https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=10132<h2 class="ms-rteElement-H2B">Opplysningsplikt: Helsepersonell skal melde fra til barnevernet når vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt<span class="subheader">Krav i lov eller forskrift</span></h2><div class="textContainer"><strong>Helsepersonell skal, uten hinder av taushetsplikt, og på eget initiativ umiddelbart melde fra til barneverntjenesten:</strong> <ul> <li>når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt</li> <li>når det er grunn til å tro at et barn har livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring</li> <li>når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd</li> <li>når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel</li> </ul> <br> Helsepersonellet kan ikke selv velge mellom å gi opplysninger eller ikke dersom vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt. <br> <br> Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet står i helsepersonelloven § 33.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[15] Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV-1999-07-02-64. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64" data-pmid="" data-ref-id="151563" data-url="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64">[15]</cite></span> Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsepersonelloven-med-kommentarer/seksjon?Tittel=kapittel-6-opplysningsplikt-mv-11473#%c2%a7-33.-opplysningsplikt-til-barnevernet">Helsedirektoratets rundskriv Helsepersonelloven med kommentarer</a> for mer informasjon om lovbestemmelsen og vilkårene for opplysningsplikten.  <p> </p> <h3>Mer om opplysningsplikten</h3> <ul> <li>Plikten til å melde fra til barnevernet går foran taushetsplikten.<strong> </strong>Selv om det i ettertid skulle vise seg at barnets situasjon var mindre alvorlig enn antatt, har ikke helsepersonellet brutt taushetsplikten ved å ha meldt fra til barnevernet.</li> <li>​Opplysningsplikten er en selvstendig plikt for hvert enkelt helsepersonell. I situasjoner hvor flere personer får samme eller ulik kunnskap om alvorlige forhold som tilsier en melding til barnevernet, har hver enkelt en selvstendig plikt til å melde fra til barnevernet.</li> <li>Terskelen skal være lav for å melde fra til barnevernet. Det kreves ikke at helsepersonell har sikker kunnskap om forholdene som utløser bekymring, men det må foreligge mer enn en vag mistanke.</li> <li>Helsepersonellet skal ikke undersøke hjemmesituasjonen eller andre forhold nøyere før de melder fra til barnevernet. Helsepersonell skal ikke foreta en barnevernfaglig vurdering av situasjonen. Dette er barnevernets oppgaver. </li> </ul>   <h3>Helsepersonellet skal sende bekymringsmelding til barnevernet basert på en samlet vurdering</h3> <strong>Relevante momenter i en slik vurdering bør være: </strong> <ul> <li>barnets og foreldrenes atferd</li> <li>kommunikasjon og samspill mellom barn og foreldre</li> <li>fysiske og/eller psykiske tegn</li> <li>andre forhold som du vanligvis ikke ser</li> </ul>   <h3>Opplysningsplikt etter pålegg fra barneverntjenesten</h3> <p>Helsepersonell kan bli pålagt å gi nødvendig informasjon til barneverntjenesten i samsvar med barnevernloven § 6-5, jf. helsepersonelloven § 33 tredje ledd.<br> <br> For mer informasjon, se rundskrivet <a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/helsepersonells-plikt-og-rett-til-a-gi-opplysninger-til-barneverntjenesten-politiet-og-sosialtjenesten-ved-mistanke-om-alvorlig-omsorgssvikt-av-barn">Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt av barn</a>.</p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-20014753" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="Se mer om tegn som kan gi grunnlag for bekymring i anbefalingene: <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helsestasjon-05-ar-3952#helsestasjonsprogrammet:-alle-barn-0–5-år-bør-få-tilbud-om-regelmessige-konsultasjoner-på-helsestasjonensterk-anbefaling">Samspill i Helsestasjon 0-5 år</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helsestasjon-05-ar-3952#vold,-overgrep-og-omsorgssvikt:-helsestasjonen-skal-bidra-til-å-avverge-og-avdekke-vold,-overgrep-og-omsorgssviktkrav-i-lov-eller-forskrift">Vold, overgrep og omsorgssvikt i Helsestasjon 0-5 år</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=vold-overgrep-og-omsorgssvikt-10336#lett-avkledd:-eleven-bør-være-lett-avkledd-under-den-somatiske-delen-av-skolestartundersøkelsensterk-anbefaling">Lett avkledd i Skolehelsetjenesten</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=vold-overgrep-og-omsorgssvikt-10336#vold,-overgrep-og-omsorgssvikt-1.-trinn:-vold,-overgrep-og-omsorgssvikt-bør-være-et-tema-i-skolestartundersøkelsesterk-anbefaling">Vold, overgrep og omsorgssvikt 1. trinn i Skolehelsetjenesten</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=vold-overgrep-og-omsorgssvikt-10336#vold,-overgrep-og-omsorgssvikt-8.-trinn:-vold,-overgrep-og-omsorgssvikt-bør-tas-opp-i-helsesamtalen-på-8.-trinnsterk-anbefaling">Vold, overgrep og omsorgssvikt 8. trinn i Skolehelsetjenesten</a></li> </ul> " class="praktisk">Se mer om tegn som kan gi grunnlag for bekymring i anbefalingene: <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helsestasjon-05-ar-3952#helsestasjonsprogrammet:-alle-barn-0%e2%80%935-%c3%a5r-b%c3%b8r-f%c3%a5-tilbud-om-regelmessige-konsultasjoner-p%c3%a5-helsestasjonensterk-anbefaling">Samspill i Helsestasjon 0-5 år</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helsestasjon-05-ar-3952#vold%2c-overgrep-og-omsorgssvikt:-helsestasjonen-skal-bidra-til-%c3%a5-avverge-og-avdekke-vold%2c-overgrep-og-omsorgssviktkrav-i-lov-eller-forskrift">Vold, overgrep og omsorgssvikt i Helsestasjon 0-5 år</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=vold-overgrep-og-omsorgssvikt-10336#lett-avkledd:-eleven-b%c3%b8r-v%c3%a6re-lett-avkledd-under-den-somatiske-delen-av-skolestartunders%c3%b8kelsensterk-anbefaling">Lett avkledd i Skolehelsetjenesten</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=vold-overgrep-og-omsorgssvikt-10336#vold%2c-overgrep-og-omsorgssvikt-1.-trinn:-vold%2c-overgrep-og-omsorgssvikt-b%c3%b8r-v%c3%a6re-et-tema-i-skolestartunders%c3%b8kelsesterk-anbefaling">Vold, overgrep og omsorgssvikt 1. trinn i Skolehelsetjenesten</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=vold-overgrep-og-omsorgssvikt-10336#vold%2c-overgrep-og-omsorgssvikt-8.-trinn:-vold%2c-overgrep-og-omsorgssvikt-b%c3%b8r-tas-opp-i-helsesamtalen-p%c3%a5-8.-trinnsterk-anbefaling">Vold, overgrep og omsorgssvikt 8. trinn i Skolehelsetjenesten</a></li> </ul> </div><div id="referanser-20014753"><ul><li class="breakall"><span> [15] </span><span> </span><span> Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV-1999-07-02-64 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64"> https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 </a></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=10133<h2 class="ms-rteElement-H2B">Hvordan melde fra: Helsepersonell skal selv vurdere hvilke opplysninger som skal inngå i en bekymringsmelding<span class="subheader">Krav i lov eller forskrift</span></h2><div class="textContainer">Helsepersonellet må selv vurdere hvilke opplysninger det er relevant å gi for at barnevernet skal kunne ivareta sine oppgaver.<br> <br> <strong>Momenter som bør inngå i bekymringsmeldingen:</strong> <ul> <li>Bakgrunn for din kjennskap til familien</li> <li>Hvilken kontakt du har hatt med familien</li> <li>Beskrivelse av hva som gjør deg bekymret, så konkret og beskrivende som mulig</li> <li>Hvilke andre instanser familien har kontakt med</li> <li>Om du har forsøkt/tilbudt veiledning/hjelp, om familien har ønsket dette og hvordan de eventuelt har gjort seg nytte av hjelpen</li> <li>Opplysninger til barneverntjenesten skal som hovedregel gis skriftlig. Unntaket er dersom det er akutt fare for barnets liv og helse</li> </ul> <br> <strong>Huskeliste ved utforming av bekymringsmelding</strong> <ul> <li>Melding skal sendes umiddelbart etter at det er konstatert funn som gir grunn til bekymring</li> <li>Hvert enkelt helsepersonell har plikt til å melde selv om andre har samme kunnskap eller bekymringsmeldinger er sendt tidligere. Meldeplikten er et selvstendig ansvar</li> <li>Ved usikkerhet, kan du drøfte saken med barnevernstjenesten i din kommune uten at barnets/ungdommens navn oppgis</li> <li>Foreldre skal ikke informeres dersom det kan medføre fare eller ulemper for barnet/ungdommen</li> <li>Ring gjerne barnevernet og informér om at du sender melding. Flere kommuner har utarbeidet egne maler for melding om bekymring. Se <a href="https://www.bufdir.no/Barnevern/Melde_fra_til_barnevernet/">hjemmesidene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</a> for mer informasjon, og se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-samhandling-og-samarbeid-5871#barnevernet:-helsestasjon%2c-skolehelsetjenesten-og-helsestasjon-for-ungdom-skal-ha-et-systematisk-samarbeid-med-barnevernetkrav-i-lov-eller-forskrift">anbefalingen Barnevernet</a></li> </ul> <br> Bekymringsmeldinger skal dokumenteres og journalføres, jf. journalforskriften § 8.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[34] Forskrift om pasientjournal. FOR-2000-12-21-1385. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-21-1385" data-pmid="" data-ref-id="151585" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-21-1385">[34]</cite></span><br>  </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-20014754" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="<h3>Når skal barnet/ungdommen og foreldrene informeres?</h3> Når det foreligger opplysningsplikt, skal opplysninger utleveres til barnevernet uavhengig av<br> barnets/ungdommens/foreldrenes/andre pårørendes vilje. Så langt det er mulig og ikke i strid med formålet med bestemmelsen - å avhjelpe en situasjon som kan medføre skade for barnet, bør helsepersonellet informere barnet/ungdommen, og/eller den eller de med foreldreansvaret, før opplysninger videreformidles.<br> <br> I alvorlige situasjoner, eller der helsepersonellet er usikre, skal det overlates til barnevernet å vurdere når og på hvilken måte foreldre skal bli informert. Saken skal da drøftes med barnevernet og politiet for å sikre en god planlagt og koordinert håndtering.<br> <br> <strong>Eksempler på situasjoner der barnevernet bør vurdere hvordan foreldre skal bli informert:</strong> <ul> <li>Ved mistanke om at barnet/ungdommen er utsatt for seksuelle overgrep</li> <li>Ved mistanke om at barnet /ungdommen eller noen som står barnet/ungdommen nær er utsatt for vold eller overgrep</li> <li>Dersom det å informere foreldre kan sette noens liv eller helse i fare</li> <li>Ved bekymring for tvangsekteskap</li> <li>Ved bekymring for kjønnslemlestelse</li> <li>I slike tilfeller kan informasjonen til foreldrene gjøre at barnevernet eller politiet ikke får gitt barnet eller andre tilstrekkelig beskyttelse eller at viktig bevismateriale går tapt</li> </ul> <h3>Dokumentasjon og journalføring</h3> <ul> <li>Bekymringsmeldinger skal dokumenteres og journalføres, jf. journalforskriften § 8</li> <li>Funnene beskrives i journalen</li> <li>Dersom det er mulig kan det tas foto (eventuelt med målestokk) av eventuelle skader/traumer. Det kan også tegnes på eget ark som er vedlagt journalen</li> <li>Kopi av bekymringsmeldingen vedlegges journalen</li> <li>Hvis politi også er varslet skal det fremgå av journalen</li> <li>Foreldre skal ikke informeres dersom det kan medføre fare eller ulemper for barnet/ungdommen (se over for mer informasjon)</li> <li>Det skal journalføres om foreldre er underrettet i forbindelse med bekymringsmeldingen</li> </ul> <br> Statens barnehus anbefaler følgende metode for dokumentasjon av funn (Statens barnehus, 2016): <ul> <li>Skriv logg og noter ned. Fortsett å føre notater etter hvert som du observerer eller snakker med barnet/ungdommen. Notatene kan bli viktige i en eventuell anmeldelse, melding til barnevernet eller rettsak.</li> <li>Dersom barnet/ungdommen forteller selv, er det viktig at barnet/ungdommen forteller fritt og at du stiller åpne og ikke ledende spørsmål. Skriv ned utsagn, detaljer eller uttalelser så ordrett som mulig. Ta med i hvilken situasjon barnet/ungdommen forteller, og beskriv sinnstilstand.</li> </ul> <h3>Barnevernets behandling og oppfølgning av en bekymringsmelding</h3> Barnevernet skal gi tilbakemelding om hva de har gjort i saken etter at de har tatt i mot en bekymringsmelding.<br> <br> Tilbakemeldingen vil være hvorvidt bekymringsmeldingen henlegges eller om det konkluderes med at det skal gjennomføres videre undersøkelser, jf. barnevernloven § 6-7a første ledd.<br> <br> Barnevernet er avhengig av foreldrenes samtykke for at barneverntjenesten skal kunne informere helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom om hvilke tiltak som er iverksatt i hjemmet, med mindre helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom inngår som en del av tiltaket.<br> <h3>Hjelp til familier når vilkårene for opplysningsplikt ikke foreligger</h3> Alle familier kan komme i vanskelige livssituasjoner der de har behov for hjelp og støtte fra barnevernet til å ivareta egne barns omsorgsbehov.<br> <br> Alt personell i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør oppfordre familier til å ta kontakt med barnevernet dersom det oppdages at familien har eller kan ha behov for hjelp og støtte til å ivareta barns omsorgsbehov.<br> <br> Dersom familien ønsker dette, bør personellet i tjenestene bistå familien med å ta kontakt med barnevernet. Barnevernet tilbyr en rekke samtykke-baserte tiltak i hjemmet for å hjelpe familier, blant annet ved å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen eller avlaste foreldrene. Målet med hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Les mer om slike tiltak på <a href="https://www.bufdir.no/Barnevern/Tiltak_i_barnevernet/">hjemmesidene til Barne-, ungdoms og familiedirektoratet</a>.<br> " class="praktisk"><h3>Når skal barnet/ungdommen og foreldrene informeres?</h3> Når det foreligger opplysningsplikt, skal opplysninger utleveres til barnevernet uavhengig av<br> barnets/ungdommens/foreldrenes/andre pårørendes vilje. Så langt det er mulig og ikke i strid med formålet med bestemmelsen - å avhjelpe en situasjon som kan medføre skade for barnet, bør helsepersonellet informere barnet/ungdommen, og/eller den eller de med foreldreansvaret, før opplysninger videreformidles.<br> <br> I alvorlige situasjoner, eller der helsepersonellet er usikre, skal det overlates til barnevernet å vurdere når og på hvilken måte foreldre skal bli informert. Saken skal da drøftes med barnevernet og politiet for å sikre en god planlagt og koordinert håndtering.<br> <br> <strong>Eksempler på situasjoner der barnevernet bør vurdere hvordan foreldre skal bli informert:</strong> <ul> <li>Ved mistanke om at barnet/ungdommen er utsatt for seksuelle overgrep</li> <li>Ved mistanke om at barnet /ungdommen eller noen som står barnet/ungdommen nær er utsatt for vold eller overgrep</li> <li>Dersom det å informere foreldre kan sette noens liv eller helse i fare</li> <li>Ved bekymring for tvangsekteskap</li> <li>Ved bekymring for kjønnslemlestelse</li> <li>I slike tilfeller kan informasjonen til foreldrene gjøre at barnevernet eller politiet ikke får gitt barnet eller andre tilstrekkelig beskyttelse eller at viktig bevismateriale går tapt</li> </ul>   <h3>Dokumentasjon og journalføring</h3> <ul> <li>Bekymringsmeldinger skal dokumenteres og journalføres, jf. journalforskriften § 8</li> <li>Funnene beskrives i journalen</li> <li>Dersom det er mulig kan det tas foto (eventuelt med målestokk) av eventuelle skader/traumer. Det kan også tegnes på eget ark som er vedlagt journalen</li> <li>Kopi av bekymringsmeldingen vedlegges journalen</li> <li>Hvis politi også er varslet skal det fremgå av journalen</li> <li>Foreldre skal ikke informeres dersom det kan medføre fare eller ulemper for barnet/ungdommen (se over for mer informasjon)</li> <li>Det skal journalføres om foreldre er underrettet i forbindelse med bekymringsmeldingen</li> </ul> <br> Statens barnehus anbefaler følgende metode for dokumentasjon av funn (Statens barnehus, 2016): <ul> <li>Skriv logg og noter ned. Fortsett å føre notater etter hvert som du observerer eller snakker med barnet/ungdommen. Notatene kan bli viktige i en eventuell anmeldelse, melding til barnevernet eller rettsak.</li> <li>Dersom barnet/ungdommen forteller selv, er det viktig at barnet/ungdommen forteller fritt og at du stiller åpne og ikke ledende spørsmål. Skriv ned utsagn, detaljer eller uttalelser så ordrett som mulig. Ta med i hvilken situasjon barnet/ungdommen forteller, og beskriv sinnstilstand.</li> </ul>   <h3>Barnevernets behandling og oppfølgning av en bekymringsmelding</h3> Barnevernet skal gi tilbakemelding om hva de har gjort i saken etter at de har tatt i mot en bekymringsmelding.<br> <br> Tilbakemeldingen vil være hvorvidt bekymringsmeldingen henlegges eller om det konkluderes med at det skal gjennomføres videre undersøkelser, jf. barnevernloven § 6-7a første ledd.