål enn de spørsmål som gjelder den daglige oppfølgingen av barnet. Rammene som fastsettes må tilpasses det enkelte tilfelle. Ved frivillige opphold i fosterhjem, skal fosterforeldrene samarbeide med foreldrene om utøvelsen av omsorgen.

Hvordan fosterforeldre skal følge opp barnets helse må avklares med barnevernstjenesten. Ved frivillige opphold i fosterhjem, må slike spørsmål avklares med barnets foreldre. Les mer om fosterforeldres ansvar i saksbehandlingsrundskrivet punkt 42.8. (bufdir.no)

Fosterforeldre må ha en løpende dialog med den kommunale barnevernstjenesten når det gjelder helsemessige spørsmål for barnet, både for å avgjøre om barnet trenger helsehjelp og hvordan dette nærmere skal gjennomføres. I dialogen mellom fosterforeldre og barnevernstjenesten kan også spørsmålet om behov for døgnbasert hjelp i det psykiske helsevernet oppstå.

Barn i barnevernsinstitusjon

Når barn bor i barnevernsinstitusjon er det institusjonen som utøver den daglige omsorgen for barnet. Når institusjon benyttes som frivillig hjelpetiltak eller som et atferdstiltak, utøver institusjonen omsorgen på vegne av foreldrene. Etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse utøver institusjonen der barnet bor omsorgen på vegne av barnevernstjenesten og innenfor de rammene som barnevernstjenesten fastsetter, jf. barnevernsloven § 5-4 andre ledd (lovdata.no).

Barnevernsinstitusjonen skal gi barn som oppholder seg på institusjonen forsvarlig omsorg og behandling, jf. barnevernsloven § 10-1 (lovdata.no). Alle barnevernsinstitusjoner skal ha skriftlige rutiner som ivaretar barnets rett til nødvendig medisinsk tilsyn og behandling. Rutinene skal være tilpasset institusjonens målgruppe. Barn og unge som blir akuttplassert skal tilses av lege før inntak, snarest mulig etter inntak eller senest i løpet av inntaksdøgnet. Dette følger av forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon § 5 (lovdata.no) og kvalitets- og godkjenningsforskriften § 10 (lovdata.no). Institusjonens plikt til å sikre nødvendig helsehjelp når barn og unge er akuttplassert i institusjon er nærmere omtalt i faglig veileder for akuttarbeid (bufdir.no) i institusjoner og beredskapshjem.

Barnevernstjenesten og institusjonen skal samarbeide om å gi barnet et helhetlig og samordnet tjenestetilbud under institusjonsoppholdet, jf. oppfølgingsforskriften § 5 (lovdata.no). Barnevernstjenesten skal sørge for at institusjonen til enhver tid har den informasjonen som er nødvendig for å gi barnet forsvarlig omsorg og behandling. Dette omfatter også informasjon som er nødvendig for å ivareta barnets rett til tjenester og ytelser etter annet lov- og regelverk. Institusjonen skal holde barnevernstjenesten oppdatert om forhold av betydning for barnevernstjenestens oppfølging av barnet.

Institusjonen må derfor ha en løpende dialog med kommunal barnevernstjeneste når det gjelder helsemessige spørsmål for barnet. Dette både for å avgjøre om barnet skal henvises til helsehjelp og hvordan dette nærmere skal gjennomføres, og for å avklare hvem som har rett til å samtykke til helsehjelpen. I dialogen mellom institusjonen og barnevernstjenesten kan også spørsmålet om behov for døgnbasert hjelp i det psykiske helsevernet oppstå.

I enkeltsaker vil det være naturlig at personalet ved institusjonen inngår i det løpende samarbeidet rundt eventuell utredning og behandling i helse- og omsorgstjenesten. Det er innført helseansvarlig ved alle barneverninstitusjoner og barnevernansvarlig i psykisk helsevern for barn og unge.

Dersom barnet mottar helsehjelp fra psykisk helsevern for barn og unge (PHBU), vil også PHBU kunne gi veiledning til personalet i barnevernsinstitusjonen med hensyn til ivaretakelsen av barnets psykiske helse, på samme måte som når foreldre/fosterforeldre mottar veiledning fra PHBU når barnet bor hjemme/i fosterhjem.

Det anbefales at barnevernsinstitusjonen etablerer lokale samarbeidsavtaler og andre strukturer for samarbeid med de ulike delene av helse- og omsorgstjenesten for å avklare nærmere hvordan oppfølging av helsebehovene til barna som bor i institusjonen skal ivaretas.  Se kapittel om samarbeidsavtaler mv.

Ansvaret for tilbud til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år reguleres særskilt i barnevernsloven kapittel 11 (lovdata.no). Barnevernsloven § 11-1 første ledd gir Bufetat ansvar for å tilby opphold i et omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere. Så lenge barnet har opphold i et omsorgssenter, har Bufetat omsorgsansvaret for barnet, jf. barnevernsloven § 11-2. Dette innebærer at Bufetat er ansvarlig for at barnet får forsvarlig omsorg på omsorgssentret.

Enslige mindreårige asylsøkere som oppholder seg i omsorgssenter jf. barnevernsloven § 11-1, har ikke foreldre eller andre med foreldreansvar i landet. Statsforvalter skal oppnevne en representant for den mindreårige straks statsforvalter har blitt kjent med at den mindreårige søker asyl og befinner seg i landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar.

Representantens oppgaver er regulert i utlendingsloven § 98 d (lovdata.no), og skal blant annet ivareta oppgaver som tilkommer en verge i henhold til annen lovgivning. Representantens oppdrag opphører når den mindreårige innvilges oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og det er oppnevnt verge etter vergemålslovens bestemmelser, jf. utlendingsloven § 98 g (lovdata.no). For å ivareta de juridiske sidene av foreldreansvaret, jf. vergemålsloven § 17 annet ledd (lovdata.no), har representanten/vergen samtykkekompetanse og rett til informasjon fra helsetjenesten på lik linje med foreldre.