Vedlegg

Vedlegg 1: Deltakere med innspill på seminar 31.mars 2022

Kommunale omsorgstjenester – innspill om status og utfordringer, særlig knyttet til konsekvenser av pandemien

Bettina Husebø. Professor, leder for innovasjon, Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB. Effekt av COVID-19 for hjemmeboende personer med demens. Resultater fra PAN.DEM-studien

Terje P.Hagen. Professor, leder for Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo,
Endringer i bruk av sykehjemmene under det første året av pandemien             

Frode Fadnes Jacobsen. Professor, forskningsleder, Senter for omsorgsforskning
Konsekvenser av pandemien for norske sykehjem, sett i lys av noen internasjonale erfaringer

Ingelin Testad. Professor, senterleder, SESAM- Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling.
Hjemmeboende personer med demens             

Anne Rita Øksengård. Forskningssjef, Nasjonalforeningen for folkehelse 
Personer med demens og deres pårørende

Janne Herholdt Dugstad. Leder, Senter for helse og teknologi, Universitetet i Sørøst-Norge
Samskaping og digitalisering i omsorgstjenestene

Trond Bliksvær. Forskningsleder, Nordlandsforskning.
Et aldersvennlig samfunn i koronaens tid? En studie av tilbud og hverdag blant hjemmeboende eldre

Reidun Førde, Professor emeritus. Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, UiO.
Etikkarbeid under pandemien, hva har vi lært?

Kari Midtbø Kristiansen. Daglig leder, Nasjonalt senter for aldring og helse.
Utfordringer på veien mot et samfunn med flere eldre

Vedlegg 2: Status for oppfølgingspunkter i Omsorg 2020 – årsrapport 2020

Her gis en oversikt over punktene for oppfølging gitt av Helsedir i Omsorg 2020- årsrapport for 2020 og status for arbeidet per mai 2022.

Vedlegg 3: Husbankens rapport for investeringstilskuddet

Deler av rapportering for investeringstilskuddet inngår som kapittel 7.1. Dette vedlegget er øvrig rapportering for investeringstilskuddet fra Husbanken.

Investeringstilskuddets utforming

Investeringstilskuddets forvaltes av Husbanken, slik som under den tidligere Handlingsplanen for eldreomsorgen og opptrappingsplan for psykisk helse. Husbanken innhenter uttalelse fra statsforvalteren. Ved behov inviteres Statsforvalteren til å delta i oppstartsmøtet med kommunen og Husbanken hvor prosjektutkastet som regel blir drøftet.

Tilskuddet kan bare gis til kommunen og kan ikke tildeles videre. Kommunen skal disponere og har plikt til å tildele omsorgsboligene og/eller institusjonsplassene i en periode på minst 30 år[117] til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Kommunene står fritt til å avgjøre om de skal eie byggene selv eller om kommunen skal leie eller på annen måte fremskaffe omsorgsplassene gjennom avtaler på forretningsmessig basis. Kommunen kan også velge å sette ut driften til private. Det er også mulig for kommunen å etablere omsorgsboliger gjennom å opprette borettslag slik at beboere kan kjøpe egne andeler, jf. siste delkapittel.

Det kan gis inntil 55 prosent tilskudd av godkjente anleggskostnader til sykehjemsplass og 45 prosent til omsorgsboliger. Fellesareal kan støttes med inntil 55 prosent av godkjent kostnad. Tilskuddsutmåling beregnes ut fra anleggskostnad per plass inntil et kostnadstak. Godkjente kostnadsrammer og dermed maksimale tilskuddsbeløp blir hvert år justert i takt med utviklingen i anleggskostnadene. Dette skal bidra til å holde kostnadene på et jevnt nivå.

For å ta hensyn til den sterke kostnadsutviklingen i presskommuner, ble det i 2014 fastlagt høyere kostnadsrammer for et utvalg kommuner. Kostnadsrammen var i 2021 på 4 mill. kr. i presskommuner og 3,5 mill. kr. i resten av landet.    

