Et vegetarisk kosthold (inkludert et vegansk kosthold) er forbundet med lavere risiko for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes og overvekt, sammenliknet med et tradisjonelt kosthold. Personer med vegetarisk eller vegansk kosthold har ofte lavere nivåer av fettstoffer i blodet, lavere blodtrykk og har økt sannsynlighet for å leve lengre. I tillegg til kostholdet, er det sannsynlig at gode levevaner generelt også bidrar til bedre helse. Personer med vegetarisk eller vegansk kosthold er ofte mer helsebevisste, fysisk aktive og røyker sjeldnere enn personer som ikke har et slikt kosthold.
Kosthold kan settes sammen på mange ulike måter. Vi vet at et kosthold basert på mye frukt og grønnsaker, grove kornvarer, belgvekster, nøtter og frø, fremmer helsen og bidrar til å forebygge sykdom. Et vegetarisk (laktovegetarisk) kosthold (med melk) og et vegansk kosthold som inneholder en tilsvarende mengde av plantedrikk tilsatt kalsium, vitamin B12, vitamin B2 og jod, vil være tilnærmet likeverdige med hensyn til næringsinnhold hvis resten av kostholdet er likt. Ved bruk av soyadrikk, er også proteininnholdet likt. Det er derfor vanskelig å skille mellom vegetarisk og vegansk kosthold i vurdering av helseeffekter.
Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er forbundet med økt risiko for enkelte sykdommer, som kreft og hjerte- og karsykdom. Et kosthold som inneholder lite av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt vil dermed kunne være mer helsefremmende enn et kosthold med mye av disse matvarene – hvis resten av kostholdet stort sett er likt. Det samme gjelder for sukker. Samtidig kan et vegetarisk eller vegansk kosthold være satt sammen av lite næringsrike og høyt bearbeidete matvarer, og inneholde lite av de matvarene som kjennetegner et helsefremmende kosthold. Det er derfor vanskelig å tolke resultater av studier som har sett på vegetarisk eller vegansk kosthold sammenliknet med et tradisjonelt kosthold. Om et vegetarisk eller vegansk kosthold er sunnere enn et tradisjonelt kosthold, vil komme an på hvordan det er satt sammen, og om det dekker behovet for alle næringsstoffer.
Når visse matvarer, som meieriprodukter og sjømat, konsekvent utelates fra kostholdet, kan det medføre at inntaket av enkelte næringsstoffer blir lavere enn hva tilfellet er i et tradisjonelt kosthold. Dette kan resultere i mangelfullt inntak av enkelte vitaminer og mineraler og andre komponenter i mat som er viktige for god helse. Innholdet av andre næringsstoffer og bioaktive stoffer kan imidlertid være høyere og nærmere gjeldende anbefalinger i et vegetarisk/vegansk kosthold, sammenliknet med et tradisjonelt kosthold.
Vegetarisk og vegansk kosthold kan altså på den ene siden ha positive helseeffekter og være nøkkelen til aldring med god helse. På den andre siden kan slike kosthold øke risikoen for mangel på enkelte næringsstoffer. Særlig er personer som har et vegansk kosthold utsatt for mangel på enkelte mikronæringsstoffer (vitamin B12, D-vitamin, jod og kalsium, samt i noen tilfeller sink og selen) hvis de ikke tar tilskudd. For å sikre at et vegetarisk eller vegansk kosthold gir alle næringsstoffene som er nødvendige, bør kosten baseres på matvaregruppene nevnt over og i spørsmål 6. Det bør velges lite bearbeidete matvarer med et høyt innhold av næringsstoffer. I tillegg vil de fleste ha behov for tilskudd av enkelte vitaminer og mineraler og eventuelt omega-3-fettsyrer (se spørsmål 2).