<br> <br> Barnevernet er avhengig av foreldrenes samtykke for at barneverntjenesten skal kunne informere helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom om hvilke tiltak som er iverksatt i hjemmet, med mindre helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom inngår som en del av tiltaket.<br>   <h3>Hjelp til familier når vilkårene for opplysningsplikt ikke foreligger</h3> Alle familier kan komme i vanskelige livssituasjoner der de har behov for hjelp og støtte fra barnevernet til å ivareta egne barns omsorgsbehov.<br> <br> Alt personell i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør oppfordre familier til å ta kontakt med barnevernet dersom det oppdages at familien har eller kan ha behov for hjelp og støtte til å ivareta barns omsorgsbehov.<br> <br> Dersom familien ønsker dette, bør personellet i tjenestene bistå familien med å ta kontakt med barnevernet. Barnevernet tilbyr en rekke samtykke-baserte tiltak i hjemmet for å hjelpe familier, blant annet ved å øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen eller avlaste foreldrene. Målet med hjelpetiltak er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Les mer om slike tiltak på <a href="https://www.bufdir.no/Barnevern/Tiltak_i_barnevernet/">hjemmesidene til Barne-, ungdoms og familiedirektoratet</a>.<br>  </div><div id="referanser-20014754"><ul><li class="breakall"><span> [34] </span><span> </span><span> Forskrift om pasientjournal. FOR-2000-12-21-1385 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-21-1385 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-21-1385"> https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-21-1385 </a></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=10134<h2 class="ms-rteElement-H2B">Opplysningsplikt til nødetater og avvergingsplikt: Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen og avverge at straffbare handlinger blir begått<span class="subheader">Krav i lov eller forskrift</span></h2><div class="textContainer"><h3>Opplysningsplikt til politi og brannvesen</h3> Helsepersonell skal på eget initiativ, varsle politi og brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom, jf. helsepersonelloven § 31.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[15] Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV-1999-07-02-64. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64" data-pmid="" data-ref-id="151563" data-url="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64">[15]</cite></span><br> <br> Les mer om denne plikten i <a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/helsepersonellets-taushetsplikt-rett-og-plikt-til-a-utlevere-pasientopplysninger-til-politiet">Rundskriv IS-9/2015 Helsepersonells rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet</a>.<br> <br>   <h3>Avvergingsplikt etter straffeloven</h3> Helsepersonell har plikt til å hindre at straffbare handlinger blir begått, jf. straffeloven § 196.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[57] Lov av 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven)." data-pmid="" data-ref-id="151608" data-url="https://lovdata.no/NL/lov/2005-05-20-28">[57]</cite></span><br> <br> For å hindre at den straffbare handlingen skjer, kan helsepersonell anmelde det aktuelle forholdet til politiet eller på annen måte søke å hindre at handlingen blir begått.<br> <br> Denne plikten gjelder så lenge det fortsatt er mulig å avverge den straffbare handlingen, og der det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at den straffbare handlingen vil bli begått.<br> <br> Avvergingsplikten gjelder blant annet følgende straffbare forhold som også kan ha relasjon til opplysningsplikten til barnevernet: <ul> <li>Strl. § 274 - Grov kroppsskade</li> <li>Strl. § 282 - Mishandling i nære relasjoner</li> <li>Strl. § 283 - Grov mishandling i nære relasjoner</li> <li>Strl. § 312 – Incest</li> <li>Strl. § 314 - Seksuell omgang med andre nærstående</li> </ul> <br> Også andre lovbrudd som er ramset opp i straffeloven § 196 kan være relevante.<br> <br>   <h3>Avvergingsplikt ved kjønnslemlestelse</h3> Ansatte i helse- og omsorgstjenesten skal avverge kjønnslemlestelse, jf. straffeloven § 284.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[57] Lov av 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven)." data-pmid="" data-ref-id="151608" data-url="https://lovdata.no/NL/lov/2005-05-20-28">[57]</cite></span> Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikten.<br> <br> Se også <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-kjonnslemlestelse-tilbud-om-samtale-og-frivillig-underlivsundersokelse">Helsedirektoratets veileder om Forebygging av kjønnslemlestelse - Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse.</a><br>  </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li> <a href="#referanser-20014755" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="referanser-20014755"><ul><li class="breakall"><span> [15] </span><span> </span><span> Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV-1999-07-02-64 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64"> https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 </a></span></li><li class="breakall"><span> [57] </span><span> </span><span> Lov av 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/NL/lov/2005-05-20-28"> https://lovdata.no/NL/lov/2005-05-20-28 </a></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=10135<h2 class="ms-rteElement-H2B">Styringssystem opplysningsplikt: Kommunen skal ha et styringssystem som ivaretar opplysningsplikten<span class="subheader">Krav i lov eller forskrift</span></h2><div class="textContainer">Kommunens styringssystem skal sikre at helsepersonell etterlever opplysningsplikten og varsler barnevernet når det er grunn til det.<br> <br> Styringssystemet må blant annet tydeliggjøre hvor ansvaret er plassert, sikre at kompetansen er tilstrekkelig og at forhold som kan gi grunnlag for å melde til barnevernet blir fanget opp, vurdert, dokumentert, samt effektuert når det er aktuelt å melde. Gjennom styringssystemet må det etableres prosedyrer/rutiner som vurderes nødvendig for å sikre etterlevelse av opplysningsplikten.<br>  </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-20014756" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-20014756" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-20014756" class="rasjonale">Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3a at kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal videre legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[8] Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV-2011-06-24-30. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30" data-pmid="" data-ref-id="151559" data-url="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30">[8]</cite></span><br> <br> Et ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep ved ytelse av helse- og omsorgstjenester omfatter blant annet å legge til rette for: <ul> <li>At helsepersonellet som yter tjenester har grunnleggende kunnskap og kompetanse om vold og seksuelle overgrep, og hvordan det kan avdekkes og følges opp. Dette innebærer blant annet å kartlegge kompetansebehov og rekruttere personell med nødvendig kompetanse, samt legge til rette for tilstrekkelig opplæring og etterutdanning.</li> <li>At tjenestene er organisert slik at helsepersonellet som skal yte tjenestene faktisk settes i stand til å avdekke forhold som kan tilsi at pasienten/brukeren er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, og til å følge dette opp. Det innebærer at det må settes av tilstrekkelig med tid og ressurser til oppgavene og at det finnes godt forankrede rutiner.</li> <li>At helsepersonell oppfyller opplysningsplikten til helse- og omsorgstjenesten etter helsepersonelloven § 32, til barneverntjenesten etter helsepersonelloven § 33 og til nødetater etter helsepersonelloven § 31, i tillegg til avvergelsesplikten i straffeloven § 196. Dette innebærer blant annet å legge til rette for: <ul> <li>Grunnleggende kunnskap om innholdet i gjeldende regelverk </li> <li>Gode rutiner for hvordan opplysninger skal gis, samt god forankring av rutinene blant de ansatte</li> <li>Gode rutiner for hvordan helsepersonell kan søke råd og veiledning for å avgjøre om det foreligger en rett eller plikt til å gi opplysninger videre.</li> </ul> </li> <li>Etablering av en oversikt over alle meldinger som sendes til helse- og omsorgstjenesten, barnevernet og nødetater. </li> </ul> <br> Helsedirektoratet har i brev av 23. november 2018 oppfordret kommunene til å utarbeide en plan for arbeidet med vold i nære relasjoner, og til å peke ut en ansvarlig instans for koordinering av arbeidet med vold og seksuelle overgrep i kommunen.<br>  </div><div id="<strong>Kommunen bør ha rutiner som sikrer at helsepersonell er kjent med og etterlever følgende plikter:</strong> <ul> <li>Oppmerksomhetsplikten overfor barn og ungdommer generelt og overfor søsken og funksjonshemmede barn, jf. helsepersonelloven § 33</li> <li>Opplysningsplikten til barnevernet – på eget initiativ og ved pålegg, jf. helsepersonelloven § 33</li> <li>Opplysningsplikt til politi og brannvesen, jf. helsepersonellovens § 31</li> <li>Det personlige ansvaret for å melde</li> </ul> <br> <strong>Kommunen bør ha rutiner for:</strong> <ul> <li>Når foreldre skal og ikke skal informeres</li> <li>Dokumentasjon og journalføring av meldinger til barnevernet</li> <li>Fremgangsmåten når det sendes melding til barnevernet</li> <li>Gjensidig og forpliktende samarbeid mellom helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjonen for ungdom og barnevernstjenesten, se anbefalingen Barnevernet</li> <li>Opplæring og vedlikehold av kompetanse</li> <li>Rapportering</li> </ul> <br> <strong>Kommunen bør sørge for at helsepersonell har kunnskap om:</strong> <ul> <li>Hvilke funn som kan gi grunnlag for mistanke om mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt.</li> <li>Hvilke tilbakemeldinger som kan forventes fra barnevernet, jf. barnevernloven § 6-7a</li> </ul> <br> Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873">kapittelet Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning</a> for mer informasjon om styringssystemet.<br> Se også <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/ledelse-og-kvalitetsforbedring">Helsedirektoratets Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring</a>. <br> <br> " class="praktisk"><strong>Kommunen bør ha rutiner som sikrer at helsepersonell er kjent med og etterlever følgende plikter:</strong> <ul> <li>Oppmerksomhetsplikten overfor barn og ungdommer generelt og overfor søsken og funksjonshemmede barn, jf. helsepersonelloven § 33</li> <li>Opplysningsplikten til barnevernet – på eget initiativ og ved pålegg, jf. helsepersonelloven § 33</li> <li>Opplysningsplikt til politi og brannvesen, jf. helsepersonellovens § 31</li> <li>Det personlige ansvaret for å melde</li> </ul> <br> <strong>Kommunen bør ha rutiner for:</strong> <ul> <li>Når foreldre skal og ikke skal informeres</li> <li>Dokumentasjon og journalføring av meldinger til barnevernet</li> <li>Fremgangsmåten når det sendes melding til barnevernet</li> <li>Gjensidig og forpliktende samarbeid mellom helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjonen for ungdom og barnevernstjenesten, se anbefalingen Barnevernet</li> <li>Opplæring og vedlikehold av kompetanse</li> <li>Rapportering</li> </ul> <br> <strong>Kommunen bør sørge for at helsepersonell har kunnskap om:</strong> <ul> <li>Hvilke funn som kan gi grunnlag for mistanke om mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt.</li> <li>Hvilke tilbakemeldinger som kan forventes fra barnevernet, jf. barnevernloven § 6-7a</li> </ul> <br> Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873">kapittelet Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning</a> for mer informasjon om styringssystemet.<br> Se også <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/ledelse-og-kvalitetsforbedring">Helsedirektoratets Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring</a>. <br> <br>  </div><div id="referanser-20014756"><ul><li class="breakall"><span> [5] </span><span> </span><span> Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. FOR-2016-10-28-1250 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-10-28-1250 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-10-28-1250"> https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-10-28-1250 </a></span></li><li class="breakall"><span> [8] </span><span> </span><span> Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV-2011-06-24-30 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30"> https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30 </a></span></li></ul></div></div></div>

 

 

Helsepersonell har plikt til å melde fra til barnevernethttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4889Helsepersonell har plikt til å melde fra til barnevernetHelsestasjons- og skolehelsetjenestenRetningslinjeseksjon0FalseHelsestasjons- og skolehelsetjenesten < Fellesdel: Opplysningsplikt<p>Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmede og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom erstatter IS-1154 «Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten».</p> <p>Retningslinjen har fire deler:</p> <ol> <li>Fellesdeler som omhandler virksomhetens drift og berører alle deltjenestene (publisert 9. februar 2017)</li> <li>Helsestasjon 0–5 år (publisert 9. februar 2017)</li> <li>Skolehelsetjenesten 5–20 år (publisert 29. juni 2017)</li> <li>Helsestasjon for ungdom (HFU) (publisert 13. september 2017)</li> </ol> <p><br> Del 2, 3 og 4 inneholder konkrete anbefalinger for hver av deltjenestene.</p> <p>Fellesdelene, som berører alle deltjenestene må ses i en sammenheng med øvrige anbefalinger i delene helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.</p> <p>Den kommunale delen av svangerskapsomsorgen inngår i helsestasjonstilbudet, og omfattes av egen <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen</a>.</p> <p><strong>Begreper brukt i retningslinjen</strong></p> <ul> <li>«Konsultasjoner» brukes om kontroller</li> <li>«Foreldre» brukes om mor, far, medmor, medfar eller andre som har foreldreansvaret for barnet eller ungdommen</li> <li>«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten» omtales også med korttittel «Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten»</li> </ul> <h3><br> Rettslig grunnlag og føringer for arbeidet</h3> <p>Barn har rett til nødvendig helsehjelp, også i form av helsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg. Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1. Barn uten fast opphold i riket har også rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, herunder helsekontroller på helsestasjonen, jf. forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket § 4.</p> <p>Kommunen skal, som et ledd i å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skoler (skolehelsetjeneste) og helsestasjonstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1, jf. § 3-1.</p> <p>Innholdet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er nærmere regulert i <a href="https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584">«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten»</a>. Forskriften har vært førende for arbeidet med retningslinjen.</p> <p>Formålet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdommer og skader, utjevne sosiale helseforskjeller og forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt , jf. forskriften § 1. Tjenesten skal så tidlig som mulig fange opp barn og unge, gi dem et tilbud og henvise videre ved behov. Tilbudet i tjenesten skal være universelt, og tilnærmingen skal både være individuell og befolkningsrettet. Tilbudet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal være kultursensitivt og tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon.</p> <p>Tjenesten skal videre være tverrfaglig, og bemanningen skal bestå av helsesykepleierog lege. I tillegg bør tjenesten ha fysioterapeut. Teambaserte tjenester med ulike helseprofesjoner i samspill sikrer en helhet i tilbudet, noe som innebærer at også andre yrkesgrupper som psykolog, ergoterapeut eller yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig eller tverrkulturell kompetanse kan inngå i bemanningen. Jordmor skal inngå i bemanningen i svangerskapsomsorgen og barselomsorgen. Les mer om bemanningen i<u> </u><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>kapittelet Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning</u></a>.</p> <p>Kommunen skal tilrettelegge helse- og omsorgstjenestene sine slik at de drives forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Dette innebærer blant annet at tjenestene som ytes skal være av god kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Plikten til å sørge for forsvarlige tjenester stiller krav til at virksomheten planlegger og iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at de ulike tjenestene som ytes til enhver tid er forsvarlige. Plikten stiller også krav til at det gjennomføres organisatoriske og systemmessige tiltak som gjør det mulig for helsepersonell å oppfylle plikten til forsvarlig yrkesutøvelse som følger av helsepersonelloven § 4 (Prop. 91 L (2010-2011).