Status for investeringstilskuddet for 2021

De viktigste resultatene i 2021

Alle komplette søknader ble innvilget. Det ble gitt tilsagn om investeringstilskudd til 942 omsorgsplasser fordelt på 424 sykehjemsplasser og 518 omsorgsboliger. Av de 942 plassene med tilsagn, gikk post 69 om Tilskudd til netto tilvekst til 377 plasser, og tilskudd fra post 63 Tilskudd til rehabilitering/utskifting til 565 plasser.

Etterspørselen etter midler i 2021 var betydelig svakere enn i 2020. I saldert budsjett ble tilsagnsrammen redusert med 1,9 mrd. kroner.

Det ble utbetalt tilskudd til 1 795 omsorgsplasser fordelt på 914 sykehjemsplasser og 881 omsorgsboliger. Dette er plasser som ble tatt i bruk i 2021.

Rammer og budsjettforutsetninger i 2021

Opprinnelig tilsagnsramme for investeringstilskuddet vedtatt av Stortinget i statsbudsjettet for 2021 var 3,7 milliarder kroner, fordelt på 2 780 millioner til rehabilitering m.v. (post 63) og 926 millioner til netto tilvekst (post 69). Det viste seg at etterspørselen i 2021 ble lavere enn forventet. I saldert budsjett ble derfor tilsagnsrammen redusert med 1,9 mrd. kroner, fordelt med 1 180 mill. kroner på post 63 og 726,7 mill. kroner på post 69.

Tilskudd til lokalt produksjonskjøkken

I oktober 2019 ble det innført et nytt tilskudd til lokalt produksjonskjøkken. Tilskuddet gjaldt etablering og gjenetablering av lokale kjøkkenløsninger med eget produksjons­kjøkken ved eksisterende sykehjem og omsorgsboliger for personer med heldøgns tjenestetilbud. Tilskuddet er ikke videreført i 2021. Differensierte satser for prosjekter med og uten tilfredsstillende kjøkkenløsning er videreført for 2021. Det er derfor ikke vedtatt tilsagnsramme for investeringstilskudd til lokale produksjonskjøkken i 2021, men det er bevilget midler for 2021 for å dekke utbetaling av tilskudd for tilsagn gitt i 2019 og 2020 som kommer til utbetaling i 2021. Det er to prosjekter som har fått utbetalt tilskudd til produksjonskjøkken i 2021, og total sum utbetalt er 4,1 mill. kroner.

Lavere etterspørsel etter investeringstilskudd

Husbanken ga tilsagn for 1,6 milliarder kroner til 518 omsorgsboliger og 424 sykehjemsplasser i 2021. Det er en nedgang i antall plasser på 26 prosent for omsorgsboliger og 29 prosent for sykehjemsplasser sammenlignet med 2020. 

Ved inngangen til 2021 rapporterte kommunene om et framtidig behov gjennom behovsmeldingen for cirka 1250 omsorgsboliger og cirka 1050 sykehjemsplasser. Søknadsinngangen ble imidlertid langt lavere. Husbanken mottok i 2021 søknader om investeringstilskudd til 472 omsorgsboliger og 427 sykehjemsplasser.

Årsaker til endret etterspørsel

Husbanken ble gitt i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre en nærmere kartlegging av årsaken til nedgangen i søknader fra kommunene i 2019 og 2020. Husbanken engasjerte bl.a.  Agenda Kaupang for å kartlegge mulige årsaker i 100 kommuner. Kartleggingen viste at økt satsing på forebyggende innsats og hjemmebasert omsorg har redusert behovene for kommunale botilbud. Videre har koronapandemien og kommunesammenslåinger gitt redusert etterspørsel i 2020. 34 av kommunene oppga at koronapandemien i stor grad har forsinket arbeidet med å fornye eller øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Halvparten av kommunene som har slått seg sammen med andre kommuner, oppga at sammenslåingen i stor grad har hatt innvirkning på dette arbeidet.

