Etter to år med pandemi har helse- og omsorgstjenestene i kommunene fått langt mer erfaring og kunnskap om smittevern og gjennomføring av tiltak i praksis, sammenlignet med den første fasen av pandemien. Tidligere kjente utfordringer, uavhengig av pandemien, ble mer synlige og dels forsterket under pandemien. "Hvordan tjenestene er rustet i en normalsituasjon spiller en rolle for hvordan pandemier og epidemier håndteres."[104] Flere undersøkelser og analyser dokumenterer effekten av smittevern i helse- og omsorgstjenestene. Pandemien har vært en ekstraordinær situasjon.
Tjenestemottakere har blitt hardt rammet av de uønskede effektene av smitteverntiltakene. De mest utsatte er beboere i sykehjem og omsorgsboliger og de uheldige virkningene har særlig rammet personer med funksjonsnedsettelser og personer med demens. Strenge besøksrestriksjoner og besøksforbud har hatt konsekvenser, og mange hjemmeboende og deres pårørende har opplevd økt isolasjon pga. redusert tjenestetilbud og stengte aktiviteter. Tiltakene kan derfor ha bidratt til dårligere helsetilstand og redusert livskvalitet for mange, selv om de beskyttet mot smitte.
Pandemien har gitt viktig innsikt i hensyn som gjelder for beredskapsarbeid og håndteringen av en eventuell ny smittebølge eller en ny pandemi. Samtidig er det viktig å ta med de positive erfaringene fra hvordan tjenestene taklet de krevende omstillingene. Denne kunnskapen legger grunnlag for videre omstillings- og endringsarbeid for å styrke og utvikle tjenestene. Den tette kontakten med kommuner og Statsforvalterne som ble etablert med Helsedirektoratet, var av stor betydning for arbeidet underveis i pandemien, og kan med fordel videreføres i andre sammenheng.
Fotnoter
[104] Frode Jacobsen. Senter for omsorgsforskning. Innspill til Helsedir. 31.mars 2022