Et minimum av blodprøver som er nødvendig ved knutediagnostikk er fri thyroxin (FT4), TSH og thyroidea peroxidase antistoff (antiTPO).
TSH er avgjørende i forhold til evt. utredning med scintigrafi og biopsi. Alle pasienter med knuter og supprimert TSH bør undersøkes med scintigrafi.
Hos pasienter der kirurgi er planlagt, bør det i tillegg tas s-calcium og s-calcitonin.
Høy s-calcitonin vil vanligvis gi grunn til endret strategi. Calcitoninmåling bør vurderes hos alle pasienter med knuter men anbefales foreløpig ikke generelt i Norge. Ved lett eller moderat forhøyet s-calcitonin kan det være aktuelt å utføre en stimulasjonstest. Ved påvist MTC bør også CEA bestemmes.
Provokasjonstest ved s-calcitonin
Tidligere var stimulasjonstester (pentagastrin eller kalsiuminfusjon) anbefalt både i utredning preoperativt og i oppfølgingen. Pentagastrin er nå vanskelig tilgjengelig. Tolkningen av stimulasjonstestene kan være vanskelig. Målemetodene for s-calcitonin er blitt bedre med lavere nedre målegrense og mindre problemer med interferens. Det er derfor usikkert om provokasjonstest kan gi bedre sensitivitet og spesifisitet enn analyse av basal s-calcitonin. Indikasjon for stimulasjonstest bør derfor vurderes av erfaren thyroideaspesialist og individuelt.