</p> <p>Denne retningslinjen inneholder både krav til hvordan tjenesten skal eller må være, samt anbefalinger om hvordan innholdet i tjenesten bør være for å oppnå god praksis og dermed også forsvarlighet. Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i pasientens journal når opplysningene er relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h.</p> <p><strong>Nasjonale fokusområder som har vært av betydning for utarbeidelsen av retningslinjen: </strong></p> <ol> <li>Folkehelse, miljørettet helsevern og smittevern (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/id10877/">Regjeringens nettsider om folkehelse</a>)</li> <li>Forebygging av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft (Noncommunicable Diseases, se <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf">NCD-strategi 2013-2017</a>)</li> <li>Forebygging, avverging og avdekking av vold, overgrep og omsorgssvikt (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-s-20162017/id2517407/">Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021</a>)</li> <li>Utjevning av sosiale ulikheter (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">Regjeringens strategi Barn som lever i fattigdom 2015-2017</a>)</li> <li>Økt gjennomføring i videregående skole (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">0-24-samarbeidet 2015-2020</a>)</li> <li>Tverrfaglig samarbeid for å sikre et helhetlig tilbud til barn og unge (se<a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/"> Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelse - nærhet og helhet. 2015</a>)</li> </ol> <h3><br> Mål med retningslinjen</h3> <p>Retningslinjen skal gjøre myndighetenes krav til innholdet i tjenestene tydelig, og bidra til:</p> <ul> <li>god kvalitet og forsvarlig drift</li> <li>helhetlige tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>likeverdige tilbud</li> <li>å styrke mestring blant foreldre, barn og ungdom</li> </ul> <h3><br> Målgrupper</h3> <p>Målgruppen for retningslinjen er:</p> <ul> <li>ansatte i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom</li> <li>politisk og administrativt ansvarlige i kommunen</li> <li>utdanningsinstitusjoner som utdanner personell til tjenestene (høyskoler/universitet)</li> <li>samarbeidspartnere i kommunen, fylkeskommunen og spesialisthelsetjenesten</li> <li>barn, unge og deres foreldre</li> <li>andre relevante aktører</li> </ul> <h3><br> Retningslinjen er faglig normerende</h3> <p>Den nasjonal faglige retningslinjen er normerende og retningsgivende ved at den gir anbefalte handlingsvalg for virksomheten. Sammen med andre relevante nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og rundskriv, vil denne retningslinjen være et sentralt verktøy i tjenestenes virksomhetsplanlegging. Dersom virksomheten velger en praksis som fraviker fra nasjonale faglige retningslinjer, skal det dokumenteres (jf. pasientjournalforskriften § 8 bokstav h). Virksomheten bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.</p> <p>Anbefalingene i retningslinjen utgjør, sammen med følgende nasjonale faglige retningslinjer, rundskriv og veiledere, kjerneinnholdet i tjenesten:</p> <p><strong>Nasjonale faglige retningslinjer</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-oppfolging-av-for-tidlig-fodte-barn">Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn, IS-1419</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien">Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien, IS-2057</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering">Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/256/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-undersokelse-av-syn-horse-sprak-hos-barn-IS-1235.pdf">Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn, IS-1235</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/helsestasjon-skolehelsetjenesten/Veiing-og-m%C3%A5ling-i-helsestasjons-og-skolehelsetjenesten-NFR-uten-hodeomkrets.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, IS-1736</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-barn-og-unge">Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, IS-1734</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder">Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder, IS-1876</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser">Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser</a></li> </ul> <p><br> <strong>Sentrale rundskriv og veiledere</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/282/Helseundersokelser-av-adopterte-fra-land-utenfor-vest-europa-IS-6-2013.pdf">Rundskriv IS-6/2013 Helseundersøkelser av adopterte fra land utenfor Vest-Europa</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/689/Forebygging-av-kjonnslemlestelse-tilbud-om-samtale-og-frivillig-underlivsundersokelse-IS-1746.pdf">Veileder om forebygging av kjønnslemlestelse – tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse, IS-1746</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/242/Veileder%20om%20kommunikasjon%20via%20tolk%20for%20ledere%20og%20personell%20i%20helse%20og%20omsorgstjenesten%20fullversjon%20IS-1924.pdf">Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene, IS-1924</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/barn-og-unge-med-habiliteringsbehov-samarbeid-mellom-helse-og-omsorgssektoren-og-utdanningssektoren-om-barn-og-unge-som-trenger-samordnet-bistand">Veileder om barn og unge med habiliteringsbehov, IS-2396</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente">Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, IS-1022</a></li> </ul> <p>Retningslinjen omtaler ikke på en uttømmende måte lover, forskrifter, veiledere og retningslinjer som gjelder for tjenesten og det forventes at tjenestene har rutiner i sine styringssystemer for å sette seg inn i relevant regelverk, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav c.</p> <h3><br> Kunnskapsgrunnlag og retningslinjemetodikk</h3> <p>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870) og metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer (IS-0267) har vært førende for arbeidet med å utvikle retningslinjen. Anbefalingene er utviklet ved bruk av en kunnskapsbasert tilnærming og bruk av DECIDE-rammeverket (Developing and Evaluating Communication Strategies to Support Informed Decisioins and Practice based on Evidence). Retningslinjen er i størst mulig grad basert på beste tilgjengelige kunnskap. Dette innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukernes ønsker og behov, samt erfaringsbasert (klinisk) kunnskap er vurdert i forhold til ønskede og uønskede konsekvenser av foreslåtte tiltak. Denne kunnskapen er deretter vurdert i en kontekst av verdier, ressursbruk, prioriteringskriterier, lover og forskrifter. Retningslinjens anbefalinger er resultat av avveininger mellom de ulike kildene til kunnskap.</p> <p>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten med dens formålsparagraf, de spesifiserte ansvarsområdene og tilbudet tjenesten skal gi, har vært førende og har gitt premisser for anbefalingene.</p> <p>Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget som danner grunnlaget og utgangspunktet for anbefalingene, har i henhold til gjeldende retningslinjemetodikk tatt utgangspunkt i andre aktuelle retningslinjer og systematiske kunnskapsoversikter. Det er gjennomført utvalgte litteratursøk, og Kunnskapssenteret har på bestilling fra Helsedirektoratet utarbeidet kunnskapsoppsummeringer basert på både systematiske oversikter og primærlitteratur. Kvaliteten på forskningsgrunnlaget er gradert ved hjelp av graderingssystemet Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE). Graderingen rangeres fra svært lav til høy kvalitet. Det graderte forskningsgrunnlaget er presentert under fanen Forskningsgrunnlag under aktuelle anbefalinger.</p> <h3><br> Utarbeiding av anbefalinger</h3> <p>I prosessen fra forskningsgrunnlag til endelig anbefaling har vi brukt DECIDE metodikken. DECIDE bidrar til å strukturere diskusjonen i arbeidsgruppen og til at både forskningsgrunnlaget, samt erfaringene fra klinikere og brukere er vurdert før styrken på anbefalingen blir vedtatt (Vandvik m.fl., 2013).</p> <p><strong>Styrken på anbefalingene avhenger av: </strong></p> <ul> <li>kvaliteten på dokumentasjonen</li> <li>hvor stor nytte vi har av et anbefalt tiltak sett opp mot mulige negative konsekvenser</li> <li>om det er enighet om verdier og preferanser knyttet til anbefalingene</li> <li>om eventuell positiv effekt er verdt kostnadene</li> </ul> <p>Ved sterke anbefalinger brukes «bør» eller «anbefales», og ved svake anbefalinger brukes «kan» eller «foreslås».</p> <p>En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.</p> <p>En svak anbefaling indikerer at det er usikkert om fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon.</p> <p>Formuleringen «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er ikke merket med «sterk anbefaling» eller «svak anbefaling».</p> <p>Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i barnets/ungdommens journal når opplysningene anses som relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h).</p> <p>For å fremheve hva den enkelte anbefaling er basert på, er anbefalingene merket med:</p> <ul> <li>lov</li> <li>forskrift</li> <li>forskningsgrunnlag</li> <li>konsensus i arbeidsgruppa</li> </ul> <p>Merkingen er gjort innledningsvis under Begrunnelse. Hensikten er å tydeliggjøre grunnlaget som er førende for hver enkelt anbefaling.</p> <p>Når den forskningsbaserte dokumentasjonen ikke er direkte overførbar til de forholdene virksomheten arbeider under, og/eller ikke har vært basert på et gradert forskningsgrunnlag er anbefalingene merket med lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.</p> <h3>Individuell tilpasning</h3> <p>Nasjonale faglige retningslinjer er normerende dokumenter og helsepersonell må vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov.</p> <h3>Økonomiske vurderinger</h3> <p>Der vi tydeliggjør eller foreslår anbefalinger som kan medføre ekstra innsats, er det gjennomført økonomiske beregninger.</p> <h3>Høring, evaluering og revisjon</h3> <p>Retningslinjen har vært på intern og ekstern høring. Høringsinnspill er gjennomgått og innarbeidet i endelig versjon av retningslinjen.</p> <p>Helsedirektoratet har ansvar for å oppdatere retningslinjen dersom det antas at ny kunnskap tilsier at det er nødvendig å endre en eller flere anbefalinger.</p> <h3>Arbeidsprosess</h3> <p>Helsedirektoratet fikk gjennom Tildelingsbrev 2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i oppdrag å oppdatere Veileder til forskrift for kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten (IS-1154, 2004). Helsedirektoratet besluttet i ledermøtet høsten 2012 at veilederen skulle erstattes av en nasjonal faglig retningslinje.</p> <h4>Helsestasjons- og skolehelsetjenesten</h4> <p><strong>Arbeidsgruppen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten</strong></p> <ul> <li>Kvalnes, Astrid Hernes, seniorrådgiver og prosjektleder, Helsedirektoratet</li> <li>Olsen, Susanne, rådgiver og jurist, Helsedirektoratet</li> <li>Lervik, Jorunn, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for helsestasjon 0–5 år, Helsedirektoratet</li> <li>Bergh, Ingunn Holden, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom 5–20 år, Helsedirektoratet</li> </ul> <p><br> <strong>Arbeidsgruppen for helsestasjon (0–5 år)</strong></p> <ul> <li>Grøgaard, Jens barnelegespesialist og seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Hansen, Lene Sommerseth, Kommunepsykolog, Vågan kommune (frem til nov. 2014)</li> <li>Hanssen, Mette, jordmor /IBCLC/ MPB Nasjonalt kompetansesenter for amming, Oslo universitetssykehus</li> <li>Hanssen-Bauer, Merete Waage, høgskolelektor institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Høgskolen i Oslo og Akershus</li> <li>Helland, Tove Lise, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, Sunnaas HF / TRS kompetansesenter</li> <li>Hvatum, Ingjerd, høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus, og helsesøster med fagutviklingsansvar, Oslo kommune</li> <li>Møllebakken, Kjerstin, folkehelsekoordinator og helsesykepleier, Sør-Varanger kommune</li> <li>Sletten, Tone Dorthe, fastlege og spesialist i allmennmedisin og psykiatri, Trondheim</li> <li>Strømme, Brita, psykologspesialist, Lørenskog kommune (fra nov. 2014)</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Økland, Toril, enhetsleder helsestasjon og skolehelsetjeneste, Bergen kommune</li> </ul> <p><br> <strong>Arbeidsgruppen for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (5–20 år)</strong></p> <ul> <li>Haugen, Karianne Bruun, fysioterapeut og leder av faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi</li> <li>Giertsen, Agnes, helsesykepleier og leder for Helsestasjon for ungdom og studenter, Bergen kommune, høgskolelektor Høgskolen i Bergen</li> <li>Jentoft, Greta, enhetsleder og helsesykepleier for forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune</li> <li>Holmen, Liv Røsbak, rektor ved Tæruddalen ungdomsskole</li> <li>Markestad, Trond Jacob, professor i pediatri, Universitetet i Bergen, forskningskoordinator Barneklinikken Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen HF, forskningsrådgiver Sykehuset Innlandet HF</li> <li>Waldum-Grevbo, Kristin Sofie, helsesykepleier, leder av landsgruppen for helsesykepleiere i Norsk sykepleieforbund</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Øverland, Svein, psykologspesialist og daglig leder Arkimedes AS</li> </ul> <p>Alle arbeidsgruppemedlemmene har undertegnet habilitetsskjema hvor de har redegjort for mulige faglige og økonomiske interessekonflikter knyttet til dette arbeidet. Helsedirektoratet har vurdert alle deltakere i arbeidsgruppene med hensyn til habilitet.</p> <p><strong>Styringsgruppen for helsestasjons- og skolehelsetjensten</strong></p> <p>Arbeidet har vært prosjektorganisert og styringsgruppen har bestått av følgende personer:</p> <ul> <li>Lie, Svein, divisjonsdirektør for divisjon primærhelsetjenester, Helsedirektoratet</li> <li>Stigen, Ole Trygve, avdelingsdirektør for avdeling levekår og helsekår, Helsedirektoratet (frem til 1. juli 2016)</li> <li>Granlund, Linda, divisjonsdirektør for divisjon folkehelse, Helsedirektoratet (fra 1. juli 2016)</li> <li>Windspoll, Rolf J., fungerende avdelingsdirektør for avdeling allmennhelsetjenester, Helsedirektoratet (frem til 1. oktober 2016)</li> <li>Carlsen, Ellen Margrethe, avdelingsdirektør for avdeling barne- og ungdomshelse, Helsedirektoratet (fra 1. oktober 2016)</li> <li>Gamme, Anne, fagleder myndighetskontakt Helse og velferd, KS</li> </ul> <p><br> <strong>Referansegruppen og særskilte interessenter for helsettasjons- og skolehelsetjenesten</strong></p> <p>Referansegruppen har vært bredt sammensatt og bestått av representanter fra brukerorganisasjoner, KS, aktuelle fagforeninger, departement og direktorat, Folkehelseinstituttet, fylkesmenn og fylkeskommuner, kompetansesentre og Barneombudet. Det har vært invitert til 2 samlinger om retningslinjen underveis i arbeidet. Før oppstart var det dialogkafé i november 2012 for aktuelle fagpersoner og en egen samling for brukere i mars 2013. Deretter var det et møte i 2013 og et i 2014.</p> <p>I tillegg har det vært egne møter med interessenter som KS, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Folkehelseinstituttet.</p> <p>RBUP Øst-Sør (Regionsenter for barn og unges psykiske helse), RKBU Vest (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge), KORUS (Kompetansesenter rus) og RVTS (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å bidra til kunnskapsoppsummering på områdene psykisk helse, rus, vold og overgrep. Det ble gjennomført flere møter. Helsedirektoratet mottok to separate leveranser, en rapport for helsestasjon 0–5 år koordinert av RBUP Øst-Sør, og en for skolehelsetjenesten inkludert helsestasjon for ungdom koordinert av RKBU Vest. KORUS og RVTS bidro inn i dette arbeidet. Rapportene er lagt til grunn for anbefalingene som gis på områdene.</p> <h3>Veiing og måling</h3> Revidering av nasjonal faglig retningslinje for veiing og måling ble igangsatt i desember 2017, og de reviderte anbefalingene inngår i Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. <p><strong>Prosjektgruppen for veiing og måling</strong></p> <ul> <li>Kaasa, Ida Sophie, Rådgiver og prosjektleder, Helsedirektoratet</li> <li>Kvalnes, Astrid Hernes, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Sundar, Turid Kristin Bigum, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Grøgaard, Jens, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> </ul> <p><br> <strong>Ekspertgruppen for veiing og måling</strong></p> <ul> <li>Aarskog, Eva, Landsforeningen for overvektige (fra sept. 2018)</li> <li>Aarø, Kari, Leder av Den norske jordmorforening (fra sept. 2018)</li> <li>Bech, Ragnhild, Fysioterapeut, leder i Norsk Fysioterapiforbund</li> <li>Berg, Ingunn Holden, Folkehelseinstituttet</li> <li>Bærug, Anne, Ernæringsfysiolog, Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA)</li> <li>Falck, Kjersti, Foreldreutvalget i grunnskolen (FUG)</li> <li>Graff, Mari-Mette, Leder av Landsforeningen for overvektige (frem til sept. 2018)</li> <li>Juliusson, Pétur Benedikt, Barnelege, Norsk barnelegeforening, Den norske legeforening</li> <li>Jørgensen, Kirsten, Politisk leder, Den norske jordmorforening (frem til sept. 2018)</li> <li>Killingstad, Jorunn, Frisklivsentralen Modum</li> <li>Løvhøiden, Nina, Klinisk ernæringsfysiolog, Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker</li> <li>Mogstad, Kari Løvendahl, Fastlege, Trondheim (fra sept. 2018)</li> <li>Nilsen, Bente, Førsteamanuensis, Fakultet for helsefag, institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Oslo Met Storbyuniversitet</li> <li>Waldum-Grevbo, Kristin Sofie, Helsesykepleier, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk sykepleieforbund</li> </ul> <p><br> Alle medlemmene i ekspertgruppen har undertegnet habilitetsskjema hvor de har redegjort for mulige faglige og økonomiske interessekonflikter knyttet til dette arbeidet. Helsedirektoratet har vurdert alle deltakere i ekspertgruppen med hensyn til habilitet.