https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9694<h2 class="ms-rteElement-H2B">Det foreslås at HbA1c tas ved første svangerskapskonsultasjon for å oppdage udiagnostisert diabetes/hyperglykemi<span class="subheader">Svak anbefaling</span></h2><div class="textContainer">For å identifisere kvinner med udiagnostisert diabetes/hyperglykemi foreslås det at HbA1c tas ved første svangerskapskontroll (før 16. uke i svangerskapet) hos kvinner som oppfyller en eller flere av følgende kriteria: <ul> <li>gravide med etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika</li> <li>gravide med førstegradsslektning med diabetes (mor, far, søsken)</li> <li>før-gravid kroppsmasseindeks (KMI) over 30 kg/m2</li> </ul> ved tidligere svangerskap: <ul> <li>barn med fødselsvekt over 4500 gram</li> <li>nedsatt glukosetoleranse</li> <li>tidligere påvist svangerskapsdiabetes</li> <li>svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes (fastsittende skuldre og preeklampsi)</li> </ul> HbA1c etter svangerskapsuke 16 er uegnet. HbA1c kan ikke benyttes ved jernmangelanemi, hemolytisk anemi, kronisk malaria, større blødninger og transfusjoner. Se fanen "Praktisk".</div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#nokkelinfo-20014559">Nøkkelinformasjon</a></li><li><a href="#rasjonale-20014559" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-20014559" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="nokkelinfo-20014559" class="nokkelinfo"><div><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Fordeler og ulemper</h2><div><p><span>På tross av vesentlig bedre prognose gjennom de senere tiår, regnes pregestasjonell diabetes som høyrisikosvangerskap. Forekomsten av diabetes type 1 var 0,43% og av diabetes type 2 var 0,26 % i 2014 i følge tall fra Medisinsk fødselsregister. Forekomsten av udiagnostisert diabetes type 2 i fertil alder er høyere enn tidligere, men det foreligger ikke tall fra Norge på hvor mange som kan ha udiagnostisert diabetes tidlig i svangerskapet. Forekomsten vil variere mellom etniske grupper. HbA1c er nå etablert som diagnostisk test for diabetes i Norge. </span>I en studie fra New Zealand fant man ved rutinemessig HbA1c til alle gravide tidlig i svangerskapet at 0,2% av de testede hadde HbA1c > 6,5 %.</p> <p>Om tallene overføres til Norge, kan det indikere at også blant gravide er ca 50% av de med diabetes type 2 udiagnostisert. Det kan bety at ca 150 gravide årlig med uoppdaget diabetes type 2 kan diagnostiseres ved HbA1c i starten av svangerskapet. I tillegg kommer en vestlig større andel, anslagsvis minst 2,5 % (ca 1000-1500 gravide), med HbA1c 5,9-6,4 % som også har høy risiko for alvorlige utfall.</p> <p><strong>Fordeler:</strong></p> <p>HbA1c tidlig i svangerskapet for gruppene som er beskrevet i anbefalingen (med terskelverdi HbA1c ≥ 5,9 %) har gode testegenskaper for å finne udiagnostisert diabetes (HbA1c ≥<u> </u>6,5 %), predikere senere svangerskapsdiabetes og identifisere en gruppe kvinner med 2-4 ganger høyere komplikasjonsrater (HbA1c 5,9-6,4 %) enn andre kvinner, og der majoriteten har behov for behandling med glukosesenkende legemidler. Det er i nyere studier en viss støtte til at kvinner med HbA1c ≥ 5,9 % vil ha mer nytte av behandling igangsatt tidlig enn sent i svangerskapet, særlig for forekomst av preeklampsi. Det er grunn til å anta at dette er kvinner med høy risiko for fremtidig diabetes. Dette utgjør indirekte evidens for at det er fornuftig å finne disse kvinnene tidlig i svangerskapet. HbA1c kan tas ikke-fastende, sammen med øvrige blodprøver, prøven medfører intet ubehag for kvinnene, og er enkel å ta for fastlegene. </p> <p><strong><span>Ulemper:</span></strong></p> <p>En slik risikobasert testing vil kunne medføre noen falske negative testresultater. Samlet vurderes ulempene ved å tilby testen som små, også for dem som har en negativ test, i forhold til den potensielt store gevinsten for den relativt lille gruppen som identifiseres.  </p> </div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Kvalitet på dokumentasjonen</h2><div><p>Moderat tillit til risikoestimatene som viser 2-4 ganger høyere rater for alvorlige komplikasjoner ved HbA1c ≥ 5,9 %, men det er lav kvalitet på dokumentasjonen for at generell testing med HbA1c tidlig i svangerskapet reduserer ugunstige utfall. HbA1c ble i 2012 tatt i bruk som diagnostisk test for diabetes i Norge. Det er gjort svært lite forskning på tidlig generell testing for hyperglykemi hos gravide, men det finnes noe indirekte evidens av lav kvalitet for at dette, sammen med oppfølging og behandlingstiltak av kvinner med HbA1c ≥ 5,9 %, reduserer komplikasjonsratene. Dette er også biologisk plausibelt.</p> </div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Verdier og preferanser</h2><div><p>Et tilbud om forsterket svangerskapsomsorg ved påvist høy risiko for alvorlige svangerskapsutfall som HbA1c ≥ 5,9 % indikerer vil kunne oppleves positivt for de fleste.  </p> <p>Selve prøven innebærer ingen ulempe for kvinnen siden den kan tas samtidig med øvrige rutineprøver. Kvinnen behøver ikke være fastende. Dette er også enkelt å gjennomføre for helsepersonell.</p> <p> </p> </div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Ressurshensyn</h2><div><p>HbA1c tatt som del av rutineprøvene tidlig i svangerskapet, vil koste<strong> </strong>ca kr 130 (takst 709) pr kvinne.