Økt satsing på forebyggende innsats og hjemme-basert omsorg, koronapandemi, kommunesammenslåing, samt økte byggekostnader knyttet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser kan også ha påvirket etterspørselen i 2021.

Økte byggekostnader for sykehjem og omsorgsboliger

I perioden 2017 til 2021 økte byggekostnadene knyttet til omsorgsboliger og sykehjem med gjennomsnittlig 8,4 prosent per år. Størst økning var det fra 2020 til 2021 med 9,8 prosent for omsorgsboliger og 22,5 prosent for sykehjem. Økningen de siste årene kan ses i sammenheng med økningen av kostnader på byggematerialer blant annet som en konsekvens av koronapandemien.

I det følgende blir det presisert om omtalen gjelder post 63 Investeringstilskudd - rehabilitering eller post 69 Investeringstilskudd - netto tilvekst der det er et poeng å skille mellom disse.

Antall omsorgsplasser

Inndelingen av prosjektene i tilskudd til netto tilvekst og tilskudd til rehabilitering skjer ved tilsagnstidspunktet. Det finnes derfor ikke statistikk på forespørsler og søknader fordelt på de to postene, kun samlet. En forespørsel og en søknad om det samme prosjektet vil kunne være registrert samme år, men ikke nødvendigvis, En liknende tidsforskyvning kan man ha mellom søknad og tilsagn (saksbehandlingstid) og mellom tilsagn og utbetaling (byggeprosessen). 

Antall søknader betegner kommunenes endelige søknader etter at prosjektet har vært diskutert og eventuelt justert etter Husbankens og statsforvalterens innspill. Disse vil i stor grad samsvare med antall tilsagn og kommenteres derfor ikke særskilt.

Etterspørsel – forespørsler

Forespørsler etter omsorgsplasser i perioden 2016–2021 økte fra 2016 til 2017 for så å avta gjennom de påfølgende tre årene, og gikk litt opp igjen i 2021. Forespørsler i 2021 målt i antall plasser var 51 prosent av nivået i toppåret 2017. Det høye antallet i 2017 har sannsynligvis sammenheng med ettervirkning av styrkingen av investeringstilskuddet i 2014 og den økte rammen for 2017. I 2017 oppfordret også Husbanken kommunene til økt aktivitet. Ser vi forespørslene i 2021 i forhold til et gjennomsnitt for de siste seks årene, utgjør andelen i 2021 78 prosent av gjennomsnittet.

Tilsagn

Vi ser naturlig nok den samme nedgangen i tilsagn etter 2017 som for forespørsler. Overvekten av omsorgsboliger kommer først i 2020 da det historisk har vært en overvekt av sykehjems­plasser. Dette kan tyde på at omsorgsboliger vil få en stadig viktigere rolle i kommunens heldøgns tilbud.

*Totalbeløpet inneholder også tilskudd til lokalkjøkken.

Fordelt på disse tre kategoriene (tabell 9), er det flest prosjekter som gjelder kun rehabilitering. Det er 36 prosjekter der det er kun netto tilvekst, eller delvis netto tilvekst.

Av de 942 omsorgsplassene som har fått tilsagn om tilskudd er det gitt tilsagn fra post 69 Tilskudd til netto tilvekst til 377 plasser, mens det er gitt tilsagn om tilskudd fra post 63 Tilskudd til rehabilitering/utskifting til 565 plasser.