</p> <h4>Metodestøtte</h4> <p>Retningslinjesekretariatet og biblioteket i Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gitt metodisk støtte. Kommunikasjonsavdelingen i Helsedirektoratet har bidratt med kommunikasjonsfaglig veiledning.</p> <h3>Økt satsing på forskning og metodeutvikling</h3> <p>Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er lovpålagte tjenester. Tjenestene er sentrale i det kommunale folkehelsearbeidet, og er de eneste primærhelsetjenestene som har en helsefremmende og forebyggende formålsparagraf. Et effektivt folkehelsearbeid består av koordinerte innsatser rettet mot både individer og det sosiale og fysiske miljøet det lever i. Effekten påvirkes også av de institusjonelle og politiske rammene.</p> <p>På sentrale områder mangler det evidensbasert kunnskap om naturlig forløp av helsetilstander og opplevde helseplager og faktorer som har sammenheng med helse og helseplager, samt om positive og potensielt uheldige effekter av intervensjoner. Nesten alle barn og ungdommer i Norge følges opp gjennom helsestasjon - og skolehelsetjenesten på en systematisk måte. Forholdene ligger derfor meget godt til rette for å oppnå slik kunnskap gjennom forskning.</p> <p>Forskning kan skje på mange måter og omfatte mange aspekter, for eksempel tilfredshet blant brukere, pårørende, yrkesutøvere og samarbeidspartnere i barnehage, skole og barnevern, forekomst av forskjellige helseplager og effekt av forskjellige tiltak og programmer. Forskning på faktorer som har sammenheng med helse, forekomst og naturlig forløp av helse og opplevde helseplager og effekt av konkrete tiltak, vil være spesielt verdifull dersom forskningen skjer ut fra hvordan tjenesten utføres over tid gjennom longitudinelle og/eller randomiserte kontrollerte studier.</p> <h3>Referanser</h3> <ul> <li>Vandvik, P.O., Berg R., Vist G.. En ny generasjon troverdige kliniske retningslinjer. Norsk Epidemiologi 2013; 23 (2): 197-204 197.</li> <li>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-1870)</li> <li>Metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-0267)</li> <li>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2003). FOR-2003-04-03-450.</li> <li>Forskrift om pasientjournal. (2000). FOR-2000-12-21-1385.</li> <li>Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). (1999). LOV-1999-07-02-64.</li> <li>Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (1999). LOV-1999-07-02-63.</li> <li>Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). (2011). LOV-2011-06-24-30.</li> <li>Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).</li> </ul>   <h3>Endringslogg</h3> <ul> <li>15.8.18: Helsestasjon for ungdom, <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helsestasjon-for-ungdom-11113#prevensjon:-helsestasjon-for-ungdom-skal-gi-prevensjonsveiledning-og-sikre-tilgjengelig-og-sikker-prevensjonkrav-i-lov-eller-forskrif" style="font-size:13px;">anbefaling om prevensjon (Praktisk)</a><span style="font-size:13px;">,: Stortinget vedtok i </span><a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=69748" style="font-size:13px;">budsjettbehandlingen 19. desember 2017</a><span style="font-size:13px;"> å utvide bidragsordningen for prevensjon for kvinner fra 20 til 21 års alder.</span></li> <li>5.2.19: Det er gjort en rekke endringer i retningslinjen, blant annet for å samsvare med ny forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som trådte i kraft 1. november 2018 og for å ivareta ny, kjønnsnøytral tittel "helsesykepleier". Det er også lagt til en anbefaling om bruk av arbeidsdokument i skolehelsetjenesten, det er laget ny anbefaling om måling av hodeomkrets i helsestasjon 0-5 år og kapittelet om opplysningsplikt er oppdatert. Det er videre gjort flere mindre endringer. For full oversikt over endringene, se <a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/helsestasjon-skolehelsetjenesten/Endringslogg-helsestasjons-og-skolehelsetjenesten-NFR-februar-2019.pdf">Oversikt over endringer i nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, februar 2019</a>. </li> </ul> /retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helsepersonell-har-plikt-til-10311
Opplysningsplikt ved pålegg fra barneverntjenestenhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4890Opplysningsplikt ved pålegg fra barneverntjenestenHelsestasjons- og skolehelsetjenestenRetningslinjeseksjon0FalseHelsestasjons- og skolehelsetjenesten < Fellesdel: Opplysningsplikt<p>Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmede og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom erstatter IS-1154 «Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten».</p> <p>Retningslinjen har fire deler:</p> <ol> <li>Fellesdeler som omhandler virksomhetens drift og berører alle deltjenestene (publisert 9. februar 2017)</li> <li>Helsestasjon 0–5 år (publisert 9. februar 2017)</li> <li>Skolehelsetjenesten 5–20 år (publisert 29. juni 2017)</li> <li>Helsestasjon for ungdom (HFU) (publisert 13. september 2017)</li> </ol> <p><br> Del 2, 3 og 4 inneholder konkrete anbefalinger for hver av deltjenestene.</p> <p>Fellesdelene, som berører alle deltjenestene må ses i en sammenheng med øvrige anbefalinger i delene helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.</p> <p>Den kommunale delen av svangerskapsomsorgen inngår i helsestasjonstilbudet, og omfattes av egen <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen</a>.</p> <p><strong>Begreper brukt i retningslinjen</strong></p> <ul> <li>«Konsultasjoner» brukes om kontroller</li> <li>«Foreldre» brukes om mor, far, medmor, medfar eller andre som har foreldreansvaret for barnet eller ungdommen</li> <li>«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten» omtales også med korttittel «Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten»</li> </ul> <h3><br> Rettslig grunnlag og føringer for arbeidet</h3> <p>Barn har rett til nødvendig helsehjelp, også i form av helsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg. Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1. Barn uten fast opphold i riket har også rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, herunder helsekontroller på helsestasjonen, jf. forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket § 4.</p> <p>Kommunen skal, som et ledd i å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skoler (skolehelsetjeneste) og helsestasjonstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1, jf. § 3-1.</p> <p>Innholdet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er nærmere regulert i <a href="https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584">«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten»</a>. Forskriften har vært førende for arbeidet med retningslinjen.</p> <p>Formålet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdommer og skader, utjevne sosiale helseforskjeller og forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt , jf. forskriften § 1. Tjenesten skal så tidlig som mulig fange opp barn og unge, gi dem et tilbud og henvise videre ved behov. Tilbudet i tjenesten skal være universelt, og tilnærmingen skal både være individuell og befolkningsrettet. Tilbudet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal være kultursensitivt og tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon.</p> <p>Tjenesten skal videre være tverrfaglig, og bemanningen skal bestå av helsesykepleierog lege. I tillegg bør tjenesten ha fysioterapeut. Teambaserte tjenester med ulike helseprofesjoner i samspill sikrer en helhet i tilbudet, noe som innebærer at også andre yrkesgrupper som psykolog, ergoterapeut eller yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig eller tverrkulturell kompetanse kan inngå i bemanningen. Jordmor skal inngå i bemanningen i svangerskapsomsorgen og barselomsorgen. Les mer om bemanningen i<u> </u><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>kapittelet Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning</u></a>.</p> <p>Kommunen skal tilrettelegge helse- og omsorgstjenestene sine slik at de drives forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Dette innebærer blant annet at tjenestene som ytes skal være av god kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Plikten til å sørge for forsvarlige tjenester stiller krav til at virksomheten planlegger og iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at de ulike tjenestene som ytes til enhver tid er forsvarlige. Plikten stiller også krav til at det gjennomføres organisatoriske og systemmessige tiltak som gjør det mulig for helsepersonell å oppfylle plikten til forsvarlig yrkesutøvelse som følger av helsepersonelloven § 4 (Prop. 91 L (2010-2011).</p> <p>Denne retningslinjen inneholder både krav til hvordan tjenesten skal eller må være, samt anbefalinger om hvordan innholdet i tjenesten bør være for å oppnå god praksis og dermed også forsvarlighet. Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i pasientens journal når opplysningene er relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h.</p> <p><strong>Nasjonale fokusområder som har vært av betydning for utarbeidelsen av retningslinjen: </strong></p> <ol> <li>Folkehelse, miljørettet helsevern og smittevern (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/id10877/">Regjeringens nettsider om folkehelse</a>)</li> <li>Forebygging av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft (Noncommunicable Diseases, se <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf">NCD-strategi 2013-2017</a>)</li> <li>Forebygging, avverging og avdekking av vold, overgrep og omsorgssvikt (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-s-20162017/id2517407/">Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021</a>)</li> <li>Utjevning av sosiale ulikheter (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">Regjeringens strategi Barn som lever i fattigdom 2015-2017</a>)</li> <li>Økt gjennomføring i videregående skole (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">0-24-samarbeidet 2015-2020</a>)</li> <li>Tverrfaglig samarbeid for å sikre et helhetlig tilbud til barn og unge (se<a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/"> Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelse - nærhet og helhet. 2015</a>)</li> </ol> <h3><br> Mål med retningslinjen</h3> <p>Retningslinjen skal gjøre myndighetenes krav til innholdet i tjenestene tydelig, og bidra til:</p> <ul> <li>god kvalitet og forsvarlig drift</li> <li>helhetlige tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>likeverdige tilbud</li> <li>å styrke mestring blant foreldre, barn og ungdom</li> </ul> <h3><br> Målgrupper</h3> <p>Målgruppen for retningslinjen er:</p> <ul> <li>ansatte i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom</li> <li>politisk og administrativt ansvarlige i kommunen</li> <li>utdanningsinstitusjoner som utdanner personell til tjenestene (høyskoler/universitet)</li> <li>samarbeidspartnere i kommunen, fylkeskommunen og spesialisthelsetjenesten</li> <li>barn, unge og deres foreldre</li> <li>andre relevante aktører</li> </ul> <h3><br> Retningslinjen er faglig normerende</h3> <p>Den nasjonal faglige retningslinjen er normerende og retningsgivende ved at den gir anbefalte handlingsvalg for virksomheten. Sammen med andre relevante nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og rundskriv, vil denne retningslinjen være et sentralt verktøy i tjenestenes virksomhetsplanlegging. Dersom virksomheten velger en praksis som fraviker fra nasjonale faglige retningslinjer, skal det dokumenteres (jf. pasientjournalforskriften § 8 bokstav h). Virksomheten bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.</p> <p>Anbefalingene i retningslinjen utgjør, sammen med følgende nasjonale faglige retningslinjer, rundskriv og veiledere, kjerneinnholdet i tjenesten:</p> <p><strong>Nasjonale faglige retningslinjer</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-oppfolging-av-for-tidlig-fodte-barn">Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn, IS-1419</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien">Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien, IS-2057</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering">Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/256/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-undersokelse-av-syn-horse-sprak-hos-barn-IS-1235.pdf">Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn, IS-1235</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/helsestasjon-skolehelsetjenesten/Veiing-og-m%C3%A5ling-i-helsestasjons-og-skolehelsetjenesten-NFR-uten-hodeomkrets.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, IS-1736</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-barn-og-unge">Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, IS-1734</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder">Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder, IS-1876</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser">Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser</a></li> </ul> <p><br> <strong>Sentrale rundskriv og veiledere</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/282/Helseundersokelser-av-adopterte-fra-land-utenfor-vest-europa-IS-6-2013.pdf">Rundskriv IS-6/2013 Helseundersøkelser av adopterte fra land utenfor Vest-Europa</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/689/Forebygging-av-kjonnslemlestelse-tilbud-om-samtale-og-frivillig-underlivsundersokelse-IS-1746.pdf">Veileder om forebygging av kjønnslemlestelse – tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse, IS-1746</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/242/Veileder%20om%20kommunikasjon%20via%20tolk%20for%20ledere%20og%20personell%20i%20helse%20og%20omsorgstjenesten%20fullversjon%20IS-1924.pdf">Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene, IS-1924</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/barn-og-unge-med-habiliteringsbehov-samarbeid-mellom-helse-og-omsorgssektoren-og-utdanningssektoren-om-barn-og-unge-som-trenger-samordnet-bistand">Veileder om barn og unge med habiliteringsbehov, IS-2396</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente">Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, IS-1022</a></li> </ul> <p>Retningslinjen omtaler ikke på en uttømmende måte lover, forskrifter, veiledere og retningslinjer som gjelder for tjenesten og det forventes at tjenestene har rutiner i sine styringssystemer for å sette seg inn i relevant regelverk, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav c.</p> <h3><br> Kunnskapsgrunnlag og retningslinjemetodikk</h3> <p>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870) og metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer (IS-0267) har vært førende for arbeidet med å utvikle retningslinjen. Anbefalingene er utviklet ved bruk av en kunnskapsbasert tilnærming og bruk av DECIDE-rammeverket (Developing and Evaluating Communication Strategies to Support Informed Decisioins and Practice based on Evidence). Retningslinjen er i størst mulig grad basert på beste tilgjengelige kunnskap. Dette innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukernes ønsker og behov, samt erfaringsbasert (klinisk) kunnskap er vurdert i forhold til ønskede og uønskede konsekvenser av foreslåtte tiltak. Denne kunnskapen er deretter vurdert i en kontekst av verdier, ressursbruk, prioriteringskriterier, lover og forskrifter. Retningslinjens anbefalinger er resultat av avveininger mellom de ulike kildene til kunnskap.</p> <p>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten med dens formålsparagraf, de spesifiserte ansvarsområdene og tilbudet tjenesten skal gi, har vært førende og har gitt premisser for anbefalingene.</p> <p>Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget som danner grunnlaget og utgangspunktet for anbefalingene, har i henhold til gjeldende retningslinjemetodikk tatt utgangspunkt i andre aktuelle retningslinjer og systematiske kunnskapsoversikter. Det er gjennomført utvalgte litteratursøk, og Kunnskapssenteret har på bestilling fra Helsedirektoratet utarbeidet kunnskapsoppsummeringer basert på både systematiske oversikter og primærlitteratur. Kvaliteten på forskningsgrunnlaget er gradert ved hjelp av graderingssystemet Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE). Graderingen rangeres fra svært lav til høy kvalitet. Det graderte forskningsgrunnlaget er presentert under fanen Forskningsgrunnlag under aktuelle anbefalinger.