<br> Basert på en samlet vurdering av kunnskapsgrunnlaget var det i høringsutkastet foreslått kriterier relatert til en økende risko ved gitte alderskriterier og KMI-kriterier. Alderskriteriet for førstegangsfødende var satt til 25 år (40 år for flergangsfødende uten tidligere komplikasjoner) og KMI >25 kg/m². Basert på disse kriteriene er det estimert (MFR-statistikk) at det anslagsvis ville være 70% som oppfyller testkriteriene; hvilket utgjør 42 000 gravide. En slik tidlig test vil da utgjøre en kostnad på ca. 5,5 mill. Det anslås at ca 3 % vil kreve oppfølging basert på prøveresultaene (dvs. enten ha en uoppdaget pre-gestasjonell diabetes eller forhøyet HbA1c 5,9% -6,4%) og av disse vil ca 1% kunne følges i primærhelsetjenesten med kontroll hver 14. dag i ca 30 uker, til en kostnad på ca. 2 mill, mens de resterende 2% (ca 800 -900 kvinner per år) vil trenge ekstra oppfølging i spesialisthelsetjenesten til en samlet kostnad på ca 10 mill.<br> Samlet vil kostnadene forbundet med tidlig testing med HbA1c - <em>dersom alder og KMI-kriteriene er som i høringsutkastet</em> - og oppfølging/behandling som en konsekvens av dette, utgjøre ca 17 millioner.<br> <br> Men nå i påvente av nærmere utredning for å definere testkriteriene, vil riskokriteriene være de samme som for ikke-gravide, jmf anbefalingene om risikovurdering og test med HbA1c i Nasjonal faglig retningslinje for diabetes. I følge MFR-data utgjør de gravide som enten har kjent diabetes eller tidligere har hatt svangerskapsdiabetes (dvs de flergangsfødende) ca 1300 kvinner årlig, samt at det (i 2014) var ca 9000 gravide fra fødeland utenom Europa. Dette ville dermed utgjøre ca en fjerdedel av de estimerte kostnadene over, nærmere bestemt rundt ca 4 mill, dersom bare de generelle risikokriteriene for diabetes/hyperglykemi legges til grunn for HbA1c-testing.</p> <p>Det må i denne sammenhengen nevnes at dette utgjør bare en del av kostnadsvurderingen, da de ca 97% med normal HbA1c tidlig vil likevel testes for svangerskapsdiabetes med OGTT i uke 24-28 (se kostnader forbundet med testing med OGTT (ca. 16 mill) under Ressursbruk i anbefaling <em>Hvordan finne kvinner som har svangerskapsdiabetes og diabetes i siste halvdel av svangerskapet og umiddelbare tiltak etter diagnose</em>). Samlet sett vil tidlig og sen testing altså beløpe seg til en årlig kostnad på rundt 20 mill.<br> <br> Det er ikke gjort noen kost-nytte-analyse. Som vist over er selve kostnadene for dette tiltaket/anbefalingen relativt enkelt å få en oversikt over, mens «nytte»-effekten, dvs. kostnadene man sparer ved å forebygge og behandle uheldige utfall, er derimot svært vanskelig å estimere. Dette har særlig å gjøre med uklarheter knyttet til avgrensning mellom kort og langt perspektiv (inkludert «generasjonsperspektivet» – se mer om dette under i kapittel: <em>Bakgrunn - folkehelse- og livsløpsperspektiv på svangerskapsomsorgen</em>) og to individers helse (både mor og barn). Foreliggende forskning gir i liten grad svar på disse forhold. </p> <p>Hvis man derimot ser på kortsiktige besparelser ved å forebygge kompliserte risikofødsler (som er en konsekvens av uheldge svangerskapsutfall) har en norsk studie fra 2002 (Mathisen AB-W et al) gjort analyser over kostnader forbundet med vaginal fødsel sammenlignet med forløsning med keisersnitt hos risikofødende for 1999-2000.<br> <br> Et risikosvangerskap vil medføre tredoblede (62 000,- mot 22 000,-) og doblede (96 000,- mot 55 000,-) kostnader for henholdsvis vaginal fødsel og fødsel med keisersnitt sammenlignet med et normalt svangerskap der kvinnen ikke utvikler svangerskapsdiabetes (tall fra 2010, Stortingsmelding nr. 12). Siden tallene ved risikosvangerskap er over ti år gamle er det god grunn til å tro at spriket mellom ukomplisert og risikofødende er enda større i dag. Det er også et poeng at DRG-vektingen av kvinner med komplisert svangerskap er svært lav, og at de faktiske kostnadene er betydelig høyere enn sykehusenes aktivitetsbaserte inntekt (Mathisen AB-W, 2002). </p> <p>Basert på dette, og i en samlet vurdering antas det at ressursbruken står i forhold til gevinsten.</p> </div></section></div></div><div id="rasjonale-20014559" class="rasjonale"><p>Gravide i dag har høyere risiko for å ha uoppdaget diabetes eller hyperglykemi enn tidligere. Kvinner er eldre når de føder, har høyere KMI, og det er flere som er innvandrere med høyere risiko for svangerskapsdiabetes og diabetes type 2. <br> <br> Tidlig hyperglykemi (under grensen for diabetes) kan gi en 2-4 ganger økt risiko for preeklampsi, fastsittende skuldre, alvorlige misdannelser og perinatal død (Hughes RC et al., 2014). De fleste av disse kvinnene vil ha behov for medikamentell behandling i løpet av svangerskapet (Rowan JA et al., 2016). Det finnes holdepunkter for at tidlig behandling og livsstilsintervensjon kan redusere risikoen for komplikasjoner (Alunni ML et al., 2015; Koivusalo SB et al., 2016; Rowan JA et al., 2016).<br> <br> HbA1c tatt tidlig i svangerskapet har vist gode testegenskaper for å identifisere gravide med forhøyet risiko for alvorlige svangerskapsutfall (Hughes RC et al., 2014). </p> </div><div id="<p>Se <a href="http://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/svangerskapsdiabetes/Oversiktsalgoritme%20svangerskapsdiabetes.pdf" target="_blank">Kortfattet oversikt over diagnostikk av diabetes i svangerskapet (HbA1c), svangerskapsdiabetes (glukosebelastning) og henvisningspraksis</a><br> <br> Resultat av HbA1c dokumenteres i helsekort for gravide. HbA1c kan ikke benyttes til diagnostikk av svangerskapsdiabetes. Diagnosen svangerskapsdiabetes settes etter måling av plasmaglukose etter glukosebelastningstest i svangerskapsuke 24-28. <br> <br> HbA1c etter svangerskapsuke 16 er uegnet. For kvinner som møter til første kontroll etter uke 16 foreslås det å gjøre glukosebelastning dersom kvinnen oppfyller risikokriteria for glukosebelastning. <br> <br> <br> <strong>Vurdering av test-resultat</strong><br> HbA1c ≥6,5 % (48 mmol/mol) er diagnostisk for diabetes (uansett tidspunkt i svangerskap) og det anbefales umiddelbar henvisning til poliklinikk som behandler kvinner med diabetes i svangerskapet. Behandling av gravide med diabetes følges opp i spesialisthelsetjenesten. ​​<br> <br> <strong>HbA1c 5,9-6,4 % (41-46 mmol/mol) indikerer økt risiko for svangerskapsdiabetes.