Det har vært en målsetning for Helsedirektoratet å legge frem analyser fra et mest mulig representativt utvalg av behandlinger i privat tannhelsetjeneste. Arbeidet med å etablere hjemmelsgrunnlag for dette startet i prinsippet med lovforslaget (Prop. 106 L (2015–2016) som lå til grunn for etablering av KPR. I lovproposisjonen ble det på et generelt grunnlag pekt på at KPR kunne ha behov for å inneholde opplysninger fra private helsetjenester for å ivareta sine formål. KPR-forskriften ble endret i november 2022.
Den norske tannlegeforening (NTF) mener likevel at Helsedirektoratet ikke har hjemmel til å behandle opplysninger fra privat tannhelsetjeneste. Til tross for at både Helsedirektoratet og Helsedepartementet har gjort rede for hjemmelsgrunnlaget både muntlig og skriftlig flere ganger. I møtet mellom Datatilsynet, NTF og Helsedirektoratet er Datatilsynets synspunkter i saken oppsummert slik:
Datatilsynet gav uttrykk for at tilsynet deler NTFs vurdering av at den foreslåtte registreringen av tannhelsedata fra privat sektor i KPR utfordrer personverninteressene. Likevel har ikke Datatilsynet mandat til å forhåndsgodkjenne registrering av personopplysninger. Datatilsynet tar foreløpig Helse- og omsorgsdepartementets juridiske vurdering til etterretning. Det samme gjelder Helsedirektoratets personvernkonsekvensvurdering. Datatilsynet vil kunne komme tilbake til disse spørsmålene ved et eventuelt tilsyn. (Referat fra møte 15.08.2022)
NTF mente fortsatt at Helsedirektoratet manglet hjemmelsgrunnlag, selv om sitatet over viser at det var gjort en vurdering av hjemmelsgrunnlaget i HOD. Videre viste vi til følgende ordlyd i KPR forskriftens § 3-1 ledd lyder som følger (4. ledd et uthevet av oss):
Virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, virksomheter som yter tannhelsetjenester og Helsedirektoratet skal sørge for at opplysninger som nevnt i § 2-1 blir meldt inn til registeret i samsvar med kravene etter § 3-2. Virksomhetene skal sørge for at det finnes rutiner som sikrer dette.
Helsedirektoratet kan gi forskrifter om plikt til å melde opplysninger for private tjenesteytere uten driftsavtale med kommune eller fylkeskommune som yter helse- og omsorgstjenester på kommunalt nivå, jf. helsepersonelloven § 37.
Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysningene meldes inn til registeret.
Første og tredje ledd gjelder også for private virksomheter som yter tannhelsetjenester uten driftsavtale med kommune eller fylkeskommune.
Vi henviste derfor NTF til HOD, og det ble gjennomført flere møter på ulikt nivå. Dette førte imidlertid ikke til noen endret oppfatning. Vi legger derfor til grunn at vi har det nødvendige hjemmelsgrunnlaget og at HOD har gitt oss i særskilt oppdrag i tildelingsbrevet (oppdrag 79) å fremskaffe data fra privat og offentlig tannhelsetjeneste fra KPR til Tannhelseutvalgets arbeid. Vi kan også nevne at spørsmålet om behandling av opplysninger fra privat tannhelsetjeneste fra pasient- og brukerorganisasjoner da saken ble tatt opp i Helsedirektoratets Brukerråd 15. mars 2023. Representantene i brukerrådet mente at det ikke er grunn til å behandle opplysninger fra helprivate tannhelsetjenester annerledes enn fra offentlig tjenester. Hensynet til helhetlige tjenester er viktig, at vi trenger data for å forbedre helsen og utvikle helsetjenesten.
Helsedirektoratet hadde omfattende dialog med de tre største kjedene innen privat tannhelsetjeneste i Norge, Colosseum klinikkene, Odontia og Oris Dental,om innmelding av data til KPR. NTF sine spørsmål om hjemmelsgrunnlag ble reist av kjedene, og vi viste igjen til vurderingen fra departementet og Datatilsynet nevnt ovenfor. Kjedene fikk pålegg om innmelding av helseopplysninger etter KPR forskriftens § 3-1 i oktober i år, og på forespørsel ble fristen utvidet til 1.12.2023. 22. november ble vi varslet om at NTF hadde sendt en «henvendelse» til Datatilsynet om vårt brev om innmelding av helseopplysninger. I ettertid mottok vi en kopi av brevet fra NTF, som også er lagt ved rapporten. I brevet gjentar NTF sine tidligere juridiske vurdering og dels argumenterer de for at data ikke er en del av KPR da metode for innmelding av opplysningene er midlertidig. Videre mener man også at leveranser av analyser til et offentlig oppnevnt utvalg ikke kan ansees å være innenfor KPR sitt hovedformål som er å:
(…) gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester.
Helsedirektoratet har etter dette på nytt henvendt seg til kjedene og presisert at opplysningene juridisk er en del av KPR, selv om utleveringer av statistikk til Tannhelseutvalget er høyt prioritert. Plikten til innmelding av data gjelder, og vi er selvsagt forberedt på å svare ut alle spørsmål Datatilsynet måtte ha til vår behandling av opplysninger i KPR. Et evt. pålegg fra Datatilsynet om å stanse behandling av opplysningene vil selvsagt også bli fulgt.
Status er likevel at vi per desember 2023 ikke har fått inn opplysninger om privat tannhelsetjeneste, og at vi til tross for departementets vurderinger og pålegg til oss ikke er i stand til å levere analyser av privat tannhelsetjeneste i Norge til Tannhelseutvalget i år.
Vi vet det har vært diskutert å sette innmelding av data til KPR kan settes som en forutsetning for å kunne motta trygderefusjon. Dette gjelder allerede for privatpraktiserende avtalespesialister, der det er en del av avtalen som gir rett til trygderefusjon mellom spesialist og regionalt helseforetak.