Det var ca. 100 000 personer med demens i Norge i 2020. Ifølge Senter for alders- og sykehjemsmedisin bor 70 000 av dem i egne hjem[27] Etter SSBs befolkningsframskrivinger[28] vil andelen med demens nær dobles frem mot 2040 og øke fra 1,88 prosent av befolkningen i 2020 til 3,30 prosent i 2040, eller 193 000 personer (demeskart.no).[29]
Personer med demens er spesielt sårbare for endringer. Undersøkelser viser at pandemien førte til sykdomsforverring for et flertall av personer med demens og at hjemmeboende ble hardt rammet.[30]
I PAN.DEM-studien ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS)[31] har de sett på symptomer for psykisk helse blant eldre hjemmeboende med demens etter nedstengning grunnet covid-19. Pandemien startet under den pågående LIVE@Home.Path -studien[32] og gjorde det mulig å sammenligne situasjonen før og etter nedstengning i en egen studie: PAN.DEM.[33] De fant at situasjonen ble dramatisk endret, spesielt for de som bor alene med betydelige kutt i tjenester og færre besøk.[34] Gjennom intervjuer med pårørende fant de en klar forverring i adferdsforstyrrelser og psykiske symptomer som følge av restriksjonene. Studien viste økte psykotiske og depressive symptomer blant de hjemmeboende med demens etter få uker med restriksjoner. Utsatt utredning og behandling, mindre kontakt med pårørende og stengte lavterskeltilbud medførte isolasjon, ensomhet og økning i psykisk helseproblemer.[35]
Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM) i Helse Vest deltar nå i en internasjonal studie; Protect Norge.[36] Studien som startet i Storbritannia i 2015, har som mål å øke forståelsen av hvilke faktorer som påvirker at hjernefunksjon svekkes forskjellig fra individ til individ og hvorfor noen utvikler demens. I studien inngår en egen undersøkelse om covid-19, der de har sett på endringer etter nedstengning grunnet covid-19 i Storbritannia. Studien viser at det å oppleve ensomhet og få redusert fysisk aktivitet under pandemien er risikofaktorer for forverring av mental helse.[37]
Konsekvenser av pandemien med økt isolasjon og inaktivitet for personer med demens fremkommer også i Nasjonalforeningen for folkehelsens oppsummering som baserer seg på en undersøkelse blant personer med demens eller deres pårørende[38], henvendelser på Demenslinjen, tilbakemelding fra demensforeninger og likepersoner, fagrådet for demens og et erfaringspanel for personer med demens. Om lag halvparten av de pårørende i undersøkelsen fra 2020 meldte om reduksjon eller bortfall av tjenester som sykehjem, avlastningsopphold eller rullerende opphold. Undersøkelsen viste at personer med demens ikke forsto hvorfor de ikke fikk besøk/nærkontakt og at det var vanskelig for dem når de ikke kunne møte sine pårørende fysisk på sykehjemmet. Undersøkelsen viste også at det var ulik praksis i ulike deler av landet avhengig av smittetrykket, der noen holdt dagtilbudet oppe. Samtidig erfarer de ulik praksis med besøksregler i sykehjem i samme kommune med samme smittepress, og de påpeker at byggenes utforming påvirket graden av kontakt som pårørende kunne ha med beboerne. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at Helsedirektoratets veileder ikke godt nok tok hensyn til at 80 prosent av sykehjemsbeboerne har demens, og at det er behov for persontilpassing av smittevernregler og omsorg ut fra ulike typer demens og grad av kognitiv svikt.[39]
Nasjonalforeningen for folkehelsen refererer også til positive erfaringer fra pandemien med familie og frivillige som stilte opp, nyttig bruk av velferdsteknologi for noen, og at tosomheten med pårørende for enkelte med demens kunne oppleves som trygt og godt.
Fotnoter
[27] SEFAS Nyhet/Forskning oppdatert 04.02.2022
[28] SSB befolknings framskrivninger, hovedalternativet
[29] Beregningen er basert på datagrunnlaget for HUNT og inkluderer både hjemmeboende og personer med heldøgnsomsorg.
[30] Rapport fra Koronakommisjonen 2021. NOU 21:6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien. Innspill fra Øksengård og Husebø til Helsedirektoratet 31.03.22.
[31] Forskersonen 2022 https://forskersonen.no/aldring-covid19-demens/koronarestriksjonene-skulle-beskytte-de-eldre-men-forverret-deres-psykiske-helse/1964770 2022
[32] Senter for alders- og sykehjemsmedisin: livehomepath
[33] Bettina Husebø, Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB. Innspill til Helsedirektoratet 31.03.22
[34] Maarja Vislapuu m.fl. 2021. BMC Health Services Research. The consequences of COVID-19 lockdown for formal and informal resource utilization among home-dwelling people with dementia: results from the prospective PAN.DEM study Article number 1003/2021
[35] Marie Gedde m.fl. 2022. Impact of COVID-19 restrictions on behavioural and psychological symptoms in home-dwelling people with dementia: a prospective cohort study (PAN.DEM) BMJ Open; London Vol.12, Iss 1 (2022)
[36] Nettbasert forskningsplattform for personer over 50 år. https://www.protect-norge.no/
[37] Ingelin Testad, SESAM, Universitetet i Bergen. Innspill til Helsedirektoratet 31.03.22
[38] Nasjonalforeningen for folkehelse (2020). Rapport om personer med demens og koronasituasjonen. Undersøkelse fra august 2020.
[39] Anne Rita Øksengård. Nasjonalforeningen for folkehelse. Innspill til Helsedirektoratet 31.03.22