Spesialistutdanning av tannleger skal sikre at pasienter får kvalifisert tannlegebehandling. Dette for å ivareta sikkerheten for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Jf. formålet med helsepersonelloven i § 1 som er "å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten" (14).
Reglene for spesialistutdanning har altså som et overordnet mål å sikre at hensynet til pasientsikkerheten og tilliten til helsepersonell ivaretas. Loven gjelder alle som yter helsehjelp i riket, jf. helsepersonelloven § 2.
Spesialistutdanning
Helsepersonelloven § 51 Spesialistutdanning, gir Helse- og omsorgsdepartementet hjemmel til å gi forskrifter om spesialistutdanning for autorisert helsepersonell og godkjenning av spesialister. Spesialistgodkjenningsforskriften er hjemlet i denne bestemmelsen (15.) Bestemmelsen ble endret 8. juni 2015, jf. Prop. 81 L (2014–2015) (16). Endringen trådte i kraft 1. juli 2015. Formålet med lovendringen var å gi en klar lovhjemmel til å regulere ny ordning for spesialistutdanning for leger i forskrift. Den nye bestemmelsen omfatter imidlertid, på samme måte som den tidligere bestemmelsen, også tannleger, optikere og eventuelt andre helseyrker.
Spesialistgodkjenning
Helsepersonelloven har to kapitler om vilkår for autorisasjon/lisens/spesialistgodkjenning og tildeling/bortfall av dette, jf. kapitlene 9-10, §§ 48-54. Også andre bestemmelser i loven gjelder autorisasjon og spesialistgodkjenning.
Helsedirektoratet gir etter søknad spesialistgodkjenning til tannleger innen de syv godkjente tannlegespesialitetene endodonti, kjeveortopedi, kjeve- og ansiktsradiologi, oral kirurgi og oral medisin, oral protetikk, pedodonti og periodonti. Myndigheten til å gi spesialistgodkjenning følger av helsepersonelloven § 53. Etter denne bestemmelsen gis spesialistgodkjenning til sykepleiere, leger og tannleger.
EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv gir leger, tannleger og andre yrkesutøvere som er utdannet og har rett til å utøve yrket i et annet EØS-land, rett til å få anerkjent sine yrkesmessige kvalifikasjoner og til å utøve yrket i øvrige EØS-land (7). Helsedirektoratet gir spesialistgodkjenning på grunnlag av internasjonale avtaler, jf. helsepersonelloven § 52 og forskrift om helsepersonell fra EØS-land og Sveits § 21. Spesialitetene kjeveortopedi og oralkirurgi er regulert i EØS-direktivet om gjensidig godkjenning og kan konverteres automatisk etter EØS-regelverket.
Kriterier for spesialistgodkjenning
Kriterier for spesialistgodkjenning fastsettes i samsvar med helsepersonelloven § 51, jf. også forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger. Helsepersonelloven § 51 fastslår at departementet kan gi bestemmelser om
- utdanningens innhold og lengde
- utdanningsinstitusjonene, inkludert godkjenning av utdanninginstitusjoner
- organisering av utdanningsstillinger
- at vilkårene skal gjelde for dem som allerede har spesialistgodkjenning ved forskriftens ikrafttredelse