For personalet var det vanskelige avveininger mellom hensynet til pårørende og beboere og å redusere muligheten for smitte inn i boligen eller sykehjemmet. Flere studier viser til hvordan pandemien har ført til økt isolasjon, ensomhet og dårligere psykisk helse for mange. Både yngre og eldre ble rammet.[108] Helsetilsynet påpeker at det var strengere smitteverntiltak for personer med utviklingshemming i bofelleskap enn for de fleste andre.[109] Retten til selvstendig liv kom i konflikt med hensynet til smittevern,[110] og flere viser til problemstillinger knyttet til at smittevernhensynet synes å ha trumfet alle andre hensyn.[111]
En internettbasert forskningsplattform for personer over 50 år (Protect) så på sammenhengen mellom ensomhet og fysisk aktivitet og mental helse ut fra sosial distansering under covid-19 i Storbritannia.[112] Studien viser at opplevelse av ensomhet og redusert fysisk aktivitet er risikofaktorer for forverring av mental helse under pandemien.
De uheldige virkningene av smittevernreglene kan ha rammet personer med demens og beboere i sykehjem spesielt hardt. Helsedirektoratet fikk innspill på at det i for liten grad ble tatt høyde for at de fleste beboere i sykehjem har demens og at veilederne for smittevern kunne vært noe mer fleksible og gitt mer rom for skjønnsutøvelse. Ulik praksis kan også tyde på at veilederne ikke var tydelige nok, og dermed åpnet for ulike tolkinger, eller at det ble opplevd som vanskelig å følge med på de nasjonale rådene.
Flere etiske dilemma ble avdekket gjennom pandemiarbeidet, som i spørsmål om prioritering av vaksiner og smittevernutstyr, hensynet til egne helse vs. hjelpeplikt eller i behandling av pårørende og håndtering av besøksrestriksjoner.[113] Senter for medisinsk etikk har reflektert over aktuelle problemer under pandemien,[114] og viser til konsekvensene av smitteverntiltak på en rekke områder i sitt innspill til Helsedirektoratet. Prioriteringer har fått store kostnader for våre sosiale liv, for fysisk og psykisk helse i tillegg til økonomi og arbeid. Spørsmålet som er stilt i ettertid, er om hensynet til smittevern førte til at det i for liten grad ble tatt hensyn til faglig forsvarlighet og bredden av menneskelige behov. Samtidig er dette vanskelige avveininger å gjøre i etterkant, siden vektlegging av smittevern bidro til redusert forekomst av sykdom og død grunnet relativt lav smitte lokalt og nasjonalt.
Fotnoter
[108] Nasjonalt senter for aldring og helse 2022. Sosial isolasjon blant eldre under koronapandemien. Akademisk 2022
SEFAS. UiO.2022. Effekt av covid-19 for hjemmeboende personer med demens. Resultater fra PAN.DEM studien ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin
[109] Helsetilsynet. Koronapandemien slik personer med utviklingshemming har erfart det. Rapport 4/2021
[110] Senter for omsorgsforskning.
Line Melbu m.fl..2021. Selvstendig liv og smittevern – rettigheter i krysspress under covid-19-restriksjoner for personer med utviklingshemming. Tidsskrift for omsorgsforskning. Årgang 7 nr.1-2021 s.1-12
[111] Anne Rita Øksengård. Nasjonalforeningen for folkehelse. Innspill til Helsedir. 31.mars 2022.
[112] Ingelin Testad, SESAM. Innspill til Helsedirektoratet 31.mars 2022.
[113] Reidun Førde, Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, UiO. Innspill til Helsedirektoratet 31.mars 2022.
[114] UiO, Senter for helse og samfunn. Covid-19: Etikk og prioriteringer