Undersøkelser utført av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) viser at pandemien fikk store konsekvenser for funksjonshemmede, kronisk syke og deres pårørende.[21] Via medlemsorganisasjonene har FFO gjennomført tre spørreundersøkelser blant brukere og pårørende i løpet av pandemien, den siste mellom desember 2021 og januar 2022.[22] Undersøkelsene omfatter personer med ulike behov og diagnoser fra alle landets fylker.[23] Den tredje undersøkelsen bekreftet svarene fra de to første om at smitteverntiltakene særlig rammet mennesker med behov for behandling, terapi og trening. I denne undersøkelsen oppga 40 prosent at de opplever forverring i fysisk helsetilstand, økte smerter og ubehag. 34 prosent opplever forverring i psykisk helsetilstand og 23 prosent oppgir forverring i funksjonsgrad. Disse svarene viste en forverring fra de tidligere undersøkelsene under pandemien.
FFO konkluderer bl.a. med at "Pandemien har satt forstørrelsesglasset på den situasjonen mennesker med funksjonsnedsettelse opplever i normalsituasjonen, og forsterket denne"[24] FFO oppsummerer også med at helsekonsekvensene vedvarer over tid, og anbefaler tiltak som kan motvirke det som er tapt under pandemien.
Nasjonalt senter for aldring og helse innhentet informasjon fra 24 tjenesteytere til voksne og eldre med utviklingshemming i bofellesskap i mars 2020. Deres erfaring viste til utfordringer med smittevern, personalsituasjon, engstelse og fare for isolasjon og passivitet. Også her kom det frem at det var det ulik praksis i forhold til besøk/ besøksforbud. Stengte dag-/arbeidssentre for beboerne i tillegg til fravær blant personell grunnet karantene og barnepass, medførte underbemanning. Med mange ufaglærte økte behovet for opplæring, noe som var vanskelig med få ansatte på jobb. Mange av de intervjuede rapporterte manglende kompetanse på flere områder og manglende digitale ferdigheter både blant tjenesteytere og tjenestemottakere. Det siste anses viktig for å gjøre det lettere å opprettholde sosial kontakt. Undersøkelsen viste også at det i noen boliger ble innført besøksforbud for å beskytte beboere som de ser på som sårbare.
OsloMet har på oppdrag for Helsetilsynet intervjuet 33 personer med utviklingshemming[25] og konkluderer med at de ble sterkt utsatt for smitteverntiltak. Deres livssituasjon ble berørt av tiltak på flere arenaer som skole, arbeid og fritidstilbud, i tillegg til endringer i helse- og omsorgstjenester. Summen av smitteverntiltak ble dermed en belastning for denne gruppen, med mangel på sosial kontakt og sterke følelsesmessige reaksjoner på grunn av pandemien. Beboere i bofelleskap rapporterte om strengere smitteverntiltak enn for andre. Resultatene viser også at størrelsen på bofellesskapet påvirker faren for smitte og bruk av karantene. Rapporten peker på konflikten mellom den individuelle frihet og strenge restriksjoner der "boligen bestemmer". [26]
Fotnoter
[21] FFO.no: Seks råd i koronapandemien/2020
[22] FFO (2022). Konsekvenser for funksjonshemmede og kronisk syke etter to år. forsterkede-negative-konsekvenser-av-koronapandemien (januar 2022)
[23] Antall som mottok undersøkelsen er ukjent. I alt 1176 personer svarte på hele og 1522 svarte på deler av undersøkelsen. 87 prosent svarte på vegne av seg selv og 11 prosent for noen de har omsorg for.
[24] https://ffo.no/aktuelt2/2022/forsterkede-negative-konsekvenser-av-koronapandemien/
[25] Helsetilsynet (2021) Koronapandemien slik personer med utviklingshemming har erfart det Rapport 4/2021
[26] Ibid. s.67