Kapittel 2.2Hovedfunn

I 2021 mottok om lag 380 000 personer (7 prosent av befolkningen) en eller flere kommunale helse- og omsorgstjenester. Majoriteten mottok tjenester til hjemme­boende (5,9 prosent av befolkningen), og andelen tjenestemottakere per innbygger øker med alder. Endringen i bruk av tjenester var i perioden fra 2018 til 2021 størst for de eldste i befolkningen. Det var færre som mottok tjenester til hjemmeboende, institusjonstjenester og boligtilbud i 2021 enn i 2018 blant de i alderen 80 år og eldre. I samme periode ble velferdsteknologi mer benyttet, og antall brukere av dette gikk opp med 11 prosent blant de i alderen 80 år og eldre. 

Antall mottakere av tidsbegrensede institusjonstjenester gikk ned fra 2018 til 2021 i alle aldersgruppene bortsett fra de yngste (0-17 år). Det var sterkest nedgang fra 2019 til 2020, men deretter en svak økning fra 2020-2021. 

I alle regionene og i de fleste av helsefellesskapene var det en nedgang i antall per innbygger blant de eldste (80 år og eldre) som mottok tjenester til hjemmeboende og institusjonstjenester fra 2019 til 2020.[4] For langtidsopphold i institusjon fortsatte nedgangen fra 2020 til 2021 for denne aldersgruppen. Antall per innbygger i alderen 80 år og eldre som mottok tidsbegrensede institusjonstjenester økte i de fleste av helsefellesskapene fra 2020 til 2021, mens det for tjenester til hjemmeboende var en økning i om lag halvparten. 

Under pandemien ble antall oppstartede tidsbegrensede opphold per måned betydelig redusert, og nedgangen var tydeligst for de eldste. Reduksjonen var sterkere i 2020 enn i 2021 sammenlignet med 2019, men nivået i 2021 var fortsatt lavere enn i 2019 ca. halvparten av månedene. Antall oppstartede langtidsopphold i institusjon og tjenester til hjemmeboende gikk også ned de første månedene av pandemien, men var ellers mindre påvirket. Det var relativt store variasjoner mellom ulike enkelttjenester. Antall startede tidsbegrensede opphold[5], dagopphold i institusjon og dagaktivitetstilbud var betydelig påvirket av pandemien, og nivået var gjennomgående lavere frem til siste del av 2021 sammenlignet med 2019. Omfanget av avlastning i og utenfor institusjon var også påvirket av pandemien, spesielt i 2020. Det samme gjaldt tjenesten støttekontakt, der omfanget var lavere enn i 2019 gjennom nesten hele 2020 og 2021. 

Tjenestetyper 

Tabellen under viser en oversikt over de kategoriene av tjenester som dette kapittelet vil vise resultater for, samt hvilke enkelttjenester som er inkludert i hver kategori. 

På grunn av endringer i kategorier og fagsystem må det tas forbehold ved sammenligning av enkelte resultater over tid: 

• Boligtilbud: Rapport fra kommunalt helse- og brukerregister (KPR helse og omsorg) påpeker at registrering av boligtilbud i 2019 er preget av at kategoriene omsorgsbolig og annen bolig ble erstattet med den nye kategorien bolig som kommunen disponerer til helse- og omsorgsformål. I overgangen ble det registrert 5000 færre mottakere sammenlignet med 2018. ^[6] 
• Velferdsteknologi: Rapport fra kommunalt helse- og brukerregister (KPR helse og omsorg) påpeker at de fleste kommunene med journalsystem Gerica har rapportert for få brukere med trygghetsalarm på grunn av omlegging i fagsystemet i 2019. Dette resulterer i at innrapporterte tall viser en nedgang på rundt 18 000 mottakere, sammenlignet med rapportering i 2018[7]. Kategoriene elektronisk medisineringsstøtte og digitalt tilsyn var først tilgjengelig fra 2019.