Optimal kirurgi krever god kartlegging basert på tilstrekkelig utredning. Ultralyd utført av kompetent lege har sentral betydning.
Røntgen thorax har ikke rutinemessig plass i primærutredningen av pasienter med carcinom i thyroidea.
CT og evt. MR av hals og CT thorax er først og fremst indisert ved fikserte svulster eller ved annen mistanke om utbredt sykdom. CT hals uten kontrast har lite verdi.
Hvis det ved differensiert thyroideacarcinom brukes jodholdige kontrastmidler (ved CT), bør det gå minst 9 uker fra jodholdig kontrast er gitt til undersøkelse eller behandling med 131-jod. Ved usikkerhet omkring jodeksponering kan det måles jodid i urin.
Ved lite differensiert carcinom og ved anaplastisk carcinom, bør stagingundersøkelse med CT hals, thorax og abdomen utføres.
Ved medullær thyroideacarcinom anbefales at omfanget av stagingundersøkelsen bestemmes i forhold til s-calcitonin.
Bruk av PET/CT er ikke standard i primærutredningen. Imidlertid har betydningen av PET/CT ved residivutredning økt i løpet av de siste årene, særlig ved metastaser fra DTC som ikke lenger tar opp jod (jod-negative metastaser) (FDG) og ved metastaserende MTC (FDG og/eller FDOPA).
Ved mistanke om innvekst i trachea og/eller øsofagus bør pasientene undersøkes med endoskopi (tracheoskopi, evt. øsofagoskopi) og evt. endoskopisk ultralyd.
Laryngoskopisk vurdering av stemmebåndene er standard før alle thyroideaoperasjoner uansett diagnose. Recurrensparese er den sikreste prodiktor for invasiv vekst, og mange med parese (2/3) har ikke subjektive stemmeforandringer.