Det er et viktig prinsipp at data som meldes inn til KPR skal kunne hentes ut fra elektronisk pasientjournal, for å redusere arbeidsbelastningen ved innmelding av data til KPR mest mulig. Det betyr at behovet for nye opplysninger ofte forutsetter at det er mulig å registrere mer strukturerte data i EPJ. Enten i form av en utvidelse av eksisterende kodeverk i opplysninger som allerede blir registrert, knytninger mellom opplysningene eller helt nye opplysninger med nye kodeverk.
Tannhelsetjenesten benytter ikke diagnosekoder. Det finnes strukturerte opplysninger om karies og alvorlighetsgrad, også som kodet informasjon i journalsystemet Opus Dental. Det finnes også strukturerte data om andre tilstander, men det finnes ingen nasjonale anbefalinger eller krav til kodeverk eller terminologi for diagnostisk informasjon i tannhelsetjenesten. Vi kan dermed ikke gi komplett informasjon om årsak til ulike former for tannbehandling.
Selve behandlingen er beskrevet i form av takster, og takstene benyttes uavhengig om behandling gir stønad fra folketrygden etter gjeldende regelverk. Foreløpig gir takstene gode data om behandlinger i KPR, men også når det gjelder beskrivelse av behandling i form av prosedyrer hadde det også vært en fordel med sterkere nasjonale føringer for registrering og innhold i EPJ.
I dagnes journalføring er det heller ikke en direkte knytning mellom opplysninger om tannhelsetilstand og behandling. Vi må derfor anta at en tilstand beskrevet for en pasient på tann og tannflate henger sammen med behandling som er gjennomført på samme tann og tannflate, dersom det er nærhet i tid mellom registrering av tilstand og registrering av behandling.
I kapittel 6 viser vi også at det ikke foreligger god informasjon om erosjoner i innmeldte data fra tannhelsetjenesten til KPR. Her er det også behov for standardisering av hvordan erosjoner skal registreres i EPJ, bl.a. fordi det er to validerte graderingssystemer i bruk i Norge, men disse benyttes i liten grad av behandlerne fordi EPJ ikke er tilrettelagt for registering av alvorlighetsgrad på tannflate nivå, men bare erosjon. Dersom vi får etablert en felles standard for dokumentasjon, kan også denne type opplysninger meldes til KPR.
Det gjennomføres også en del tannbehandling i sykehus, hvor selve behandlingen ikke er spesialisert. Det dreier seg i hovedsak om pasienter som behandles under full narkose og pasienter hvor ubehandlede sykdommer i tenner og munnhule gir økt risiko for komplikasjoner i behandlingsforløp som ikke er direkte knyttet til tannhelse. Helsedirektoratet har fått et eget oppdrag i å se nærmere på organisering og finansiering av dette tilbudet. I denne sammenhengen er det viktig å nevne at denne type behandling også må meldes til KPR. Behandlingen er tidligere definert å være under fylkeskommunenes ansvar og ikke spesialisthelsetjenesten. Det er likevel behov for en tydeligere presisering av fylkeskommunenes ansvar å sørge for at behandling blir rapportert til KPR, og at det er tydelige avtaler mellom helseforetak og fylkeskommunal tannhelsetjeneste om hvordan behandling blir journalført og meldt til KPR.
Når det gjelder behandling under full narkose, er det også behov for flere strukturerte opplysninger om dette i EPJ, slik at disse kan trekkes ut og meldes til KPR. Det er også relevant å se på tilgjengelighet til tilbudet om tannbehandling under narkose, type tannbehandling som utføres i narkose og ev. informasjon om henvisninger og ventetid fra henvisning mottatt til gjennomført behandling.
Behov for tolk er også viktig informasjon for styring og planlegging av tjenester, siden tolketjenester kommer i tillegg når tjenester skal planlegges og finansieres.
Betydningen av forebyggende og helsefremmende tjenester er også understreket, bl.a. i nasjonale faglige retningslinjer for tannhelsetjenesten. Vi har tilgang til data om systematiske undersøkelser og generell forebyggende behandling med rens og ev. fluorpensling. Vi har imidlertid ikke tilgang til mer detaljerte opplysninger om individrettede forebyggende tiltak. Her vil det også være behov for standardiserte opplysninger om aktuelle tiltak i form av kodeverk eller begreper.
Det har også vært arbeidet med å etablere et kvalitetsregister for implantater i tannhelsetjenesten. Et slikt register skal kunne gi systematisk informasjon om hvilke produkter som benyttes, slik at tannhelsetjenesten fremover benytter produkter med best kvalitet i form av bestandighet eller tid fra innsetting til revisjon. I arbeidsmøter med tannhelsetjenesten har Helsedirektoratet fått tilbakemeldinger om at dette er relevant og ønsket informasjon i tannhelsetjenesten. Det gjelder ikke bare implantater, men også fyllingsmaterialer og varighet på fyllinger generelt.
På denne bakgrunn er det behov for mer strukturert informasjon i EPJ som kan trekkes ut og meldes til KPR på følgende områder:
- Strukturerte felles opplysninger om helsetilstand og skader som oppdateres ved hver kontakt
- Strukturerte felles opplysninger om behandlinger, enten i form av videreføring av dagens takster eller nye kodeverk eller terminologier
- En direkte knytning mellom helsetilstand/skader og behandling
- Strukturerte data om TOO behandling ut over vanlig tannbehandling
- Strukturerte data om narkosebehandling ut over vanlig tannbehandling
- Strukturerte data om tilgjengelighet (ventetider mv..) generelt, men særlig knyttet til TOO og narkose
- Strukturerte data om behov/tilgang til tolketjenester under behandling
- Strukturerte opplysninger om fyllingsmaterialer og implantater og tid fra innsetting til revisjon av slike
For å kunne innfri disse behovene for mer strukturerte data fra tannhelsetjenesten er det både behov for å etablere nasjonale begreper eller kodeverk til bruk i tannhelsetjenesten. Tidligere forsøk og statistikken som presenteres i denne rapporten viser at SNOMED CT vist seg å være egnet til dette formålet.
Videre er det behov for utvikling av EPJ som benyttes i tannhelsetjenesten. Både for at opplysninger blir registrert korrekt i henhold til nasjonale standarder, og for at opplysningene lar seg hente ut for innmelding til KPR og ev. andre helseregistre.
Det er i utgangspunktet ikke behov for endringer i regelverket (helseregisterloven, KPR-forskriften mv.) for at vi kan få tilgang til nødvendige helseopplysninger fra tannhelsetjenesten i tråd med KPR sitt formål. I avsnittet nedenfor peker vi imidlertid på muligheten til å knytte direkte oppgjør fra Folketrygden til en obligatorisk rapportering fra privat tannhelsetjeneste til KPR.