Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) inneholder informasjon om personer som har søkt om eller har mottatt helse- og omsorgstjenester fra sin kommune.[2] Dette kapittelet ser nærmere på bruken av slike tjenester i befolkningen i perioden fra 2018 til 2021. Tall vil i hovedsak bli presentert i antall per innbygger (rater) for å kunne sammenligne over tid og mellom grupper. For å gi et mer detaljert innblikk i hva som skjedde når pandemien inntraff og i den etterfølgende tiden, viser vi endringer og variasjon i antall tjenester med oppstart per måned sammenlignet med tilsvarende måned i 2019. Det var store forskjeller mellom kommuner og deler av landet i hvor stort smittetrykket var i perioden fra og med mars 2020 og ut året 2021. Vi vil derfor i tillegg til utvikling i tjenestebruk over tid, nasjonalt og for ulike aldersgrupper, også se på variasjoner mellom helsefellesskap.[3]
Fotnoter
[2] I perioden 2007-2017 sendte landets kommuner opplysninger til IPLOS-registeret i SSB. Fra og med 2018 inngår IPLOS-opplysningene i Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).
[3] Helseforetak og kommuner har et felles ansvar for å levere gode og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. For å oppnå dette ble det som et hovedgrep i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 opprettet 19 helsefellesskap. Disse skal bestå av helseforetak og kommunene i opptaksområdet. Barn og unge, alvorlig psykisk syke, pasienter med flere kroniske lidelser og skrøpelige eldre skal prioriteres. Helsedirektoratet skal utvikle kvalitetsindikatorer og styringsinformasjon for å understøtte helsefellesskapene. Informasjonen skal bidra til å legge grunnlag for en god og likeverdig dialog som gir rom for lokale tilpasninger og fleksible løsninger. For å oppnå et godt samarbeid, er det viktig at partnerne har en felles forståelse av situasjonen, og det å kunne sammenligne seg med andre helsefelleskap bidrar til dette. (https://www.helsedirektoratet.no/tema/helsefellesskap ) .