Utbetalinger

Antall omsorgsplasser som har fått utbetalt tilskudd viser de omsorgsboligene/sykehjemsplassene som er tatt i bruk. I 2021 gjaldt dette 1795 omsorgsplasser. Av dette utgjorde sykehjemsplasser 51 prosent. Fordelingen mellom omsorgsboliger og sykehjemsplasser avviker en del fra tilsagn. Det skyldes at prosjektene tar ulik tid fra tilsagn til prosjektet er ferdigstilt og innflyttingsklart. Det er tilsagnene som gir den beste oversikten over kommunenes fremtidige investeringsaktivitet selv om noen få tilsagn også blir annullert[118]. Utbetalingene viser hvor mange omsorgsplasser som faktisk tas i bruk i de ulike åra. 

Disse plassene representerer både netto tilvekst og rehabilitering og utskifting av eksisterende plasser. Nettoeffekten på den totale kapasiteten av de omsorgsplassene som tas i bruk gjennom investeringstilskuddet er imidlertid usikker, blant annet på grunn av avgang i øvrige plasser som del av en helhetlig helse- og omsorgspolitikk i kommunen eller fordi de er blitt uhensiktsmessige pga. alder og slitasje. De siste årene har det bare vært små endringer i totalt antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Fellesarealer

Det kan gis tilskudd til fellesarealer i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger for å oppnå heldøgns tjeneste og til lokaler for dagaktivitetstilbud. Samlet er det gitt tilsagn til 2 027 kvm, og utbetalt til 4 907 kvm fellesareal i 2021. Til sammenligning ble det i 2020 gitt tilsagn til 2 633 kvm og utbetalt til 760 kvm. Beløpsmessig omfatter denne posten også tilskudd til velferdsteknologi og tekniske anlegg. Antall kvm fellesareal det gis tilsagn eller utbetales til, varierer betydelig fra år til år.

Totalt antall tilsagn og utbetalinger fra og med ordningen ble opprettet i 2008

Siden starten av ordningen med investeringstilskudd har det blitt gitt tilsagn til 24 575 omsorgsplasser. Andel sykehjemsplasser utgjør 55 prosent. Dette har bidratt til en helt nødvendig oppgradering av mange eldre, umoderne og tungt drevne omsorgsplasser, avvikling av en rekke dobbeltrom og til økt kapasitet.

Over hele perioden er det utbetalt tilskudd til 18 791 omsorgsplasser. Andel sykehjemsplasser utgjør 53 prosent. Dette er plasser som er tatt i bruk i perioden. Tall fra KOSTRA viser at det i 2020 var 43 326 beboere i omsorgsboliger[119] og 39 241 sykehjemsplasser[120]. Grovt regnet har dermed investerings­tilskuddet bidratt til rundt 20 prosent av samlede omsorgsplasser, enten ved finansiering av nybygg eller renovering av eksisterende plasser 

Geografisk fordeling

Den geografiske fordelingen av tilskudd vil kunne variere betydelig fra år til år. De enkelte kommunenes investeringer skjer ikke jevnt fra år til år. Vi har derfor i tillegg til fylkesvis fordeling i 2021 lagt inn fordelingen over hele perioden og relatert volumet til befolkningen i fylket. Vi ser da en atskillig jevnere fordeling. Oslo er ikke med i figuren da de ikke hadde noen nye tilsagn i 2021. Kommunen fikk tilsagn på 168 plasser året før.

Målgrupper

Den største andelen av plassene er gått til eldre eller personer med demens. De siste årene har andelen ligget relativt stabilt i underkant av 80 prosent, men i 2021 økte andelen tilpasset demens klart.

Andel plasser til gruppen med personer med utviklingshemming har økt noe i 2021, men antall plasser er relativt stabilt de siste tre årene. 

I Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016 til 2020 var det et mål om å bidra til at flere rusavhengige får et egnet sted å bo gjennom å avsette 500 millioner kroner til flere egnede boliger. Ved utgangen av strategien i 2020 var det samlet anskaffet over 900 boliger/plasser til målgruppen, hvorav 258 gjennom investeringstilskuddet. Flere rapporteringer og evalueringer tyder på at tilbudet har blitt bedret, men samtidig melder mange kommuner om utfordringer med å skaffe egnede bo- og tjenestetilbud til personer som har samtidig rusproblemer og psykiske lidelser (ROP)[121]. For gruppen med rus, sosiale - og psykiske problemer har antallet plasser med tilsagn i 2021 blitt mer enn halvert fra året før, fra 80 til 37 plasser.