</p> <h3><br> Utarbeiding av anbefalinger</h3> <p>I prosessen fra forskningsgrunnlag til endelig anbefaling har vi brukt DECIDE metodikken. DECIDE bidrar til å strukturere diskusjonen i arbeidsgruppen og til at både forskningsgrunnlaget, samt erfaringene fra klinikere og brukere er vurdert før styrken på anbefalingen blir vedtatt (Vandvik m.fl., 2013).</p> <p><strong>Styrken på anbefalingene avhenger av: </strong></p> <ul> <li>kvaliteten på dokumentasjonen</li> <li>hvor stor nytte vi har av et anbefalt tiltak sett opp mot mulige negative konsekvenser</li> <li>om det er enighet om verdier og preferanser knyttet til anbefalingene</li> <li>om eventuell positiv effekt er verdt kostnadene</li> </ul> <p>Ved sterke anbefalinger brukes «bør» eller «anbefales», og ved svake anbefalinger brukes «kan» eller «foreslås».</p> <p>En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.</p> <p>En svak anbefaling indikerer at det er usikkert om fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon.</p> <p>Formuleringen «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er ikke merket med «sterk anbefaling» eller «svak anbefaling».</p> <p>Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i barnets/ungdommens journal når opplysningene anses som relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h).</p> <p>For å fremheve hva den enkelte anbefaling er basert på, er anbefalingene merket med:</p> <ul> <li>lov</li> <li>forskrift</li> <li>forskningsgrunnlag</li> <li>konsensus i arbeidsgruppa</li> </ul> <p>Merkingen er gjort innledningsvis under Begrunnelse. Hensikten er å tydeliggjøre grunnlaget som er førende for hver enkelt anbefaling.</p> <p>Når den forskningsbaserte dokumentasjonen ikke er direkte overførbar til de forholdene virksomheten arbeider under, og/eller ikke har vært basert på et gradert forskningsgrunnlag er anbefalingene merket med lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.</p> <h3>Individuell tilpasning</h3> <p>Nasjonale faglige retningslinjer er normerende dokumenter og helsepersonell må vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov.</p> <h3>Økonomiske vurderinger</h3> <p>Der vi tydeliggjør eller foreslår anbefalinger som kan medføre ekstra innsats, er det gjennomført økonomiske beregninger.</p> <h3>Høring, evaluering og revisjon</h3> <p>Retningslinjen har vært på intern og ekstern høring. Høringsinnspill er gjennomgått og innarbeidet i endelig versjon av retningslinjen.</p> <p>Helsedirektoratet har ansvar for å oppdatere retningslinjen dersom det antas at ny kunnskap tilsier at det er nødvendig å endre en eller flere anbefalinger.</p> <h3>Arbeidsprosess</h3> <p>Helsedirektoratet fikk gjennom Tildelingsbrev 2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i oppdrag å oppdatere Veileder til forskrift for kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten (IS-1154, 2004). Helsedirektoratet besluttet i ledermøtet høsten 2012 at veilederen skulle erstattes av en nasjonal faglig retningslinje.</p> <h4>Helsestasjons- og skolehelsetjenesten</h4> <p><strong>Arbeidsgruppen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten</strong></p> <ul> <li>Kvalnes, Astrid Hernes, seniorrådgiver og prosjektleder, Helsedirektoratet</li> <li>Olsen, Susanne, rådgiver og jurist, Helsedirektoratet</li> <li>Lervik, Jorunn, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for helsestasjon 0–5 år, Helsedirektoratet</li> <li>Bergh, Ingunn Holden, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom 5–20 år, Helsedirektoratet</li> </ul> <p><br> <strong>Arbeidsgruppen for helsestasjon (0–5 år)</strong></p> <ul> <li>Grøgaard, Jens barnelegespesialist og seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Hansen, Lene Sommerseth, Kommunepsykolog, Vågan kommune (frem til nov. 2014)</li> <li>Hanssen, Mette, jordmor /IBCLC/ MPB Nasjonalt kompetansesenter for amming, Oslo universitetssykehus</li> <li>Hanssen-Bauer, Merete Waage, høgskolelektor institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Høgskolen i Oslo og Akershus</li> <li>Helland, Tove Lise, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, Sunnaas HF / TRS kompetansesenter</li> <li>Hvatum, Ingjerd, høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus, og helsesøster med fagutviklingsansvar, Oslo kommune</li> <li>Møllebakken, Kjerstin, folkehelsekoordinator og helsesykepleier, Sør-Varanger kommune</li> <li>Sletten, Tone Dorthe, fastlege og spesialist i allmennmedisin og psykiatri, Trondheim</li> <li>Strømme, Brita, psykologspesialist, Lørenskog kommune (fra nov. 2014)</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Økland, Toril, enhetsleder helsestasjon og skolehelsetjeneste, Bergen kommune</li> </ul> <p><br> <strong>Arbeidsgruppen for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (5–20 år)</strong></p> <ul> <li>Haugen, Karianne Bruun, fysioterapeut og leder av faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi</li> <li>Giertsen, Agnes, helsesykepleier og leder for Helsestasjon for ungdom og studenter, Bergen kommune, høgskolelektor Høgskolen i Bergen</li> <li>Jentoft, Greta, enhetsleder og helsesykepleier for forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune</li> <li>Holmen, Liv Røsbak, rektor ved Tæruddalen ungdomsskole</li> <li>Markestad, Trond Jacob, professor i pediatri, Universitetet i Bergen, forskningskoordinator Barneklinikken Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen HF, forskningsrådgiver Sykehuset Innlandet HF</li> <li>Waldum-Grevbo, Kristin Sofie, helsesykepleier, leder av landsgruppen for helsesykepleiere i Norsk sykepleieforbund</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Øverland, Svein, psykologspesialist og daglig leder Arkimedes AS</li> </ul> <p>Alle arbeidsgruppemedlemmene har undertegnet habilitetsskjema hvor de har redegjort for mulige faglige og økonomiske interessekonflikter knyttet til dette arbeidet. Helsedirektoratet har vurdert alle deltakere i arbeidsgruppene med hensyn til habilitet.</p> <p><strong>Styringsgruppen for helsestasjons- og skolehelsetjensten</strong></p> <p>Arbeidet har vært prosjektorganisert og styringsgruppen har bestått av følgende personer:</p> <ul> <li>Lie, Svein, divisjonsdirektør for divisjon primærhelsetjenester, Helsedirektoratet</li> <li>Stigen, Ole Trygve, avdelingsdirektør for avdeling levekår og helsekår, Helsedirektoratet (frem til 1. juli 2016)</li> <li>Granlund, Linda, divisjonsdirektør for divisjon folkehelse, Helsedirektoratet (fra 1. juli 2016)</li> <li>Windspoll, Rolf J., fungerende avdelingsdirektør for avdeling allmennhelsetjenester, Helsedirektoratet (frem til 1. oktober 2016)</li> <li>Carlsen, Ellen Margrethe, avdelingsdirektør for avdeling barne- og ungdomshelse, Helsedirektoratet (fra 1. oktober 2016)</li> <li>Gamme, Anne, fagleder myndighetskontakt Helse og velferd, KS</li> </ul> <p><br> <strong>Referansegruppen og særskilte interessenter for helsettasjons- og skolehelsetjenesten</strong></p> <p>Referansegruppen har vært bredt sammensatt og bestått av representanter fra brukerorganisasjoner, KS, aktuelle fagforeninger, departement og direktorat, Folkehelseinstituttet, fylkesmenn og fylkeskommuner, kompetansesentre og Barneombudet. Det har vært invitert til 2 samlinger om retningslinjen underveis i arbeidet. Før oppstart var det dialogkafé i november 2012 for aktuelle fagpersoner og en egen samling for brukere i mars 2013. Deretter var det et møte i 2013 og et i 2014.</p> <p>I tillegg har det vært egne møter med interessenter som KS, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Folkehelseinstituttet.</p> <p>RBUP Øst-Sør (Regionsenter for barn og unges psykiske helse), RKBU Vest (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge), KORUS (Kompetansesenter rus) og RVTS (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å bidra til kunnskapsoppsummering på områdene psykisk helse, rus, vold og overgrep. Det ble gjennomført flere møter. Helsedirektoratet mottok to separate leveranser, en rapport for helsestasjon 0–5 år koordinert av RBUP Øst-Sør, og en for skolehelsetjenesten inkludert helsestasjon for ungdom koordinert av RKBU Vest. KORUS og RVTS bidro inn i dette arbeidet. Rapportene er lagt til grunn for anbefalingene som gis på områdene.</p> <h3>Veiing og måling</h3> Revidering av nasjonal faglig retningslinje for veiing og måling ble igangsatt i desember 2017, og de reviderte anbefalingene inngår i Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. <p><strong>Prosjektgruppen for veiing og måling</strong></p> <ul> <li>Kaasa, Ida Sophie, Rådgiver og prosjektleder, Helsedirektoratet</li> <li>Kvalnes, Astrid Hernes, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Sundar, Turid Kristin Bigum, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Grøgaard, Jens, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> </ul> <p><br> <strong>Ekspertgruppen for veiing og måling</strong></p> <ul> <li>Aarskog, Eva, Landsforeningen for overvektige (fra sept. 2018)</li> <li>Aarø, Kari, Leder av Den norske jordmorforening (fra sept. 2018)</li> <li>Bech, Ragnhild, Fysioterapeut, leder i Norsk Fysioterapiforbund</li> <li>Berg, Ingunn Holden, Folkehelseinstituttet</li> <li>Bærug, Anne, Ernæringsfysiolog, Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA)</li> <li>Falck, Kjersti, Foreldreutvalget i grunnskolen (FUG)</li> <li>Graff, Mari-Mette, Leder av Landsforeningen for overvektige (frem til sept. 2018)</li> <li>Juliusson, Pétur Benedikt, Barnelege, Norsk barnelegeforening, Den norske legeforening</li> <li>Jørgensen, Kirsten, Politisk leder, Den norske jordmorforening (frem til sept. 2018)</li> <li>Killingstad, Jorunn, Frisklivsentralen Modum</li> <li>Løvhøiden, Nina, Klinisk ernæringsfysiolog, Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker</li> <li>Mogstad, Kari Løvendahl, Fastlege, Trondheim (fra sept. 2018)</li> <li>Nilsen, Bente, Førsteamanuensis, Fakultet for helsefag, institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Oslo Met Storbyuniversitet</li> <li>Waldum-Grevbo, Kristin Sofie, Helsesykepleier, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk sykepleieforbund</li> </ul> <p><br> Alle medlemmene i ekspertgruppen har undertegnet habilitetsskjema hvor de har redegjort for mulige faglige og økonomiske interessekonflikter knyttet til dette arbeidet. Helsedirektoratet har vurdert alle deltakere i ekspertgruppen med hensyn til habilitet.</p> <h4>Metodestøtte</h4> <p>Retningslinjesekretariatet og biblioteket i Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gitt metodisk støtte. Kommunikasjonsavdelingen i Helsedirektoratet har bidratt med kommunikasjonsfaglig veiledning.</p> <h3>Økt satsing på forskning og metodeutvikling</h3> <p>Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er lovpålagte tjenester. Tjenestene er sentrale i det kommunale folkehelsearbeidet, og er de eneste primærhelsetjenestene som har en helsefremmende og forebyggende formålsparagraf. Et effektivt folkehelsearbeid består av koordinerte innsatser rettet mot både individer og det sosiale og fysiske miljøet det lever i. Effekten påvirkes også av de institusjonelle og politiske rammene.</p> <p>På sentrale områder mangler det evidensbasert kunnskap om naturlig forløp av helsetilstander og opplevde helseplager og faktorer som har sammenheng med helse og helseplager, samt om positive og potensielt uheldige effekter av intervensjoner. Nesten alle barn og ungdommer i Norge følges opp gjennom helsestasjon - og skolehelsetjenesten på en systematisk måte. Forholdene ligger derfor meget godt til rette for å oppnå slik kunnskap gjennom forskning.</p> <p>Forskning kan skje på mange måter og omfatte mange aspekter, for eksempel tilfredshet blant brukere, pårørende, yrkesutøvere og samarbeidspartnere i barnehage, skole og barnevern, forekomst av forskjellige helseplager og effekt av forskjellige tiltak og programmer. Forskning på faktorer som har sammenheng med helse, forekomst og naturlig forløp av helse og opplevde helseplager og effekt av konkrete tiltak, vil være spesielt verdifull dersom forskningen skjer ut fra hvordan tjenesten utføres over tid gjennom longitudinelle og/eller randomiserte kontrollerte studier.</p> <h3>Referanser</h3> <ul> <li>Vandvik, P.O., Berg R., Vist G.. En ny generasjon troverdige kliniske retningslinjer. Norsk Epidemiologi 2013; 23 (2): 197-204 197.</li> <li>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-1870)</li> <li>Metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-0267)</li> <li>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2003). FOR-2003-04-03-450.</li> <li>Forskrift om pasientjournal. (2000). FOR-2000-12-21-1385.</li> <li>Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). (1999). LOV-1999-07-02-64.</li> <li>Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (1999). LOV-1999-07-02-63.</li> <li>Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). (2011). LOV-2011-06-24-30.</li> <li>Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).</li> </ul>   <h3>Endringslogg</h3> <ul> <li>15.8.18: Helsestasjon for ungdom, <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helsestasjon-for-ungdom-11113#prevensjon:-helsestasjon-for-ungdom-skal-gi-prevensjonsveiledning-og-sikre-tilgjengelig-og-sikker-prevensjonkrav-i-lov-eller-forskrif" style="font-size:13px;">anbefaling om prevensjon (Praktisk)</a><span style="font-size:13px;">,: Stortinget vedtok i </span><a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=69748" style="font-size:13px;">budsjettbehandlingen 19. desember 2017</a><span style="font-size:13px;"> å utvide bidragsordningen for prevensjon for kvinner fra 20 til 21 års alder.</span></li> <li>5.2.19: Det er gjort en rekke endringer i retningslinjen, blant annet for å samsvare med ny forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som trådte i kraft 1. november 2018 og for å ivareta ny, kjønnsnøytral tittel "helsesykepleier". Det er også lagt til en anbefaling om bruk av arbeidsdokument i skolehelsetjenesten, det er laget ny anbefaling om måling av hodeomkrets i helsestasjon 0-5 år og kapittelet om opplysningsplikt er oppdatert. Det er videre gjort flere mindre endringer. For full oversikt over endringene, se <a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/helsestasjon-skolehelsetjenesten/Endringslogg-helsestasjons-og-skolehelsetjenesten-NFR-februar-2019.pdf">Oversikt over endringer i nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, februar 2019</a>. </li> </ul> /retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=opplysningsplikt-ved-palegg-fra-11062
Opplysningsplikt til nødetater og avvergingsplikthttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4891Opplysningsplikt til nødetater og avvergingspliktHelsestasjons- og skolehelsetjenestenRetningslinjeseksjon0FalseHelsestasjons- og skolehelsetjenesten < Fellesdel: Opplysningsplikt<p>Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmede og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom erstatter IS-1154 «Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten».</p> <p>Retningslinjen har fire deler:</p> <ol> <li>Fellesdeler som omhandler virksomhetens drift og berører alle deltjenestene (publisert 9. februar 2017)</li> <li>Helsestasjon 0–5 år (publisert 9. februar 2017)</li> <li>Skolehelsetjenesten 5–20 år (publisert 29. juni 2017)</li> <li>Helsestasjon for ungdom (HFU) (publisert 13. september 2017)</li> </ol> <p><br> Del 2, 3 og 4 inneholder konkrete anbefalinger for hver av deltjenestene.</p> <p>Fellesdelene, som berører alle deltjenestene må ses i en sammenheng med øvrige anbefalinger i delene helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.</p> <p>Den kommunale delen av svangerskapsomsorgen inngår i helsestasjonstilbudet, og omfattes av egen <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen</a>.</p> <p><strong>Begreper brukt i retningslinjen</strong></p> <ul> <li>«Konsultasjoner» brukes om kontroller</li> <li>«Foreldre» brukes om mor, far, medmor, medfar eller andre som har foreldreansvaret for barnet eller ungdommen</li> <li>«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten» omtales også med korttittel «Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten»</li> </ul> <h3><br> Rettslig grunnlag og føringer for arbeidet</h3> <p>Barn har rett til nødvendig helsehjelp, også i form av helsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg. Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1. Barn uten fast opphold i riket har også rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, herunder helsekontroller på helsestasjonen, jf. forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket § 4.</p> <p>Kommunen skal, som et ledd i å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skoler (skolehelsetjeneste) og helsestasjonstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1, jf. § 3-1.</p> <p>Innholdet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er nærmere regulert i <a href="https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584">«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten»</a>. Forskriften har vært førende for arbeidet med retningslinjen.