Formålet med lov om universiteter og høyskoler (UH-loven) er blant annet å legge til rette for at høyere utdanning (årsstudium, bachelor, master, profesjonsstudium, høgskolekandidat, doktorgrad (ph.d.)) og forskning gjøres på høyt internasjonalt nivå, utføre forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid og formidle kunnskap om virksomheten og utbre forståelse om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv, jf. formålsbestemmelsen § 1-1 (17).
UH-loven gjelder for universiteter og høyskoler som er akkreditert etter lovens kap. 2, jf. § 1-2. Bestemmelsene for akkreditering av universiteter og høyskoler gjøres etter standarder og vilkår gitt av Kunnskapsdepartementet. UH-loven har ikke egne bestemmelser om spesialistutdanning, verken av leger eller tannleger, og Kunnskapsdepartementet er ikke gitt hjemmel til å fastsette vilkår for spesialistutdanning og godkjenning av utdanningsvirksomheter for spesialistutdanningen. Dette er hjemlet i helsepersonelloven § 51.
Universitets- og høyskoleloven regulerer utdanning av helsepersonell på bachelor- og masternivå. Spesialistutdanning av leger og tannleger faller derfor ikke inn under det formål universitets- og høyskoleloven skal ivareta. Det finnes en klar hjemmel for spesialistutdanning i helsepersonelloven.
På denne bakgrunn fremstår det som klart at lovgivers intensjon har vært å samle bestemmelser omkring godkjenninger av helsepersonell, herunder spesialistgodkjenning av tannleger under ett og samme regelverk og under Helse- og omsorgsdepartementet.