Aldersgrupper

Den største brukergruppen er i aldersgruppen over 67 år. I 2021 var 75 prosent av boenhetene ment for denne gruppen, 14 prosent av boenhetene for aldersgruppen 25 til 67 år og 11 prosent av boenhetene var tiltenkt brukere under 25 år.

Størrelse på bogruppene

*Tellingen inneholder kun plasser ment til målgruppen utviklingshemmede i de ulike prosjektene. Siden noen prosjekter også inneholder plasser til andre målgrupper, kan andelene i figuren ovenfor være litt for høye.

Det er et mål at utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem skal fremme normalisering og integrering. Prosjekter som søker om investeringstilskudd, skal tilstrebe små bogrupper. Dette er viktig for å gi et godt og tilpasset tilbud til personer med demens og kognitiv svikt.[122]

Problemstillingen er særlig aktuell for omsorgsboliger for personer med utviklingshemming. Det skal tilstrebes god integrering i lokalsamfunnet, og et høyt antall samlokaliserte boenheter skal unngås. Vurderingen av hva som er en «god» størrelse i det enkelte prosjekt, vil imidlertid alltid gjøres ut fra en helhetsvurdering der ulike aspekter ved prinsippene for normalisering og integrering ses i sammenheng, jf. Husbankens dialogverktøy.

I målgruppen for personer med utviklingshemming utgjorde i 2021-prosjektene med inntil 8 beboere 81 prosent av alle prosjektene. Utvides grensen til inntil 12 beboere omfattet dette 92 prosent av prosjektene i 2021. Andelen prosjekter med inntil 8 beboere har vært noe svingende siden 2012, men med en tydelig vekst hele perioden. Denne utviklingen bekreftes også i rapporten Om utviklingshemmedes bosituasjon 2021 (Tøssebro, Wendelborg 2021). De siste årene har det vært en kontinuerlig vekst i andel prosjekter med opptil 12 plasser, med en liten nedgang i andelen for 2021, fra hhv. 96 og 97 prosent i årene 2019 og 2020 til 92 prosent i 2021.

Investeringstilskudd som et virkemiddel for økt eierskap

Investeringstilskuddet bidrar også til økt eie for personer med nedsatt funksjonsevne. Kommunen kan kjøpe borettslagsandeler i nye byggeprosjekter og selge videre til aktuelle beboere. Når kommunen selger nye omsorgsboliger til borettslag, vil kjøpesummen ofte kunne reduseres med 50 prosent eller mer ved bruk av investeringstilskudd og momskompensasjon. Startlån og eventuelt tilskudd til etablering kan nyttes til finansiering av egenandel. Mennesker med nedsatt funksjonsevne kan dermed finansiere egen, eid bolig med de kvalitetskrav som gjelder for omsorgsboliger.

I 2021 ga Husbanken tilsagn om investeringstilskudd til 11 omsorgsboliger som beboerne skal eie selv. Boligene er fordelt på to ulike prosjekter. Det er personer med nedsatt funksjonsevne innenfor målgruppen personer med utviklingshemming eller annen funksjonshemming som skal eie boligene. Alle beboerne er under 25 år.

Fotnoter

[117] Veileder investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger - Husbanken

[118] En grunn til at tilsagn blir annullert er at kommunen gir opp prosjektet f.eks. pga. sterk kostnadsøkning.

[119] Sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstenester (ssb.no), (tabell 3)

[120] Sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstenester (ssb.no)

[121] Se bla. Skog Hansen I, L. m.f. Evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet, fjerde rapport: Fafo-rapport 2020:29

[122] Husbanken (HB 8.F.7) Veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg