Koronapandemien fortsatte å prege omsorgstjenestene i 2021. I perioden fra mars 2020 gjaldt det i første rekke å forhindre smitte gjennom TISK-strategien og å ivareta de mest sårbare gruppene. Konsekvensene var betydelige i omsorgstjenestene, både for de ansatte og for tjenestemottaker og pårørende. Mange av konsekvensene ble omtalt i Omsorg 2020-årsrapporten for 2020. I løpet av 2021 kom mange smittevernrutiner på plass, og erfaring med tiltak i tjenestene er innarbeidet. Like fullt ser vi at ettervirkninger av smitteverntiltakene fortsatt rammer tjenestene. Endringene over tid, med isolasjon, besøksforbud og frafall av tjenester, har synliggjort og dels forsterket problemer som ensomhet og psykiske problemer blant mange brukere, utslitthet blant personell og økt belastning og bekymring blant pårørende.
Tjenestene har vist stor omstillingsevne som følge av smitteverntiltak, herunder endring i oppgaver, nye rutiner, ny kompetanse og bruk av teknologi. Rapporten peker på noen slike områder som er verdt å ta med i videre utviklingsarbeid.
Pandemien har synliggjort allerede kjente utfordringer i sektoren. I tillegg kan de uheldige virkningene av smitteverntiltak ramme de mest sårbare gruppene i stor grad. Mange av disse er mottakere av omsorgstjenester – som personer med funksjons-nedsettelser, beboere i institusjon, eldre og skrøpelige, personer med demens og pårørende til personer med omfattende tjenestebehov. Denne rapporten oppsummerer erfaringer fra undersøkelser og analyser om konsekvenser av pandemien for omsorgssektoren knyttet til ulike brukergrupper, til pårørende og de ansatte. Innspill fra kunnskapsmiljøer inngår som del av analysen. Foreløpig mangler kunnskap om langtidseffekter av endringer under pandemien. I en slik analyse må omsorgssektoren ses i sammenheng med andre tjenester og sektorer av betydning for helse og livskvalitet.
Pandemien har vist at smittevern og personsentrert omsorg er viktig både for smitte-vern og for kvalitet og pasientsikkerhet i omsorgstjenestene. Ut fra erfaringer etter pandemien, foreslår Helsedirektoratet i rapporten flere læringspunkter som kan følges opp i det generelle arbeidet for å styrke omsorgssektoren, herunder:
- Sikre gode nok prosesser når man definerer hvilke grupper av tjenestemottakere som skal defineres som særlig sårbare. Dette gjelder både i beredskapsplanlegging, når hendelser oppstår og mer generelt. Ved oppstart av pandemien omfattet for eksempel "særlig sårbare grupper" ikke personer med demens.
- Personsentrert omsorg ble utfordret av smittevern. For personalet var det vanskelige avveininger mellom hensynet til pårørende og beboere og å redusere muligheten for smitte inn i boligen eller sykehjemmet. Økt kompetanse er viktig både for å ivareta smittevern og personsentrert omsorg i tjenestene til beboere i sykehjem. Beboere i omsorgsboliger må få råd og veiledning om gode smitteverntiltak som ivaretar rettigheter til aktivitet og sosial kontakt.
- Smittevernhensyn bør vurderes tatt inn som krav i fysisk utforming av sykehjem og omsorgsboliger knyttet til investeringstilskuddet til sykehjem og heldøgns omsorgsplasser som tildeles av Husbanken.
- Økt satsing på ulike dagaktiviteter for hjemmeboende for å forebygge isolasjon og passivitet og gi avlastning for pårørende.
- Styrke samarbeidet med pårørende, som en viktig deltaker i tjeneste-mottakernes liv.
- Sikre opplæring av ansatte og brukere for bedre utnyttelse av velferdsteknologi.
- Styrke og videreutvikle koordinerte tjenester på tvers av nivåene for å ivareta tjenestemottakere som ikke kan nyttiggjøre seg digitale helse¬tjenester, og støtte opp under målene som helsefellesskapene setter for samhandling.
- Stimulere til økt implementering av modeller for omstilling og organisatoriske endringer i omsorgstjenestene.
Helsedirektoratet vil ta lærdom av erfaringene fra pandemien og videreføre arbeidet gjennom en samlet satsing overfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Oppfølging vil skje via pågående satsninger som Kompetanseløft 2025, Leve hele livet, strategi for et aldersvennlig samfunn, regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan og nasjonalt Velferdsteknologiprogram.