</strong> Majoriteten av disse kvinnene vil ha behov for medikamentell behandling for å oppnå behandlingsmål for plasmaglukose. Det er ønskelig at kvinnene tilbys informasjon om gunstig kost og fysisk aktivitet ved svangerskapsdiabetes (helsedirektoratet.no), samt opplæring i egenmåling. Kvinnene kan henvises til poliklinikk som behandler kvinner med diabetes i svangerskap for veiledning. Kvinnene bør tilbys glukosebelastning i svangerskapsuke 24-28.<br> <br> HbA1c <5.9 % (41 mmol/mol) tidlig i svangerskapet er normalt. Kvinnene bør tilbys glukosebelastning i uke 24-28. <br> <br> <strong>Når HbA1c ikke kan benyttes</strong></p> HbA1c kan ikke benyttes ved jernmangelanemi, hemolytisk anemi, kronisk malaria, større blødninger og transfusjoner. Enkelte hemoglobinvarianter kan føre til falske HbA1c-verdier. I disse tilfellene baseres diagnostikken på: <ul> <li>fastende venøs plasmaglukose ≥ 7,0 mmol/L, eller</li> <li>2-timers venøs plasmaglukose etter 75 g oral glukosetoleransetest ≥ 11,1 mmol/L, eller</li> <li>tilfeldig venøs plasmaglukose ≥ 11,1 mmol/L hos en person som har klassiske symptomer på hyperglykemi, eller</li> <li>hyperglykemisk krise <br> </li> </ul> " class="praktisk"><p>Se <a href="http://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/svangerskapsdiabetes/Oversiktsalgoritme%20svangerskapsdiabetes.pdf" target="_blank">Kortfattet oversikt over diagnostikk av diabetes i svangerskapet (HbA1c), svangerskapsdiabetes (glukosebelastning) og henvisningspraksis</a><br> <br> Resultat av HbA1c dokumenteres i helsekort for gravide. HbA1c kan ikke benyttes til diagnostikk av svangerskapsdiabetes. Diagnosen svangerskapsdiabetes settes etter måling av plasmaglukose etter glukosebelastningstest i svangerskapsuke 24-28. <br> <br> HbA1c etter svangerskapsuke 16 er uegnet. For kvinner som møter til første kontroll etter uke 16 foreslås det å gjøre glukosebelastning dersom kvinnen oppfyller risikokriteria for glukosebelastning. <br> <br> <br> <strong>Vurdering av test-resultat</strong><br> HbA1c ≥6,5 % (48 mmol/mol) er diagnostisk for diabetes (uansett tidspunkt i svangerskap) og det anbefales umiddelbar henvisning til poliklinikk som behandler kvinner med diabetes i svangerskapet. Behandling av gravide med diabetes følges opp i spesialisthelsetjenesten. ​​<br> <br> <strong>HbA1c 5,9-6,4 % (41-46 mmol/mol) indikerer økt risiko for svangerskapsdiabetes.</strong> Majoriteten av disse kvinnene vil ha behov for medikamentell behandling for å oppnå behandlingsmål for plasmaglukose. Det er ønskelig at kvinnene tilbys informasjon om gunstig kost og fysisk aktivitet ved svangerskapsdiabetes (helsedirektoratet.no), samt opplæring i egenmåling. Kvinnene kan henvises til poliklinikk som behandler kvinner med diabetes i svangerskap for veiledning. Kvinnene bør tilbys glukosebelastning i svangerskapsuke 24-28.<br> <br> HbA1c <5.9 % (41 mmol/mol) tidlig i svangerskapet er normalt. Kvinnene bør tilbys glukosebelastning i uke 24-28. <br> <br> <strong>Når HbA1c ikke kan benyttes</strong></p> HbA1c kan ikke benyttes ved jernmangelanemi, hemolytisk anemi, kronisk malaria, større blødninger og transfusjoner. Enkelte hemoglobinvarianter kan føre til falske HbA1c-verdier. I disse tilfellene baseres diagnostikken på: <ul> <li>fastende venøs plasmaglukose ≥ 7,0 mmol/L, eller</li> <li>2-timers venøs plasmaglukose etter 75 g oral glukosetoleransetest ≥ 11,1 mmol/L, eller</li> <li>tilfeldig venøs plasmaglukose ≥ 11,1 mmol/L hos en person som har klassiske symptomer på hyperglykemi, eller</li> <li>hyperglykemisk krise <br>  </li> </ul> </div><div id="referanser-20014559"><ul><li class="breakall"><span> [2] </span><span> Ringholm L, Mathiesen ER, Kelstrup L, Damm P </span><span> Managing type 1 diabetes mellitus in pregnancy--from planning to breastfeeding. </span><span> Nature Reviews Endocrinology </span><span> 2012 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [3] </span><span> WHO </span><span> Diagnostic Criteria and Classification of Hyperglycaemia First Detected in Pregnancy </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [4] </span><span> Balsells M, García-Patterson A, Gich I, Corcoy R </span><span> Maternal and fetal outcome in women with type 2 versus type 1 diabetes mellitus: a systematic review and metaanalysis. </span><span> JCEM (The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism) </span><span> 2009 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [5] </span><span> Balsells M, García-Patterson A, Gich I, Corcoy R </span><span> Major congenital malformations in women with gestational diabetes mellitus: a systematic review and meta-analysis. </span><span> Diabetes/Metabolism Research and Reviews </span><span> 2012 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [6] </span><span> Eidem I, Vangen S, Hanssen KF, Vollset SE, Henriksen T, Joner G, Stene LC </span><span> Perinatal and infant mortality in term and preterm births among women with type 1 diabetes. </span><span> Diabetologia </span><span> 2011 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [7] </span><span> Hughes RCE, Moore MP, Gullam JE, Mohamed K, Rowan J </span><span> An early pregnancy HbA1c ?5.9% (41 mmol/mol) is optimal for detecting diabetes and identifies women at increased risk of adverse pregnancy outcomes. </span><span> Diabetes Care </span><span> 2014 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [8] </span><span> Nielsen LR, Ekbom P, Damm P, Glümer C, Frandsen MM, Jensen DM, Mathiesen ER </span><span> HbA1c levels are significantly lower in early and late pregnancy. </span><span> Diabetes Care </span><span> 2004 