</p> <p>Formålet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdommer og skader, utjevne sosiale helseforskjeller og forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt , jf. forskriften § 1. Tjenesten skal så tidlig som mulig fange opp barn og unge, gi dem et tilbud og henvise videre ved behov. Tilbudet i tjenesten skal være universelt, og tilnærmingen skal både være individuell og befolkningsrettet. Tilbudet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal være kultursensitivt og tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon.</p> <p>Tjenesten skal videre være tverrfaglig, og bemanningen skal bestå av helsesykepleierog lege. I tillegg bør tjenesten ha fysioterapeut. Teambaserte tjenester med ulike helseprofesjoner i samspill sikrer en helhet i tilbudet, noe som innebærer at også andre yrkesgrupper som psykolog, ergoterapeut eller yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig eller tverrkulturell kompetanse kan inngå i bemanningen. Jordmor skal inngå i bemanningen i svangerskapsomsorgen og barselomsorgen. Les mer om bemanningen i<u> </u><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>kapittelet Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning</u></a>.</p> <p>Kommunen skal tilrettelegge helse- og omsorgstjenestene sine slik at de drives forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Dette innebærer blant annet at tjenestene som ytes skal være av god kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Plikten til å sørge for forsvarlige tjenester stiller krav til at virksomheten planlegger og iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at de ulike tjenestene som ytes til enhver tid er forsvarlige. Plikten stiller også krav til at det gjennomføres organisatoriske og systemmessige tiltak som gjør det mulig for helsepersonell å oppfylle plikten til forsvarlig yrkesutøvelse som følger av helsepersonelloven § 4 (Prop. 91 L (2010-2011).</p> <p>Denne retningslinjen inneholder både krav til hvordan tjenesten skal eller må være, samt anbefalinger om hvordan innholdet i tjenesten bør være for å oppnå god praksis og dermed også forsvarlighet. Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i pasientens journal når opplysningene er relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h.</p> <p><strong>Nasjonale fokusområder som har vært av betydning for utarbeidelsen av retningslinjen: </strong></p> <ol> <li>Folkehelse, miljørettet helsevern og smittevern (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/id10877/">Regjeringens nettsider om folkehelse</a>)</li> <li>Forebygging av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft (Noncommunicable Diseases, se <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf">NCD-strategi 2013-2017</a>)</li> <li>Forebygging, avverging og avdekking av vold, overgrep og omsorgssvikt (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-s-20162017/id2517407/">Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021</a>)</li> <li>Utjevning av sosiale ulikheter (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">Regjeringens strategi Barn som lever i fattigdom 2015-2017</a>)</li> <li>Økt gjennomføring i videregående skole (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">0-24-samarbeidet 2015-2020</a>)</li> <li>Tverrfaglig samarbeid for å sikre et helhetlig tilbud til barn og unge (se<a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/"> Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelse - nærhet og helhet. 2015</a>)</li> </ol> <h3><br> Mål med retningslinjen</h3> <p>Retningslinjen skal gjøre myndighetenes krav til innholdet i tjenestene tydelig, og bidra til:</p> <ul> <li>god kvalitet og forsvarlig drift</li> <li>helhetlige tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>likeverdige tilbud</li> <li>å styrke mestring blant foreldre, barn og ungdom</li> </ul> <h3><br> Målgrupper</h3> <p>Målgruppen for retningslinjen er:</p> <ul> <li>ansatte i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom</li> <li>politisk og administrativt ansvarlige i kommunen</li> <li>utdanningsinstitusjoner som utdanner personell til tjenestene (høyskoler/universitet)</li> <li>samarbeidspartnere i kommunen, fylkeskommunen og spesialisthelsetjenesten</li> <li>barn, unge og deres foreldre</li> <li>andre relevante aktører</li> </ul> <h3><br> Retningslinjen er faglig normerende</h3> <p>Den nasjonal faglige retningslinjen er normerende og retningsgivende ved at den gir anbefalte handlingsvalg for virksomheten. Sammen med andre relevante nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og rundskriv, vil denne retningslinjen være et sentralt verktøy i tjenestenes virksomhetsplanlegging. Dersom virksomheten velger en praksis som fraviker fra nasjonale faglige retningslinjer, skal det dokumenteres (jf. pasientjournalforskriften § 8 bokstav h). Virksomheten bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.</p> <p>Anbefalingene i retningslinjen utgjør, sammen med følgende nasjonale faglige retningslinjer, rundskriv og veiledere, kjerneinnholdet i tjenesten:</p> <p><strong>Nasjonale faglige retningslinjer</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-oppfolging-av-for-tidlig-fodte-barn">Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn, IS-1419</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien">Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien, IS-2057</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering">Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/256/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-undersokelse-av-syn-horse-sprak-hos-barn-IS-1235.pdf">Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn, IS-1235</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/helsestasjon-skolehelsetjenesten/Veiing-og-m%C3%A5ling-i-helsestasjons-og-skolehelsetjenesten-NFR-uten-hodeomkrets.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, IS-1736</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-barn-og-unge">Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, IS-1734</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder">Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder, IS-1876</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser">Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser</a></li> </ul> <p><br> <strong>Sentrale rundskriv og veiledere</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/282/Helseundersokelser-av-adopterte-fra-land-utenfor-vest-europa-IS-6-2013.pdf">Rundskriv IS-6/2013 Helseundersøkelser av adopterte fra land utenfor Vest-Europa</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/689/Forebygging-av-kjonnslemlestelse-tilbud-om-samtale-og-frivillig-underlivsundersokelse-IS-1746.pdf">Veileder om forebygging av kjønnslemlestelse – tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse, IS-1746</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/242/Veileder%20om%20kommunikasjon%20via%20tolk%20for%20ledere%20og%20personell%20i%20helse%20og%20omsorgstjenesten%20fullversjon%20IS-1924.pdf">Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene, IS-1924</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/barn-og-unge-med-habiliteringsbehov-samarbeid-mellom-helse-og-omsorgssektoren-og-utdanningssektoren-om-barn-og-unge-som-trenger-samordnet-bistand">Veileder om barn og unge med habiliteringsbehov, IS-2396</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente">Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, IS-1022</a></li> </ul> <p>Retningslinjen omtaler ikke på en uttømmende måte lover, forskrifter, veiledere og retningslinjer som gjelder for tjenesten og det forventes at tjenestene har rutiner i sine styringssystemer for å sette seg inn i relevant regelverk, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav c.</p> <h3><br> Kunnskapsgrunnlag og retningslinjemetodikk</h3> <p>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870) og metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer (IS-0267) har vært førende for arbeidet med å utvikle retningslinjen. Anbefalingene er utviklet ved bruk av en kunnskapsbasert tilnærming og bruk av DECIDE-rammeverket (Developing and Evaluating Communication Strategies to Support Informed Decisioins and Practice based on Evidence). Retningslinjen er i størst mulig grad basert på beste tilgjengelige kunnskap. Dette innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukernes ønsker og behov, samt erfaringsbasert (klinisk) kunnskap er vurdert i forhold til ønskede og uønskede konsekvenser av foreslåtte tiltak. Denne kunnskapen er deretter vurdert i en kontekst av verdier, ressursbruk, prioriteringskriterier, lover og forskrifter. Retningslinjens anbefalinger er resultat av avveininger mellom de ulike kildene til kunnskap.</p> <p>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten med dens formålsparagraf, de spesifiserte ansvarsområdene og tilbudet tjenesten skal gi, har vært førende og har gitt premisser for anbefalingene.</p> <p>Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget som danner grunnlaget og utgangspunktet for anbefalingene, har i henhold til gjeldende retningslinjemetodikk tatt utgangspunkt i andre aktuelle retningslinjer og systematiske kunnskapsoversikter. Det er gjennomført utvalgte litteratursøk, og Kunnskapssenteret har på bestilling fra Helsedirektoratet utarbeidet kunnskapsoppsummeringer basert på både systematiske oversikter og primærlitteratur. Kvaliteten på forskningsgrunnlaget er gradert ved hjelp av graderingssystemet Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE). Graderingen rangeres fra svært lav til høy kvalitet. Det graderte forskningsgrunnlaget er presentert under fanen Forskningsgrunnlag under aktuelle anbefalinger.</p> <h3><br> Utarbeiding av anbefalinger</h3> <p>I prosessen fra forskningsgrunnlag til endelig anbefaling har vi brukt DECIDE metodikken. DECIDE bidrar til å strukturere diskusjonen i arbeidsgruppen og til at både forskningsgrunnlaget, samt erfaringene fra klinikere og brukere er vurdert før styrken på anbefalingen blir vedtatt (Vandvik m.fl., 2013).</p> <p><strong>Styrken på anbefalingene avhenger av: </strong></p> <ul> <li>kvaliteten på dokumentasjonen</li> <li>hvor stor nytte vi har av et anbefalt tiltak sett opp mot mulige negative konsekvenser</li> <li>om det er enighet om verdier og preferanser knyttet til anbefalingene</li> <li>om eventuell positiv effekt er verdt kostnadene</li> </ul> <p>Ved sterke anbefalinger brukes «bør» eller «anbefales», og ved svake anbefalinger brukes «kan» eller «foreslås».</p> <p>En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.</p> <p>En svak anbefaling indikerer at det er usikkert om fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon.</p> <p>Formuleringen «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er ikke merket med «sterk anbefaling» eller «svak anbefaling».</p> <p>Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i barnets/ungdommens journal når opplysningene anses som relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h).</p> <p>For å fremheve hva den enkelte anbefaling er basert på, er anbefalingene merket med:</p> <ul> <li>lov</li> <li>forskrift</li> <li>forskningsgrunnlag</li> <li>konsensus i arbeidsgruppa</li> </ul> <p>Merkingen er gjort innledningsvis under Begrunnelse. Hensikten er å tydeliggjøre grunnlaget som er førende for hver enkelt anbefaling.</p> <p>Når den forskningsbaserte dokumentasjonen ikke er direkte overførbar til de forholdene virksomheten arbeider under, og/eller ikke har vært basert på et gradert forskningsgrunnlag er anbefalingene merket med lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.</p> <h3>Individuell tilpasning</h3> <p>Nasjonale faglige retningslinjer er normerende dokumenter og helsepersonell må vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov.</p> <h3>Økonomiske vurderinger</h3> <p>Der vi tydeliggjør eller foreslår anbefalinger som kan medføre ekstra innsats, er det gjennomført økonomiske beregninger.</p> <h3>Høring, evaluering og revisjon</h3> <p>Retningslinjen har vært på intern og ekstern høring. Høringsinnspill er gjennomgått og innarbeidet i endelig versjon av retningslinjen.</p> <p>Helsedirektoratet har ansvar for å oppdatere retningslinjen dersom det antas at ny kunnskap tilsier at det er nødvendig å endre en eller flere anbefalinger.</p> <h3>Arbeidsprosess</h3> <p>Helsedirektoratet fikk gjennom Tildelingsbrev 2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i oppdrag å oppdatere Veileder til forskrift for kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten (IS-1154, 2004). Helsedirektoratet besluttet i ledermøtet høsten 2012 at veilederen skulle erstattes av en nasjonal faglig retningslinje.</p> <h4>Helsestasjons- og skolehelsetjenesten</h4> <p><strong>Arbeidsgruppen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten</strong></p> <ul> <li>Kvalnes, Astrid Hernes, seniorrådgiver og prosjektleder, Helsedirektoratet</li> <li>Olsen, Susanne, rådgiver og jurist, Helsedirektoratet</li> <li>Lervik, Jorunn, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for helsestasjon 0–5 år, Helsedirektoratet</li> <li>Bergh, Ingunn Holden, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom 5–20 år, Helsedirektoratet</li> </ul> <p><br> <strong>Arbeidsgruppen for helsestasjon (0–5 år)</strong></p> <ul> <li>Grøgaard, Jens barnelegespesialist og seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Hansen, Lene Sommerseth, Kommunepsykolog, Vågan kommune (frem til nov. 2014)</li> <li>Hanssen, Mette, jordmor /IBCLC/ MPB Nasjonalt kompetansesenter for amming, Oslo universitetssykehus</li> <li>Hanssen-Bauer, Merete Waage, høgskolelektor institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Høgskolen i Oslo og Akershus</li> <li>Helland, Tove Lise, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, Sunnaas HF / TRS kompetansesenter</li> <li>Hvatum, Ingjerd, høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus, og helsesøster med fagutviklingsansvar, Oslo kommune</li> <li>Møllebakken, Kjerstin, folkehelsekoordinator og helsesykepleier, Sør-Varanger kommune</li> <li>Sletten, Tone Dorthe, fastlege og spesialist i allmennmedisin og psykiatri, Trondheim</li> <li>Strømme, Brita, psykologspesialist, Lørenskog kommune (fra nov. 2014)</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Økland, Toril, enhetsleder helsestasjon og skolehelsetjeneste, Bergen kommune</li> </ul> <p><br> <strong>Arbeidsgruppen for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (5–20 år)</strong></p> <ul> <li>Haugen, Karianne Bruun, fysioterapeut og leder av faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi</li> <li>Giertsen, Agnes, helsesykepleier og leder for Helsestasjon for ungdom og studenter, Bergen kommune, høgskolelektor Høgskolen i Bergen</li> <li>Jentoft, Greta, enhetsleder og helsesykepleier for forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune</li> <li>Holmen, Liv Røsbak, rektor ved Tæruddalen ungdomsskole</li> <li>Markestad, Trond Jacob, professor i pediatri, Universitetet i Bergen, forskningskoordinator Barneklinikken Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen HF, forskningsrådgiver Sykehuset Innlandet HF</li> <li>Waldum-Grevbo, Kristin Sofie, helsesykepleier, leder av landsgruppen for helsesykepleiere i Norsk sykepleieforbund</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Øverland, Svein, psykologspesialist og daglig leder Arkimedes AS</li> </ul> <p>Alle arbeidsgruppemedlemmene har undertegnet habilitetsskjema hvor de har redegjort for mulige faglige og økonomiske interessekonflikter knyttet til dette arbeidet. Helsedirektoratet har vurdert alle deltakere i arbeidsgruppene med hensyn til habilitet.</p> <p><strong>Styringsgruppen for helsestasjons- og skolehelsetjensten</strong></p> <p>Arbeidet har vært prosjektorganisert og styringsgruppen har bestått av følgende personer:</p> <ul> <li>Lie, Svein, divisjonsdirektør for divisjon primærhelsetjenester, Helsedirektoratet</li> <li>Stigen, Ole Trygve, avdelingsdirektør for avdeling levekår og helsekår, Helsedirektoratet (frem til 1. juli 2016)</li> <li>Granlund, Linda, divisjonsdirektør for divisjon folkehelse, Helsedirektoratet (fra 1. juli 2016)</li> <li>Windspoll, Rolf J., fungerende avdelingsdirektør for avdeling allmennhelsetjenester, Helsedirektoratet (frem til 1. oktober 2016)</li> <li>Carlsen, Ellen Margrethe, avdelingsdirektør for avdeling barne- og ungdomshelse, Helsedirektoratet (fra 1. oktober 2016)</li> <li>Gamme, Anne, fagleder myndighetskontakt Helse og velferd, KS</li> </ul> <p><br> <strong>Referansegruppen og særskilte interessenter for helsettasjons- og skolehelsetjenesten</strong></p> <p>Referansegruppen har vært bredt sammensatt og bestått av representanter fra brukerorganisasjoner, KS, aktuelle fagforeninger, departement og direktorat, Folkehelseinstituttet, fylkesmenn og fylkeskommuner, kompetansesentre og Barneombudet. Det har vært invitert til 2 samlinger om retningslinjen underveis i arbeidet. Før oppstart var det dialogkafé i november 2012 for aktuelle fagpersoner og en egen samling for brukere i mars 2013. Deretter var det et møte i 2013 og et i 2014.</p> <p>I tillegg har det vært egne møter med interessenter som KS, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Folkehelseinstituttet.