Kapittel 5.2Resultater

Tabell 5.1 viser nasjonale tall for 2017-2022. Tabellen tar utgangspunkt i antall og andel av befolkningen totalt som behandles i fylkeskommunal tannhelsetjeneste og antall og andel av befolkningen totalt som mottar refusjon fra Folketrygden for tannbehandling. Med dette som utgangspunkt ser vi på antall og andeler av ulike pasientgrupper i spesialisthelsetjenesten, for å se om disse andelene skiller seg ut fra de totale andelene. Tabellen viser blant annet at det er en større andel av pasienter i psykisk helsevern med kontakter i fylkestannhelsetjenesten sammenlignet med andelen av befolkningen med kontakter i fylkestannhelsetjenesten.   

Tabell 5.2 viser nasjonale tall for 2022 fordelt på kjønn. Her kan man blant annet se at en større andel av menn i psykisk helsevern/TSB har kontakter i fylkestannhelsetjenesten enn kvinner.     

Tabell 5.3 viser at det er variasjon i andeler med kontakter i fylkestannhelsetjenesten for ulike grupperinger av hoveddiagnoser ved psykisk helsevern og TSB for 2022 (se vedlegg C for komplett tabell). Fra 15 % blant de innrapportert med ICD-10 hoveddiagnoser F30-F39 for affektive lidelser til 59 % for de innrapportert med ICD-10 hoveddiagnoser F80-F89 for utviklingsforstyrrelser. Tabell 3 indikerer også at kvinner og menn i psykisk helsevern og TSB varierer i kontakten med fylkestannhelsetjenesten, avhengig av grupper av ICD-10 hoveddiagnoser. Noe som kan gi en indikasjon på hvorfor en større andel av menn i psykisk helsevern/TSB har kontakter med fylkestannhelsetjenesten enn kvinner. For eksempel er det ingen forskjell mellom menn og kvinner for de med ICD-10 hoveddiagnoser F20-F29 Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser (30 %), mens kvinner med ICD-10 hoveddiagnoser F90-F98 for Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser har noe lavere andel kontakter med fylkestannhelsetjenesten (39 %) enn menn med samme hoveddiagnoser (47 %).  

Tabell 5.4 viser nasjonale tall for aldersgrupperinger for 2022. Her ser man at det er flest yngre og eldre med kontakter i fylkestannhelsetjenesten, i tillegg til at det i alle aldersgrupper er en større andel av pasienter i psykisk helsevern med kontakter i fylkestannhelsetjenesten enn befolkningen generelt. 

Tabell 5.5 viser antall personer og andeler for 2022 fordelt på fylke. Den viser at det er en del variasjon mellom fylkene av hvor stor andel av befolkning med kontakter i fylkestannhelsetjenesten, med Troms og Finnmark høyest (28 %) og Oslo lavest (11 %).  

Tabell 5.6 inneholder antall personer og andeler fordelt på KOSTRA-grupperte kommuner for 2022. Den viser at kommuner med færrest innbyggere har større andel av befolkningen med kontakter i offentlig tannhelsetjeneste, også blant pasienter i psykisk helsevern, sammenlignet med kommuner med flest innbyggere.   

Tabell 5.7 viser antall personer og andeler fordelt på pasienter innrapportert med og uten komorbiditet i løpet av 2022. Tabell 7 indikerer at pasienter med komorbiditeter sjeldnere har kontakter i fylkestannhelsetjenesten enn de uten komorbiditeter, men de mottar også oftere refusjoner fra folketrygden for tannbehandling.

Tabell 5.8 viser antall og andeler fordelt på pasienters komorbiditetsskårer i løpet av 2022. Trenden er at de med høyere skåre på komorbiditet oftere mottar refusjoner fra folketrygden for tannbehandling, og sjeldnere har kontakter i fylkestannhelsetjenesten. 

Figur 5.1 nedenfor viser mer utdypende tall fra 2022 om tannbehandling i spesialisthelsetjenesten. Figuren viser først at der er mange 0-åringer inne for behandling, hvor flesteparten av disse behandlingene i hovedsak gjelder tungebånd (kode EJC20 og EJA00). Videre viser figuren at de fleste tannbehandlingene i spesialisthelsetjenesten omhandler pasienter i alderen 3-30 år, hvor de klart mest representerte kodene EBA10, EBA00 og EBX20 er henholdsvis «kirurgisk eksisjon av tann», «tannekstraksjon» og «tannfylling med plastisk materiale» (se Vedlegg B).  

Kilde: NPR og KPR. 

Figur 5.2: Se vedlegg B for informasjon om koder. Tall fra 2022. Kilde: NPR og KPR.