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [9] </span><span> Alunni ML, Roeder HA, Moore TR, Ramos GA </span><span> First trimester gestational diabetes screening - Change in incidence and pharmacotherapy need. </span><span> Diabetes Research and Clinical Practice </span><span> 2015 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [10] </span><span> Rowan JA, Budden A, Ivanova V, Hughes RC, Sadler LC </span><span> Women with an HbA1c of 41-49 mmol/mol (5.9-6.6%): a higher risk subgroup that may benefit from early pregnancy intervention. </span><span> Diabetic Medicine </span><span> 2016 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9695<h2 class="ms-rteElement-H2B">Tilby glukosebelastning til gravide i uke 24-28 med en eller flere karakteristika (alder, etnisitet, arvelighet, kroppsmasseindeks og hendelser i tidligere svangerskap) <span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Tilby glukosebelastning i uke 24-28 til gravide som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:</p> <ul> <li>førstegangsfødende eldre enn 25 år</li> <li>etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika</li> <li>førstegradsslektninger med diabetes (mor, far, søsken)</li> <li>før-gravid kroppsmasseindeks (KMI) høyere enn 25 kg/m²</li> </ul> <p>ved tidligere svangerskap: </p> <ul> <li>alder over 40 år uten andre risikofaktorer</li> <li>barn med fødselsvekt over 4500 g</li> <li>nedsatt glukosetoleranse</li> <li>svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes (fastsittende skuldre og preeklampsi)</li> <li>tidligere påvist svangerskapsdiabetes</li> </ul> <p>Ved kjent diabetes eller svangerskapsdiabetes skal det ikke utføres glukosebelastning.</p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#nokkelinfo-20014565">Nøkkelinformasjon</a></li><li><a href="#rasjonale-20014565" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-20014565" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="nokkelinfo-20014565" class="nokkelinfo"><div><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Fordeler og ulemper</h2><div><p><strong>Fordeler med systematisk tilbud om OGTT til gravide som har forhøyet risiko for svangerskapsdiabetes</strong></p> <div>Det er usikkerhet knyttet til det å skulle kvantifisere fordeler ved OGTT til gravide som ikke har lav risiko for svangerskapsdiabetes. Ved universell testing av etnisk norske/europeiske var 10% av kvinner med svangerskapsdiabetes (basert på tall fra en mindre kohort; STORK-Groruddalen) med de nye kriteriene, under 25 år, 45% var under 30 år, og 27% av tilfellene var hos kvinner med KMI <  25 kg/m². Dette understreker at man mister mange med de “gamle” alderskriteriene for OGTT.<br> Dette underbygges også av en systematisk oversiktsartikkel og metaanalyse fra april-17 (Farrar D et al: "Risk factor screening to identify women requiring oral glucose tolerance testing to diagnose gestational diabetes: A systematic review and meta-analysis and analysis of two pregnancy cohorts". PLoS One. 2017 Apr 6;12(4)) der det anslås at man mister ca 50 % dersom kun 25 % testes (som er ca. estimat som ville testes ved bruk av de gamle kriteriene fra 2009)<br>  </div> <div>Med de foreslåtte kriteriene i høringsutkastet for å tilby OGTT, vil ca 1 av 5 av gravide fra de to største etniske minoritetsgruppene tilfredsstille de diagnostiske kriteriene for en tilstand med klart økt risiko som kan tilbys en behandling som har effekt på klinisk viktige utfall. Det antas at ca 70% av etnisk norske/europeiske vil fylle kriteriene for å tilby OGTT og at ca 1 av 10 testede vil tilfredsstille de diagnostiske kriteriene. For andre etniske minoritetsgrupper vil andelen som tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene være ca 9 - 20%. Dersom 50% ikke fanges opp ved videreføre av dagens anbefaling om OGTT kun til dem med angitte risikofaktorer, vil anslagsvis 50 av 1000 (5%) flere etnisk norske/europeiske kvinner få diagnosen og tilbud om behandling ved de foreslåtte kriteriene. For etniske minoriteter med høyere forekomst, vil den absolutte gevinsten bli tilsvarende større.</div> <p><br> <strong>Ulemper:</strong></p> <p>Selve testen (gullstandardtest for svangerskapsdiabetes) er tidkrevende (tar minst 2 timer) og kvinnen må møte fastende. Selv om det er noe ubehag forbundet med å drikke sukkerløsningen, må disse regnes som milde og forbigående. På den annen side kan ulempene for gravide som ikke får diagnostisert svangerskapsdiabetes og etterfølgende adekvat behandling (uteglemt eller falsk negativ risikofaktorsiling) være stor for dem det gjelder.</p> <p>Arbeidet ved OGTT til mange gravide vil først og fremst belaste primærhelsetjenesten. Det at flere vil bli diagnostisert og trenge behandling, vil belaste både primær- og spesialisthelsetjenesten. Ressursbruk må derfor veies opp mot antatt nytte. </p> </div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Kvalitet på dokumentasjonen</h2><div><p>Evidensen er av moderat kvallitet for at behandling av svangerskapsdiabetes påvirker pasientviktige utfall på kort sikt. Det er imidlertid ingen direkte evidens for om noen av de tre vuderte silingsalternativene i seg selv bedrer pasientviktige utfall. </p></div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Verdier og preferanser</h2><div><p>Gravide kvinner vil så langt de kan gjøre det beste for barnet de venter. Det kan være en belastning på kort sikt å få diagnosen svangerskapsdiabetes, og behandlingen kan oppleves krevende for mange (se kapittel <em>Oppsummering av behandlingsprinsippene for svangerskapsdiabetes </em>der kvinnenes erfaring med å få diagnosen svangerskapsdiabetes er omtalt under praktisk informasjon under flere anbefalinger).