</p> <p>RBUP Øst-Sør (Regionsenter for barn og unges psykiske helse), RKBU Vest (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge), KORUS (Kompetansesenter rus) og RVTS (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å bidra til kunnskapsoppsummering på områdene psykisk helse, rus, vold og overgrep. Det ble gjennomført flere møter. Helsedirektoratet mottok to separate leveranser, en rapport for helsestasjon 0–5 år koordinert av RBUP Øst-Sør, og en for skolehelsetjenesten inkludert helsestasjon for ungdom koordinert av RKBU Vest. KORUS og RVTS bidro inn i dette arbeidet. Rapportene er lagt til grunn for anbefalingene som gis på områdene.</p> <h3>Veiing og måling</h3> Revidering av nasjonal faglig retningslinje for veiing og måling ble igangsatt i desember 2017, og de reviderte anbefalingene inngår i Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. <p><strong>Prosjektgruppen for veiing og måling</strong></p> <ul> <li>Kaasa, Ida Sophie, Rådgiver og prosjektleder, Helsedirektoratet</li> <li>Kvalnes, Astrid Hernes, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Sundar, Turid Kristin Bigum, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Grøgaard, Jens, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> </ul> <p><br> <strong>Ekspertgruppen for veiing og måling</strong></p> <ul> <li>Aarskog, Eva, Landsforeningen for overvektige (fra sept. 2018)</li> <li>Aarø, Kari, Leder av Den norske jordmorforening (fra sept. 2018)</li> <li>Bech, Ragnhild, Fysioterapeut, leder i Norsk Fysioterapiforbund</li> <li>Berg, Ingunn Holden, Folkehelseinstituttet</li> <li>Bærug, Anne, Ernæringsfysiolog, Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA)</li> <li>Falck, Kjersti, Foreldreutvalget i grunnskolen (FUG)</li> <li>Graff, Mari-Mette, Leder av Landsforeningen for overvektige (frem til sept. 2018)</li> <li>Juliusson, Pétur Benedikt, Barnelege, Norsk barnelegeforening, Den norske legeforening</li> <li>Jørgensen, Kirsten, Politisk leder, Den norske jordmorforening (frem til sept. 2018)</li> <li>Killingstad, Jorunn, Frisklivsentralen Modum</li> <li>Løvhøiden, Nina, Klinisk ernæringsfysiolog, Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker</li> <li>Mogstad, Kari Løvendahl, Fastlege, Trondheim (fra sept. 2018)</li> <li>Nilsen, Bente, Førsteamanuensis, Fakultet for helsefag, institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Oslo Met Storbyuniversitet</li> <li>Waldum-Grevbo, Kristin Sofie, Helsesykepleier, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk sykepleieforbund</li> </ul> <p><br> Alle medlemmene i ekspertgruppen har undertegnet habilitetsskjema hvor de har redegjort for mulige faglige og økonomiske interessekonflikter knyttet til dette arbeidet. Helsedirektoratet har vurdert alle deltakere i ekspertgruppen med hensyn til habilitet.</p> <h4>Metodestøtte</h4> <p>Retningslinjesekretariatet og biblioteket i Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gitt metodisk støtte. Kommunikasjonsavdelingen i Helsedirektoratet har bidratt med kommunikasjonsfaglig veiledning.</p> <h3>Økt satsing på forskning og metodeutvikling</h3> <p>Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er lovpålagte tjenester. Tjenestene er sentrale i det kommunale folkehelsearbeidet, og er de eneste primærhelsetjenestene som har en helsefremmende og forebyggende formålsparagraf. Et effektivt folkehelsearbeid består av koordinerte innsatser rettet mot både individer og det sosiale og fysiske miljøet det lever i. Effekten påvirkes også av de institusjonelle og politiske rammene.</p> <p>På sentrale områder mangler det evidensbasert kunnskap om naturlig forløp av helsetilstander og opplevde helseplager og faktorer som har sammenheng med helse og helseplager, samt om positive og potensielt uheldige effekter av intervensjoner. Nesten alle barn og ungdommer i Norge følges opp gjennom helsestasjon - og skolehelsetjenesten på en systematisk måte. Forholdene ligger derfor meget godt til rette for å oppnå slik kunnskap gjennom forskning.</p> <p>Forskning kan skje på mange måter og omfatte mange aspekter, for eksempel tilfredshet blant brukere, pårørende, yrkesutøvere og samarbeidspartnere i barnehage, skole og barnevern, forekomst av forskjellige helseplager og effekt av forskjellige tiltak og programmer. Forskning på faktorer som har sammenheng med helse, forekomst og naturlig forløp av helse og opplevde helseplager og effekt av konkrete tiltak, vil være spesielt verdifull dersom forskningen skjer ut fra hvordan tjenesten utføres over tid gjennom longitudinelle og/eller randomiserte kontrollerte studier.</p> <h3>Referanser</h3> <ul> <li>Vandvik, P.O., Berg R., Vist G.. En ny generasjon troverdige kliniske retningslinjer. Norsk Epidemiologi 2013; 23 (2): 197-204 197.</li> <li>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-1870)</li> <li>Metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-0267)</li> <li>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2003). FOR-2003-04-03-450.</li> <li>Forskrift om pasientjournal. (2000). FOR-2000-12-21-1385.</li> <li>Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). (1999). LOV-1999-07-02-64.</li> <li>Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (1999). LOV-1999-07-02-63.</li> <li>Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). (2011). LOV-2011-06-24-30.</li> <li>Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).</li> </ul>   <h3>Endringslogg</h3> <ul> <li>15.8.18: Helsestasjon for ungdom, <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helsestasjon-for-ungdom-11113#prevensjon:-helsestasjon-for-ungdom-skal-gi-prevensjonsveiledning-og-sikre-tilgjengelig-og-sikker-prevensjonkrav-i-lov-eller-forskrif" style="font-size:13px;">anbefaling om prevensjon (Praktisk)</a><span style="font-size:13px;">,: Stortinget vedtok i </span><a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=69748" style="font-size:13px;">budsjettbehandlingen 19. desember 2017</a><span style="font-size:13px;"> å utvide bidragsordningen for prevensjon for kvinner fra 20 til 21 års alder.</span></li> <li>5.2.19: Det er gjort en rekke endringer i retningslinjen, blant annet for å samsvare med ny forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som trådte i kraft 1. november 2018 og for å ivareta ny, kjønnsnøytral tittel "helsesykepleier". Det er også lagt til en anbefaling om bruk av arbeidsdokument i skolehelsetjenesten, det er laget ny anbefaling om måling av hodeomkrets i helsestasjon 0-5 år og kapittelet om opplysningsplikt er oppdatert. Det er videre gjort flere mindre endringer. For full oversikt over endringene, se <a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/helsestasjon-skolehelsetjenesten/Endringslogg-helsestasjons-og-skolehelsetjenesten-NFR-februar-2019.pdf">Oversikt over endringer i nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, februar 2019</a>. </li> </ul> /retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=opplysningsplikt-til-nodetater-og-11063
Kommunen skal ha et styringssystem som ivaretar opplysningspliktenhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4892Kommunen skal ha et styringssystem som ivaretar opplysningspliktenHelsestasjons- og skolehelsetjenestenRetningslinjeseksjon0FalseHelsestasjons- og skolehelsetjenesten < Fellesdel: Opplysningsplikt<p>Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmede og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom erstatter IS-1154 «Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten».</p> <p>Retningslinjen har fire deler:</p> <ol> <li>Fellesdeler som omhandler virksomhetens drift og berører alle deltjenestene (publisert 9. februar 2017)</li> <li>Helsestasjon 0–5 år (publisert 9. februar 2017)</li> <li>Skolehelsetjenesten 5–20 år (publisert 29. juni 2017)</li> <li>Helsestasjon for ungdom (HFU) (publisert 13. september 2017)</li> </ol> <p><br> Del 2, 3 og 4 inneholder konkrete anbefalinger for hver av deltjenestene.</p> <p>Fellesdelene, som berører alle deltjenestene må ses i en sammenheng med øvrige anbefalinger i delene helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.</p> <p>Den kommunale delen av svangerskapsomsorgen inngår i helsestasjonstilbudet, og omfattes av egen <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen">Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen</a>.</p> <p><strong>Begreper brukt i retningslinjen</strong></p> <ul> <li>«Konsultasjoner» brukes om kontroller</li> <li>«Foreldre» brukes om mor, far, medmor, medfar eller andre som har foreldreansvaret for barnet eller ungdommen</li> <li>«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten» omtales også med korttittel «Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten»</li> </ul> <h3><br> Rettslig grunnlag og føringer for arbeidet</h3> <p>Barn har rett til nødvendig helsehjelp, også i form av helsekontroll i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg. Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1. Barn uten fast opphold i riket har også rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, herunder helsekontroller på helsestasjonen, jf. forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket § 4.</p> <p>Kommunen skal, som et ledd i å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skoler (skolehelsetjeneste) og helsestasjonstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1, jf. § 3-1.</p> <p>Innholdet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er nærmere regulert i <a href="https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584">«Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten»</a>. Forskriften har vært førende for arbeidet med retningslinjen.</p> <p>Formålet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdommer og skader, utjevne sosiale helseforskjeller og forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt , jf. forskriften § 1. Tjenesten skal så tidlig som mulig fange opp barn og unge, gi dem et tilbud og henvise videre ved behov. Tilbudet i tjenesten skal være universelt, og tilnærmingen skal både være individuell og befolkningsrettet. Tilbudet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal være kultursensitivt og tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon.</p> <p>Tjenesten skal videre være tverrfaglig, og bemanningen skal bestå av helsesykepleierog lege. I tillegg bør tjenesten ha fysioterapeut. Teambaserte tjenester med ulike helseprofesjoner i samspill sikrer en helhet i tilbudet, noe som innebærer at også andre yrkesgrupper som psykolog, ergoterapeut eller yrkesgrupper med pedagogisk, sosialfaglig eller tverrkulturell kompetanse kan inngå i bemanningen. Jordmor skal inngå i bemanningen i svangerskapsomsorgen og barselomsorgen. Les mer om bemanningen i<u> </u><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>kapittelet Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning</u></a>.</p> <p>Kommunen skal tilrettelegge helse- og omsorgstjenestene sine slik at de drives forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Dette innebærer blant annet at tjenestene som ytes skal være av god kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Plikten til å sørge for forsvarlige tjenester stiller krav til at virksomheten planlegger og iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at de ulike tjenestene som ytes til enhver tid er forsvarlige. Plikten stiller også krav til at det gjennomføres organisatoriske og systemmessige tiltak som gjør det mulig for helsepersonell å oppfylle plikten til forsvarlig yrkesutøvelse som følger av helsepersonelloven § 4 (Prop. 91 L (2010-2011).</p> <p>Denne retningslinjen inneholder både krav til hvordan tjenesten skal eller må være, samt anbefalinger om hvordan innholdet i tjenesten bør være for å oppnå god praksis og dermed også forsvarlighet. Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i pasientens journal når opplysningene er relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h.</p> <p><strong>Nasjonale fokusområder som har vært av betydning for utarbeidelsen av retningslinjen: </strong></p> <ol> <li>Folkehelse, miljørettet helsevern og smittevern (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/id10877/">Regjeringens nettsider om folkehelse</a>)</li> <li>Forebygging av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft (Noncommunicable Diseases, se <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf">NCD-strategi 2013-2017</a>)</li> <li>Forebygging, avverging og avdekking av vold, overgrep og omsorgssvikt (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-12-s-20162017/id2517407/">Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021</a>)</li> <li>Utjevning av sosiale ulikheter (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">Regjeringens strategi Barn som lever i fattigdom 2015-2017</a>)</li> <li>Økt gjennomføring i videregående skole (se <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barn-som-lever-i-fattigdom/id2410107/">0-24-samarbeidet 2015-2020</a>)</li> <li>Tverrfaglig samarbeid for å sikre et helhetlig tilbud til barn og unge (se<a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/"> Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelse - nærhet og helhet. 2015</a>)</li> </ol> <h3><br> Mål med retningslinjen</h3> <p>Retningslinjen skal gjøre myndighetenes krav til innholdet i tjenestene tydelig, og bidra til:</p> <ul> <li>god kvalitet og forsvarlig drift</li> <li>helhetlige tilbud</li> <li>riktige prioriteringer</li> <li>mindre uønsket variasjon</li> <li>likeverdige tilbud</li> <li>å styrke mestring blant foreldre, barn og ungdom</li> </ul> <h3><br> Målgrupper</h3> <p>Målgruppen for retningslinjen er:</p> <ul> <li>ansatte i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom</li> <li>politisk og administrativt ansvarlige i kommunen</li> <li>utdanningsinstitusjoner som utdanner personell til tjenestene (høyskoler/universitet)</li> <li>samarbeidspartnere i kommunen, fylkeskommunen og spesialisthelsetjenesten</li> <li>barn, unge og deres foreldre</li> <li>andre relevante aktører</li> </ul> <h3><br> Retningslinjen er faglig normerende</h3> <p>Den nasjonal faglige retningslinjen er normerende og retningsgivende ved at den gir anbefalte handlingsvalg for virksomheten. Sammen med andre relevante nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og rundskriv, vil denne retningslinjen være et sentralt verktøy i tjenestenes virksomhetsplanlegging. Dersom virksomheten velger en praksis som fraviker fra nasjonale faglige retningslinjer, skal det dokumenteres (jf. pasientjournalforskriften § 8 bokstav h). Virksomheten bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.</p> <p>Anbefalingene i retningslinjen utgjør, sammen med følgende nasjonale faglige retningslinjer, rundskriv og veiledere, kjerneinnholdet i tjenesten:</p> <p><strong>Nasjonale faglige retningslinjer</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-oppfolging-av-for-tidlig-fodte-barn">Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn, IS-1419</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien">Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien, IS-2057</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering">Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/256/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-undersokelse-av-syn-horse-sprak-hos-barn-IS-1235.pdf">Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn, IS-1235</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/helsestasjon-skolehelsetjenesten/Veiing-og-m%C3%A5ling-i-helsestasjons-og-skolehelsetjenesten-NFR-uten-hodeomkrets.pdf">Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, IS-1736</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-barn-og-unge">Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge, IS-1734</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder">Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder, IS-1876</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser">Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser</a></li> </ul> <p><br> <strong>Sentrale rundskriv og veiledere</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/282/Helseundersokelser-av-adopterte-fra-land-utenfor-vest-europa-IS-6-2013.pdf">Rundskriv IS-6/2013 Helseundersøkelser av adopterte fra land utenfor Vest-Europa</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/689/Forebygging-av-kjonnslemlestelse-tilbud-om-samtale-og-frivillig-underlivsundersokelse-IS-1746.pdf">Veileder om forebygging av kjønnslemlestelse – tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse, IS-1746</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/242/Veileder%20om%20kommunikasjon%20via%20tolk%20for%20ledere%20og%20personell%20i%20helse%20og%20omsorgstjenesten%20fullversjon%20IS-1924.pdf">Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene, IS-1924</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/barn-og-unge-med-habiliteringsbehov-samarbeid-mellom-helse-og-omsorgssektoren-og-utdanningssektoren-om-barn-og-unge-som-trenger-samordnet-bistand">Veileder om barn og unge med habiliteringsbehov, IS-2396</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente">Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, IS-1022</a></li> </ul> <p>Retningslinjen omtaler ikke på en uttømmende måte lover, forskrifter, veiledere og retningslinjer som gjelder for tjenesten og det forventes at tjenestene har rutiner i sine styringssystemer for å sette seg inn i relevant regelverk, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav c.