</p> <p>Arbeidet ved rutinemessig OGTT til de fleste gravide vil først og fremst belaste primærhelsetjenesten. Det at flere vil bli diagnostisert og trenge behandling, vil belaste både primær- og spesialisthelsetjenesten. Ressursbruk må derfor veies opp mot nytte. </p> </div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Ressurshensyn</h2><div><p>Det anslås at hver fastlege i snitt vil ha ca 12 gravide/år, men antallet kan varierere betydelig utfra listeprofilen. Fra beregninger basert på tall fra MFR (se kapittel <em>Bakgrunn - folkehelse- og livsløpsperspektiv på svangerskapsomsorgen</em>) antas det at rundt 30% er "fritatt" fra testing med OGTT. Likevel vil det bli en betydelig større andel av glukosebelastningsprøver som skal gjennomføres i primærhelsetjenesten.<br> Det er viktig å påpeke at OGTT nå i all hovedsak kun anbefales brukt for gravide, da HbA1c anbefales som primær diagnostisk test for diabetes og for å finne dem med høy risiko for diabetes i den nye nasjonale retningslinjen for diabetes for den ikke-gravide befolkningen. Det ansees derfor realistisk å finne en lokal løsning for å dekke behovet for glukosebelastning hos gravide, enten på legekontoret, helsestasjonen eller på sykehuspoliklinikk. <br> <br> OGTT vil koste ca kr 150 (takst 121a) pr kvinne; hos ca 41 000 (dvs. med anslag at ca. 30% ikke oppfyller risikokriteriene minus den lille andel som allerede følges pga tidlig forhøyet HbA1c) vil dette utgjøre ca. 5 mill. Det anslås at ca 10 % av etnisk norsk/vestlige vil få diagnosen svangerskapsdiabetes og av disse vil ca 80% kunne følges i primærhelsetjenesten med kontroll hver 14. dag i de resterende 10-12 ukene av svangerskapet, til en kostnad på ca. 6 mill, mens de resterende 20% (ca 900 kvinner per år) vil trenge ekstra oppfølging i spesialisthelsetjenesten til en samlet kostnad på ca 4 mill. Samlet vil kostnadene forbundet med glukosebelastning for diagnostikk av svangerskapsdiabetes og oppfølging/behandling som en konsekvens av dette, utgjøre ca 16 millioner.<br> <br> Samlet sett, med de kostnader forbundet med tidlig HbA1c (ca 4 mill - se under Ressurser i anbefaling <em>Tilby test med HbA1c til gravide med risikofaktorer ved første svangerskapskontroll</em>), vil kostnader knyttet til både tidlig og sen diagnostikk anslås å ligge på rundt 20 millioner årlig. <br>  </p> <p>Det er ikke gjort kost-nytte-analyser. Som vist over er selve kostnadene for tiltaket/anbefalingen relativt enkelt å få en oversikt over, mens «nytte»-effekten, dvs. kostnadene man sparer ved å forebygge og behandle uheldige utfall, er vanskelig å estimere. Dette har særlig å gjøre med uklarheter knyttet til avgrensning mellom kort og langt perspektiv (inkludert «generasjonsperspektivet» – se mer om dette under kapittel <em>Bakgrunn - folkehelse- og livsløpsperspektiv på svangerskapsomsorgen</em>) og to individers helse (både mor og barn). Foreliggende forskning gir i liten grad svar på disse forhold. </p> <p>Hvis man derimot ser på kortsiktige besparelser ved å forebygge kompliserte risikofødsler (som er en konsekvens av uheldge svangerskapsutfall) har en norsk studie fra 2002 (Mathisen AB-W et al) gjort analyser over kostnader forbundet med vaginal fødsel sammenlignet med forløsning med keisersnitt hos risikofødende for 1999-2000.<br> <br> Et risikosvangerskap vil medføre tredoblede (62 000,- mot 22 000,-) og doblede (96 000,- mot 55 000,-) kostnader for henholdsvis vaginal fødsel og fødsel med keisersnitt sammenlignet med et normalt svangerskap der kvinnen ikke utvikler svangerskapsdiabetes (tall fra 2010, Stortingsmelding nr. 12). Siden tallene ved risikosvangerskap er over ti år gamle er det god grunn til å tro at spriket mellom ukomplisert og risikofødende er enda større i dag. Det er også et poeng at DRG-vektingen av kvinner med komplisert svangerskap er svært lav, og at de faktiske kostnadene er betydelig høyere enn sykehusenes aktivitetsbaserte inntekt (Mathisen AB-W, 2002). </p> <p>Basert på dette, og etter en samlet vurdering antas ressursbruken å stå i forhold til gevinsten.</p> </div></section></div></div><div id="rasjonale-20014565" class="rasjonale"><p>​Nyere studier viser at tidligere risikokriteria for glukosebelastning gjør at om lag 50 prosent av gravide med svangerskapsdiabetes ikke oppdages (Farrar D. et al., 2017; Jenum AK et al., 2012; Lamberg S. et al., 2012).<br> <br> De nye diagnostiske kriteriene vil identifisere gravide som har størst utbytte av behandling. Det vil si gravide som har en doblet risiko for ugunstige utfall for mor og barn, som høy fødselsvekt, prematur fødsel, fastsittende skuldre, hyperbilirubinemi og neonatal hypoglykemi og for keisersnitt og preeklampsi (Kundi T. et al., 2014; Hartling L et al., 2014; Ryan EA. et al., 2011). Ved å gi gravide tilpassede kostholdsråd og opplæring i glukosemåling, samt råd om fysisk aktivitet kan risikoen for disse uheldige utfallene reduseres (Hartling L et al., 2014).</p> </div><div id="Se <a href="http://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/svangerskapsdiabetes/Oversiktsalgoritme%20svangerskapsdiabetes.pdf" target="_blank">Flytdiagram for diagnostikk av diabetes i svangerskapet (HbA1c), svangerskapsdiabetes (glukosebelastning) og henvisningspraksis</a><br> <br> <strong>Vurdering av test-resultat</strong><br> Svangerskapsdiabetes er en utilstrekkelig økning i insulinproduksjonen under graviditet og hvor glukoseverdiene (fastende og/eller 2-timers verdi) ligger mellom de normale og de som gjør at hun har diabetes i svangerskapet.<br> <br> Diagnosen svangerskapsdiabetes stilles ved (uansett tidspunkt i svangerskapet): <ul> <li>fastende plasma-glukose: 5,3-6,9 mmol/l, eller</li> <li>2 timers plasma-glukose: 9,0-11,0 mmol/l </li> <li>kvinner med svangerskapsdiabetes bør ved diagnosetidspunkt tilbys informasjon, kostråd og opplæring i egenmåling av blodsukker.