</p> <h3><br> Kunnskapsgrunnlag og retningslinjemetodikk</h3> <p>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870) og metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer (IS-0267) har vært førende for arbeidet med å utvikle retningslinjen. Anbefalingene er utviklet ved bruk av en kunnskapsbasert tilnærming og bruk av DECIDE-rammeverket (Developing and Evaluating Communication Strategies to Support Informed Decisioins and Practice based on Evidence). Retningslinjen er i størst mulig grad basert på beste tilgjengelige kunnskap. Dette innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukernes ønsker og behov, samt erfaringsbasert (klinisk) kunnskap er vurdert i forhold til ønskede og uønskede konsekvenser av foreslåtte tiltak. Denne kunnskapen er deretter vurdert i en kontekst av verdier, ressursbruk, prioriteringskriterier, lover og forskrifter. Retningslinjens anbefalinger er resultat av avveininger mellom de ulike kildene til kunnskap.</p> <p>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten med dens formålsparagraf, de spesifiserte ansvarsområdene og tilbudet tjenesten skal gi, har vært førende og har gitt premisser for anbefalingene.</p> <p>Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget som danner grunnlaget og utgangspunktet for anbefalingene, har i henhold til gjeldende retningslinjemetodikk tatt utgangspunkt i andre aktuelle retningslinjer og systematiske kunnskapsoversikter. Det er gjennomført utvalgte litteratursøk, og Kunnskapssenteret har på bestilling fra Helsedirektoratet utarbeidet kunnskapsoppsummeringer basert på både systematiske oversikter og primærlitteratur. Kvaliteten på forskningsgrunnlaget er gradert ved hjelp av graderingssystemet Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE). Graderingen rangeres fra svært lav til høy kvalitet. Det graderte forskningsgrunnlaget er presentert under fanen Forskningsgrunnlag under aktuelle anbefalinger.</p> <h3><br> Utarbeiding av anbefalinger</h3> <p>I prosessen fra forskningsgrunnlag til endelig anbefaling har vi brukt DECIDE metodikken. DECIDE bidrar til å strukturere diskusjonen i arbeidsgruppen og til at både forskningsgrunnlaget, samt erfaringene fra klinikere og brukere er vurdert før styrken på anbefalingen blir vedtatt (Vandvik m.fl., 2013).</p> <p><strong>Styrken på anbefalingene avhenger av: </strong></p> <ul> <li>kvaliteten på dokumentasjonen</li> <li>hvor stor nytte vi har av et anbefalt tiltak sett opp mot mulige negative konsekvenser</li> <li>om det er enighet om verdier og preferanser knyttet til anbefalingene</li> <li>om eventuell positiv effekt er verdt kostnadene</li> </ul> <p>Ved sterke anbefalinger brukes «bør» eller «anbefales», og ved svake anbefalinger brukes «kan» eller «foreslås».</p> <p>En sterk anbefaling indikerer at det er klart at fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at brukere og helse- og omsorgspersonell i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.</p> <p>En svak anbefaling indikerer at det er usikkert om fordelene veier opp for ulempene. Dette innebærer at ulike valg kan være riktig for ulike brukere, og at helse- og omsorgspersonell må vurdere hva som er riktig å gjøre i den enkelte situasjon.</p> <p>Formuleringen «skal» eller «må» brukes på områder som i hovedsak er begrunnet ut fra gjeldende lov, forskrifter og faglig forsvarlighet. Disse er ikke merket med «sterk anbefaling» eller «svak anbefaling».</p> <p>Overveielser som har ført til tiltak som avviker fra gjeldende retningslinjer skal dokumenteres i barnets/ungdommens journal når opplysningene anses som relevante og nødvendige, jf. journalforskriften § 8 første ledd bokstav h).</p> <p>For å fremheve hva den enkelte anbefaling er basert på, er anbefalingene merket med:</p> <ul> <li>lov</li> <li>forskrift</li> <li>forskningsgrunnlag</li> <li>konsensus i arbeidsgruppa</li> </ul> <p>Merkingen er gjort innledningsvis under Begrunnelse. Hensikten er å tydeliggjøre grunnlaget som er førende for hver enkelt anbefaling.</p> <p>Når den forskningsbaserte dokumentasjonen ikke er direkte overførbar til de forholdene virksomheten arbeider under, og/eller ikke har vært basert på et gradert forskningsgrunnlag er anbefalingene merket med lov, forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.</p> <h3>Individuell tilpasning</h3> <p>Nasjonale faglige retningslinjer er normerende dokumenter og helsepersonell må vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov.</p> <h3>Økonomiske vurderinger</h3> <p>Der vi tydeliggjør eller foreslår anbefalinger som kan medføre ekstra innsats, er det gjennomført økonomiske beregninger.</p> <h3>Høring, evaluering og revisjon</h3> <p>Retningslinjen har vært på intern og ekstern høring. Høringsinnspill er gjennomgått og innarbeidet i endelig versjon av retningslinjen.</p> <p>Helsedirektoratet har ansvar for å oppdatere retningslinjen dersom det antas at ny kunnskap tilsier at det er nødvendig å endre en eller flere anbefalinger.</p> <h3>Arbeidsprosess</h3> <p>Helsedirektoratet fikk gjennom Tildelingsbrev 2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i oppdrag å oppdatere Veileder til forskrift for kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten (IS-1154, 2004). Helsedirektoratet besluttet i ledermøtet høsten 2012 at veilederen skulle erstattes av en nasjonal faglig retningslinje.</p> <h4>Helsestasjons- og skolehelsetjenesten</h4> <p><strong>Arbeidsgruppen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten</strong></p> <ul> <li>Kvalnes, Astrid Hernes, seniorrådgiver og prosjektleder, Helsedirektoratet</li> <li>Olsen, Susanne, rådgiver og jurist, Helsedirektoratet</li> <li>Lervik, Jorunn, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for helsestasjon 0–5 år, Helsedirektoratet</li> <li>Bergh, Ingunn Holden, seniorrådgiver og arbeidsgruppeleder for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom 5–20 år, Helsedirektoratet</li> </ul> <p><br> <strong>Arbeidsgruppen for helsestasjon (0–5 år)</strong></p> <ul> <li>Grøgaard, Jens barnelegespesialist og seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Hansen, Lene Sommerseth, Kommunepsykolog, Vågan kommune (frem til nov. 2014)</li> <li>Hanssen, Mette, jordmor /IBCLC/ MPB Nasjonalt kompetansesenter for amming, Oslo universitetssykehus</li> <li>Hanssen-Bauer, Merete Waage, høgskolelektor institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Høgskolen i Oslo og Akershus</li> <li>Helland, Tove Lise, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, Sunnaas HF / TRS kompetansesenter</li> <li>Hvatum, Ingjerd, høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus, og helsesøster med fagutviklingsansvar, Oslo kommune</li> <li>Møllebakken, Kjerstin, folkehelsekoordinator og helsesykepleier, Sør-Varanger kommune</li> <li>Sletten, Tone Dorthe, fastlege og spesialist i allmennmedisin og psykiatri, Trondheim</li> <li>Strømme, Brita, psykologspesialist, Lørenskog kommune (fra nov. 2014)</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Økland, Toril, enhetsleder helsestasjon og skolehelsetjeneste, Bergen kommune</li> </ul> <p><br> <strong>Arbeidsgruppen for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (5–20 år)</strong></p> <ul> <li>Haugen, Karianne Bruun, fysioterapeut og leder av faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi</li> <li>Giertsen, Agnes, helsesykepleier og leder for Helsestasjon for ungdom og studenter, Bergen kommune, høgskolelektor Høgskolen i Bergen</li> <li>Jentoft, Greta, enhetsleder og helsesykepleier for forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune</li> <li>Holmen, Liv Røsbak, rektor ved Tæruddalen ungdomsskole</li> <li>Markestad, Trond Jacob, professor i pediatri, Universitetet i Bergen, forskningskoordinator Barneklinikken Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen HF, forskningsrådgiver Sykehuset Innlandet HF</li> <li>Waldum-Grevbo, Kristin Sofie, helsesykepleier, leder av landsgruppen for helsesykepleiere i Norsk sykepleieforbund</li> <li>Wiggen, Nina, fastlege, Oslo</li> <li>Øverland, Svein, psykologspesialist og daglig leder Arkimedes AS</li> </ul> <p>Alle arbeidsgruppemedlemmene har undertegnet habilitetsskjema hvor de har redegjort for mulige faglige og økonomiske interessekonflikter knyttet til dette arbeidet. Helsedirektoratet har vurdert alle deltakere i arbeidsgruppene med hensyn til habilitet.</p> <p><strong>Styringsgruppen for helsestasjons- og skolehelsetjensten</strong></p> <p>Arbeidet har vært prosjektorganisert og styringsgruppen har bestått av følgende personer:</p> <ul> <li>Lie, Svein, divisjonsdirektør for divisjon primærhelsetjenester, Helsedirektoratet</li> <li>Stigen, Ole Trygve, avdelingsdirektør for avdeling levekår og helsekår, Helsedirektoratet (frem til 1. juli 2016)</li> <li>Granlund, Linda, divisjonsdirektør for divisjon folkehelse, Helsedirektoratet (fra 1. juli 2016)</li> <li>Windspoll, Rolf J., fungerende avdelingsdirektør for avdeling allmennhelsetjenester, Helsedirektoratet (frem til 1. oktober 2016)</li> <li>Carlsen, Ellen Margrethe, avdelingsdirektør for avdeling barne- og ungdomshelse, Helsedirektoratet (fra 1. oktober 2016)</li> <li>Gamme, Anne, fagleder myndighetskontakt Helse og velferd, KS</li> </ul> <p><br> <strong>Referansegruppen og særskilte interessenter for helsettasjons- og skolehelsetjenesten</strong></p> <p>Referansegruppen har vært bredt sammensatt og bestått av representanter fra brukerorganisasjoner, KS, aktuelle fagforeninger, departement og direktorat, Folkehelseinstituttet, fylkesmenn og fylkeskommuner, kompetansesentre og Barneombudet. Det har vært invitert til 2 samlinger om retningslinjen underveis i arbeidet. Før oppstart var det dialogkafé i november 2012 for aktuelle fagpersoner og en egen samling for brukere i mars 2013. Deretter var det et møte i 2013 og et i 2014.</p> <p>I tillegg har det vært egne møter med interessenter som KS, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Folkehelseinstituttet.</p> <p>RBUP Øst-Sør (Regionsenter for barn og unges psykiske helse), RKBU Vest (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge), KORUS (Kompetansesenter rus) og RVTS (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å bidra til kunnskapsoppsummering på områdene psykisk helse, rus, vold og overgrep. Det ble gjennomført flere møter. Helsedirektoratet mottok to separate leveranser, en rapport for helsestasjon 0–5 år koordinert av RBUP Øst-Sør, og en for skolehelsetjenesten inkludert helsestasjon for ungdom koordinert av RKBU Vest. KORUS og RVTS bidro inn i dette arbeidet. Rapportene er lagt til grunn for anbefalingene som gis på områdene.</p> <h3>Veiing og måling</h3> Revidering av nasjonal faglig retningslinje for veiing og måling ble igangsatt i desember 2017, og de reviderte anbefalingene inngår i Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. <p><strong>Prosjektgruppen for veiing og måling</strong></p> <ul> <li>Kaasa, Ida Sophie, Rådgiver og prosjektleder, Helsedirektoratet</li> <li>Kvalnes, Astrid Hernes, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Sundar, Turid Kristin Bigum, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> <li>Grøgaard, Jens, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet</li> </ul> <p><br> <strong>Ekspertgruppen for veiing og måling</strong></p> <ul> <li>Aarskog, Eva, Landsforeningen for overvektige (fra sept. 2018)</li> <li>Aarø, Kari, Leder av Den norske jordmorforening (fra sept. 2018)</li> <li>Bech, Ragnhild, Fysioterapeut, leder i Norsk Fysioterapiforbund</li> <li>Berg, Ingunn Holden, Folkehelseinstituttet</li> <li>Bærug, Anne, Ernæringsfysiolog, Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA)</li> <li>Falck, Kjersti, Foreldreutvalget i grunnskolen (FUG)</li> <li>Graff, Mari-Mette, Leder av Landsforeningen for overvektige (frem til sept. 2018)</li> <li>Juliusson, Pétur Benedikt, Barnelege, Norsk barnelegeforening, Den norske legeforening</li> <li>Jørgensen, Kirsten, Politisk leder, Den norske jordmorforening (frem til sept. 2018)</li> <li>Killingstad, Jorunn, Frisklivsentralen Modum</li> <li>Løvhøiden, Nina, Klinisk ernæringsfysiolog, Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker</li> <li>Mogstad, Kari Løvendahl, Fastlege, Trondheim (fra sept. 2018)</li> <li>Nilsen, Bente, Førsteamanuensis, Fakultet for helsefag, institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Oslo Met Storbyuniversitet</li> <li>Waldum-Grevbo, Kristin Sofie, Helsesykepleier, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk sykepleieforbund</li> </ul> <p><br> Alle medlemmene i ekspertgruppen har undertegnet habilitetsskjema hvor de har redegjort for mulige faglige og økonomiske interessekonflikter knyttet til dette arbeidet. Helsedirektoratet har vurdert alle deltakere i ekspertgruppen med hensyn til habilitet.</p> <h4>Metodestøtte</h4> <p>Retningslinjesekretariatet og biblioteket i Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gitt metodisk støtte. Kommunikasjonsavdelingen i Helsedirektoratet har bidratt med kommunikasjonsfaglig veiledning.</p> <h3>Økt satsing på forskning og metodeutvikling</h3> <p>Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er lovpålagte tjenester. Tjenestene er sentrale i det kommunale folkehelsearbeidet, og er de eneste primærhelsetjenestene som har en helsefremmende og forebyggende formålsparagraf. Et effektivt folkehelsearbeid består av koordinerte innsatser rettet mot både individer og det sosiale og fysiske miljøet det lever i. Effekten påvirkes også av de institusjonelle og politiske rammene.</p> <p>På sentrale områder mangler det evidensbasert kunnskap om naturlig forløp av helsetilstander og opplevde helseplager og faktorer som har sammenheng med helse og helseplager, samt om positive og potensielt uheldige effekter av intervensjoner. Nesten alle barn og ungdommer i Norge følges opp gjennom helsestasjon - og skolehelsetjenesten på en systematisk måte. Forholdene ligger derfor meget godt til rette for å oppnå slik kunnskap gjennom forskning.</p> <p>Forskning kan skje på mange måter og omfatte mange aspekter, for eksempel tilfredshet blant brukere, pårørende, yrkesutøvere og samarbeidspartnere i barnehage, skole og barnevern, forekomst av forskjellige helseplager og effekt av forskjellige tiltak og programmer. Forskning på faktorer som har sammenheng med helse, forekomst og naturlig forløp av helse og opplevde helseplager og effekt av konkrete tiltak, vil være spesielt verdifull dersom forskningen skjer ut fra hvordan tjenesten utføres over tid gjennom longitudinelle og/eller randomiserte kontrollerte studier.</p> <h3>Referanser</h3> <ul> <li>Vandvik, P.O., Berg R., Vist G.. En ny generasjon troverdige kliniske retningslinjer. Norsk Epidemiologi 2013; 23 (2): 197-204 197.</li> <li>Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-1870)</li> <li>Metodebok for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer, Helsedirektoratet (IS-0267)</li> <li>Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2003). FOR-2003-04-03-450.</li> <li>Forskrift om pasientjournal. (2000). FOR-2000-12-21-1385.</li> <li>Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). (1999). LOV-1999-07-02-64.</li> <li>Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (1999). LOV-1999-07-02-63.</li> <li>Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). (2011). LOV-2011-06-24-30.</li> <li>Prop. 91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).</li> </ul>   <h3>Endringslogg</h3> <ul> <li>15.8.18: Helsestasjon for ungdom, <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helsestasjon-for-ungdom-11113#prevensjon:-helsestasjon-for-ungdom-skal-gi-prevensjonsveiledning-og-sikre-tilgjengelig-og-sikker-prevensjonkrav-i-lov-eller-forskrif" style="font-size:13px;">anbefaling om prevensjon (Praktisk)</a><span style="font-size:13px;">,: Stortinget vedtok i </span><a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=69748" style="font-size:13px;">budsjettbehandlingen 19. desember 2017</a><span style="font-size:13px;"> å utvide bidragsordningen for prevensjon for kvinner fra 20 til 21 års alder.</span></li> <li>5.2.19: Det er gjort en rekke endringer i retningslinjen, blant annet for å samsvare med ny forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som trådte i kraft 1. november 2018 og for å ivareta ny, kjønnsnøytral tittel "helsesykepleier". Det er også lagt til en anbefaling om bruk av arbeidsdokument i skolehelsetjenesten, det er laget ny anbefaling om måling av hodeomkrets i helsestasjon 0-5 år og kapittelet om opplysningsplikt er oppdatert. Det er videre gjort flere mindre endringer. For full oversikt over endringene, se <a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/helsestasjon-skolehelsetjenesten/Endringslogg-helsestasjons-og-skolehelsetjenesten-NFR-februar-2019.pdf">Oversikt over endringer i nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, februar 2019</a>. </li> </ul> /retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=kommunen-skal-ha-et-10315