</li> </ul> <br> Diabetes i svangerskapet foreligger ved (uansett tidspunkt i svangerskapet): <ul> <li>fastende plasma-glukose ≥ 7,0 mmol/l,</li> <li>eller 2 timers verdi ≥ 11,1 mmol/l</li> </ul> <br> Det anbefales at kvinner med diabetes i svangerskapet henvises umiddelbart til poliklinikk som behandler kvinner med diabetes i svangerskap.<br> <br> Dersom lokal fastende glukose er 7,5 mmol/l eller høyere, dropp glukosebelastningen og henvis sykehus. Kvinnen har diabetes i svangerskap.<br> <br> Kvinner med fastende plasmaglukose <5,3 mmol/l og 2-timers plasma-glukose <9,0 mmol/l etter utført glukosebelastning i uke 24 - 28 har ikke svangerskapsdiabetes og trenger ikke ny glukosebelastning. Diagnostikk av svangerskapsdiabetes baserer seg ikke lenger på å måle glukose i urinen, men mange urinstiks gir automatisk svar på glukosuri. Påvist glukosuri med stiks hos kvinner som har fulgt anbefalingen for kontroll med HbA1c og glukosebelastning, skal ikke vektlegges. Hos kvinner med gjentatt glukosuri og hvor anbefalingen ikke er fulgt, kan det være aktuelt å måle blodsukker før og etter måltid, eventuelt rådføre seg med spesialisthelsetjenesten.<br> <br> HbA1c kan ikke brukes til å diagnostisere svangerskapsdiabetes. Resultatet av glukosebelastningen dokumenteres i helsekort for gravide.<br> <br> <strong>Når bør undersøkelsen med glukosebelastning utsettes?</strong><br> Glukosebelastningen utføres etter 8-14 timers faste.<br> <br> Undersøkelsen utsettelse ved: <ul> <li>akutt sykdom/sykdomsfølelse</li> <li>Celeston Chronodose siste 14 dager eller annen akutt behandling med steroider</li> <li>kroppstemperatur over 38°C</li> <li>kvalme som tilsier at belastningen ikke er mulig å gjennomføre</li> <li>hos fedmeopererte erstattes glukosebelastningen med egenmålinger av glukose</li> </ul> <p> </p> " class="praktisk">Se <a href="http://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/svangerskapsdiabetes/Oversiktsalgoritme%20svangerskapsdiabetes.pdf" target="_blank">Flytdiagram for diagnostikk av diabetes i svangerskapet (HbA1c), svangerskapsdiabetes (glukosebelastning) og henvisningspraksis</a><br> <br> <strong>Vurdering av test-resultat</strong><br> Svangerskapsdiabetes er en utilstrekkelig økning i insulinproduksjonen under graviditet og hvor glukoseverdiene (fastende og/eller 2-timers verdi) ligger mellom de normale og de som gjør at hun har diabetes i svangerskapet.<br> <br> Diagnosen svangerskapsdiabetes stilles ved (uansett tidspunkt i svangerskapet):  <ul> <li>fastende plasma-glukose: 5,3-6,9 mmol/l, eller</li> <li>2 timers plasma-glukose: 9,0-11,0 mmol/l </li> <li>kvinner med svangerskapsdiabetes bør ved diagnosetidspunkt tilbys informasjon, kostråd og opplæring i egenmåling av blodsukker.</li> </ul> <br> Diabetes i svangerskapet foreligger ved (uansett tidspunkt i svangerskapet): <ul> <li>fastende plasma-glukose ≥ 7,0 mmol/l,</li> <li>eller 2 timers verdi ≥ 11,1 mmol/l</li> </ul> <br> Det anbefales at kvinner med diabetes i svangerskapet henvises umiddelbart til poliklinikk som behandler kvinner med diabetes i svangerskap.<br> <br> Dersom lokal fastende glukose er 7,5 mmol/l eller høyere, dropp glukosebelastningen og henvis sykehus. Kvinnen har diabetes i svangerskap.<br> <br> Kvinner med fastende plasmaglukose <5,3 mmol/l og 2-timers plasma-glukose <9,0 mmol/l etter utført glukosebelastning i uke 24 - 28 har ikke svangerskapsdiabetes og trenger ikke ny glukosebelastning. Diagnostikk av svangerskapsdiabetes baserer seg ikke lenger på å måle glukose i urinen, men mange urinstiks gir automatisk svar på glukosuri. Påvist glukosuri med stiks hos kvinner som har fulgt anbefalingen for kontroll med HbA1c og glukosebelastning, skal ikke vektlegges. Hos kvinner med gjentatt glukosuri og hvor anbefalingen ikke er fulgt, kan det være aktuelt å måle blodsukker før og etter måltid, eventuelt rådføre seg med spesialisthelsetjenesten.<br> <br> HbA1c kan ikke brukes til å diagnostisere svangerskapsdiabetes. Resultatet av glukosebelastningen dokumenteres i helsekort for gravide.<br> <br> <strong>Når bør undersøkelsen med glukosebelastning utsettes?</strong><br> Glukosebelastningen utføres etter 8-14 timers faste.<br> <br> Undersøkelsen utsettelse ved: <ul> <li>akutt sykdom/sykdomsfølelse</li> <li>Celeston Chronodose siste 14 dager eller annen akutt behandling med steroider</li> <li>kroppstemperatur over 38°C</li> <li>kvalme som tilsier at belastningen ikke er mulig å gjennomføre</li> <li>hos fedmeopererte erstattes glukosebelastningen med egenmålinger av glukose</li> </ul> <p> </p> </div><div id="referanser-20014565"><ul><li class="breakall"><span> [1] </span><span> Lamberg S, Raitanen J, Rissanen P, Luoto R </span><span> Prevalence and regional differences of gestational diabetes mellitus and oral glucose tolerance tests in Finland. </span><span> European journal of public health </span><span> 2012 </span><span> 22 </span><span> 2 </span><span> 278-80 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [3] </span><span> WHO </span><span> Diagnostic Criteria and Classification of Hyperglycaemia First Detected in Pregnancy </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [11] </span><span> Metzger BE, Lowe LP, Dyer AR, Trimble ER, Chaovarindr U, Coustan DR, Hadden DR, McCance DR, Hod M, McIntyre HD, Oats JJN, Persson B, Rogers MS, Sacks DA </span><span> Hyperglycemia and adverse pregnancy outcomes. </span><span> NEJM (The New England Journal of Medicine) </span><span> 2008 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [12] </span><span> Griffin ME, Coffey M, Johnson H, Scanlon P, Foley M, Stronge J, O'Meara NM, Firth RG </span><span> Universal vs. risk factor-based screening for gestational diabetes mellitus: detection rates, gestation at diagnosis and outcome. </span><span> Diabetic Medicine </span><span> 2000 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [13] </span><span> Metzger BE, Gabbe SG, Persson B, Buchanan TA, Catalano PA, Damm P, Dyer AR, Leiva AD, Hod M, Kitzmiler JL, Lowe LP, McIntyre HD, Oats JJN, Omori Y, Schmidt MI </span><span> International association of diabetes and pregnancy study groups recommendations on the diagnosis and classification of hyperglycemia in pregnancy. </span><span> Diabetes Care </span><span> 2010 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [14] </span><span> Ryan EA </span><span> Diagnosing gestational diabetes. </span><span> Diabetologia </span><span> 2011 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [15] </span><span> Cundy T, Ackermann E, Ryan EA </span><span> Gestational diabetes: new criteria may triple the prevalence but effect on outcomes is unclear. </span><span> BMJ (British Medical Journal) </span><span> 2014 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [16] </span><span> Hartling L, Dryden DM, Guthrie A, Muise M, Vandermeer B, Donovan L </span><span> Diagnostic thresholds for gestational diabetes and their impact on pregnancy outcomes: a systematic review. </span><span> Diabetic Medicine </span><span> 2014 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [17] </span><span> Tieu J, McPhee AJ, Crowther CA, Middleton P </span><span> Screening and subsequent management for gestational diabetes for improving maternal and infant health. </span><span> Cochrane Database for Systematic Reviews </span><span> 2014 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [18] </span><span> Donovan L, Hartling L, Muise M, Guthrie A, Vandermeer B, Dryden DM </span><span> Screening tests for gestational diabetes: a systematic review for the U.S. Preventive Services Task Force. </span><span> Annals of Internal Medicine </span><span> 2013 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [20] </span><span> Jenum AK, Mørkrid K, Sletner L, Vangen S, Vange S, Torper JL, Nakstad B, Voldner N, Rognerud-Jensen OH, Berntsen S, Mosdøl A, Skrivarhaug T, Vårdal MH, Holme I, Yajnik CS, Birkeland KI </span><span> Impact of ethnicity on gestational diabetes identified with the WHO and the modified International Association of Diabetes and Pregnancy Study Groups criteria: a population-based cohort study. </span><span> European journal of endocrinology / European Federation of Endocrine Societies </span><span> 2012 </span><span> 166 </span><span> 2 </span><span> 317-24 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [23] </span><span> Hartling L, Dryden DM, Guthrie A, Muise M, Vandermeer B, Donovan L </span><span> Benefits and harms of treating gestational diabetes mellitus: a systematic review and meta-analysis for the U.S. Preventive Services Task Force and the National Institutes of Health Office of Medical Applications of Research. </span><span> Annals of Internal Medicine </span><span> 2013 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [24] </span><span> Horvath K, Koch K, Jeitler K, Matyas E, Bender R, Bastian H, Lange S, Siebenhofer A </span><span> Effects of treatment in women with gestational diabetes mellitus: systematic review and meta-analysis. </span><span> BMJ (British Medical Journal) </span><span> 2010 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [25] </span><span> Falavigna M, Schmidt MI, Trujillo J, Alves LF, Wendland ER, Torloni MR, Colagiuri S, Duncan BB </span><span> Effectiveness of gestational diabetes treatment: a systematic review with quality of evidence assessment. </span><span> Diabetes Research and Clinical Practice </span><span> 2012 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [29] </span><span> Crowther CA, Hiller JE, Moss JR, McPhee AJ, Jeffries WS, Robinson JS </span><span> Linn: slett! Effect of treatment of gestational diabetes mellitus on pregnancy outcomes. </span><span> NEJM (The New England Journal of Medicine) </span><span> 2005 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [30] </span><span> Landon MB, Spong CY, Thom E, Carpenter MW, Ramin SM, Casey B, Wapner RJ, Varner MW, Rouse DJ, Thorp JM, Sciscione A, Catalano P, Harper M, Saade G, Lain KY, Sorokin Y, Peaceman AM, Tolosa JE, Anderson GB </span><span> A multicenter, randomized trial of treatment for mild gestational diabetes. </span><span> NEJM (The New England Journal of Medicine) </span><span> 2005 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li></ul></div></div></div>

 

 

Oversiktsalgoritme for diagnostikk og oppfølging av svangerskapsdiabetes (PDF)

Prinsipper og definisjoner for svangerskapsdiabetes og diabetes i svangerskapet

  • Gravide kan ha svangerskapsdiabetes ved normal kroppsmasseindeks (KMI) og i ung alder
  • Diagnostikk av svangerskapsdiabetes må baseres på glukosebelastning
  • Kvinner med udiagnostisert diabetes bør identifiseres ved første svangerskapskontroll med HbA1c. 

Definisjoner
Hyperglykemi i 1. trimester (ikke diabetes) 
Diabetes i svangerskapet   
Diabetes oppdaget i svangerskapet 
Svangerskapsdiabetes
  • HbA1c 5,9-6,4% (41 - 46 mmol/mol)
    i første trimester
  • Henvis kvinnen til spesialisthelsetjenesten
  • Kjent pregestasjonell diabetes
  • Henvis kvinnen til spesialisthelsetjenesten
  • HbA1c ≥ 6,5 % (48 mmol/mol) 
    eller
    fastende plasmaglukose
    ≥ 7,0 mmol/l,
    eller
    2-timers verdi etter glukosebelastning 
    ≥ 11,1 mmol/l
  • Henvis kvinnen til spesialisthelsetjenesten
  • Fastende plasmaglukose:
    ≥ 5,3-6,9 mmol/l,
    eller
    2-timers verdi etter glukosebelastning: 
    ≥ 9,0-11,0 mmol/l 
  • Oppfølging av fastlege, jordmor eller annet helsepersonell med egnet kompetanse


I de første ukene av svangerskapet faller glukosenivået forbigående både hos friske kvinner og kvinner med pregestasjonell diabetes, men øker så gjennom 2. trimester.

Hva er svangerskapsdiabetes?
Svangerskapsdiabetes har vært definert som hyperglykemi som oppstår eller diagnostiseres under svangerskapet. Tilstanden ble først beskrevet i 1930-årene, men fikk mer oppmerksomhet fra begynnelsen av 1960-årene. Den skyldes vanligvis en kombinasjon av insulinresistens og redusert evne til økt insulinproduksjon fra betacellene i pankreas. I 2. trimester starter den fysiologiske økningen i insulinresistens. I siste halvdel av svangerskapet er insulinresistensen 40-60 % høyere enn utgangsverdien hos alle gravide. Dette tilskrives hovedsakelig virkninger av hormoner fra placenta, og antas å være en gunstig fysiologisk endring for å sikre fosteret nok næringsstoffer også i situasjoner med mangelfullt næringsinntak hos mor. Overvektige kvinner vil ha økt insulinresistens allerede før svangerskapet, og blir tilsvarende mer insulinresistente i løpet av svangerskapet. Insulinresistensen varierer også mellom etniske grupper. Kvinner som ikke kan øke insulinutskillelsen nok som svar på de økte behov i svangerskapet, vil kunne få en økning i glukosenivået til over de diagnostiske grenser for svangerskapsdiabetes. Hyperglykemien normaliseres vanligvis rett etter fødselen. Men kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, har en betydelig økt risiko for å få diabetes allerede i de første årene etter svangerskapet (Bellamy L, 2009), se kapittel Postpartum oppfølging av kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes. Svangerskapsdiabetes medfører en økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet for mor og barn og er også assosiert med negative helseutfall for begge på lengre sikt. Behandling for å normalisere glukosenivået reduserer klinisk viktige svangerskaps- og fødselskomplikasjoner for mor og barn (Hartling L, 2013), se kapittel Sammensatt behandling for svangerskapsdiabetes - overordnede prinsipper. 

Hos noen foreligger imidlertid en udiagnostisert pre-gestasjonell diabetes, som først oppdages i svangerskapet. Pregestasjonell diabetes type 1 og type 2 medfører en betydelig økt risiko for komplikasjoner for mor og barn (Eidem I, 2011, Balsells M, 2009). Derfor bør en udiagnostisert diabetes (vanligvis type 2) helst oppdages før graviditet planlegges, men i alle fall så tidlig som mulig i svangerskapet (se kapittel Diagnostikk og oppfølging av hyperglykemi tidlig i svangerskapet). Denne hyperglykemien går ikke over etter fødselen. Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, bør derfor tilbys oppfølging etter fødselen, ikke minst med tanke på eventuelle etterfølgende svangerskap. Risikoen for misdannelser hos barnet er primært assosiert med betydelig hyperglykemi ved konsepsjonstidspunkt og de første ukene i svangerskapet (Ringholm L, 2012). 

Det er enighet om at forekomsten av svangerskapsdiabetes er økende i de fleste land, selv om en bruker ulike diagnostiske kriterier. Forklaringen er økningen i fedme hos kvinner i fertil alder, og økende alder hos mor ved første svangerskap. Migrasjon av grupper med høyere risiko for svangerskapsdiabetes og diabetes type 2, bidrar også til økende forekomst i Norge og andre europeiske land.

Hva er risikofaktorer for svangerskapsdiabetes?
Gravide med en av følgende karakteristika har økt risiko for svangerskapsdiabetes, og risikoen øker når flere faktorer er til stede: (Fra Up to Date mars 2014: Screening for and diagnosis of diabetes mellitus during pregnancy, Donald R Coustan, Lois Jovanovic, David M Nathan, Michael F Greene).

  • Diabetes i familien, spesielt hos førstegradsslektninger
  • Tidligere svangerskapsdiabetes eller nedsatt glukosetoleranse før svangerskapet
  • Etnisk opprinnelse fra land der prevalensen av diabetes type 2 er høy (Asia (spesielt Sør-Asia), Midt-Østen, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika (opprinnelse fra andre land enn Europa)
  • Høy KMI før svangerskapet (KMI >30 kg/m²), stor vektøkning i yngre voksen alder, mellom svangerskap, og stor vektøkning i svangerskapet
  • Mors alder > 25 år
  • Tidligere makrosomt barn (> 4 100 g)
  • Tidligere barn med misdannelse eller uforklart perinatalt dødsfall
  • Mors egen fødselsevekt lav eller høy (<2,7 kg eller > 4,1 kg)
  • Glukosuri tidlig i svangerskapet
  • Medisinske tilstander som er assosiert med høy risiko for diabetes, som polycystic ovariesyndrome (PCOS), bruk av glucocorticoider, hypertensjon og det metabolske syndrom


Ikke bare mors metabolske tilstand før hun blir gravid, men også hennes livshistorie og levekår i oppveksten, har betydning for om hun får svangerskapsdiabetes. Det har lenge vært uavklart hvor mye av de ugunstige helsekonsekvensene ved svangerskapsdiabetes som skyldes hyperglykemien i seg selv, og hvor mye som skyldes fedme. Det er nå vist at begge er selvstendige risikofaktorer for preeklampsi og høy fødselsvekt (makrosomi/large for gestational age (LGA)), men at effekten ved å ha begge er additiv (Catalano P, 2012), se kapittel Råd om mål for vektøkning til alle og ekstra oppfølging av kvinner med høy KMI. Fedme er også en sterk risikofaktor for dødfødsel og perinatal mortalitet (Aune D, 2014). Men ny kunnskap viser at når alle tilbys glukosebelastning i uke 24-28 har overraskende mange svangerskapsdiabetes ved normal KMI og i ung alder (25-30 år). Det er med andre ord vanskeligere enn tidligere antatt å forutse hvem som faktisk får svangerskapsdiabetes. Selve svangerskapet kan ses på som en test på kvinnens evne til å kompensere for den fysiologiske insulinresistensen, med andre ord en indirekte test på betacellefunksjonen.