Kapittel 7.1Investeringstilskudd til sykehjem og heldøgns omsorgsplasser

Videreutvikling av investeringstilskuddet
Fotnoter

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger ble innført i 2008. Tilskuddet skal stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester uavhengig av beboerens alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Tilskuddet kan også benyttes til lokaler for dagaktivitetstilbud samt fellesareal, felles teknisk anlegg og velferdsteknologi i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger og sykehjem.

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser ble i 2014 styrket betydelig for å gi kommunene bedre muligheter til å fornye og øke tilbudet av heldøgns omsorgsplasser. Med et økende antall og andel eldre vil det i flere kommuner være behov for å øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser. Stortinget vedtok derfor å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser fra og med 2021 til kun å omfatte plasser som gir netto tilvekst, med en overgangsordning for perioden 2017–2020.

Behovet for rehabilitering/fornyelse av eksisterende plasser viser seg imidlertid å vedvare. I forbindelse med statsbudsjettet for 2019 ba derfor Stortinget regjeringen «sørge for at investeringstilskuddet til sykehjem og heldøgns omsorgsboliger likebehandler nybygg og oppgradering og modernisering av eksisterende bygningsmasse». Regjeringen fulgte opp vedtaket ved at 50 pst. av den samlede tilsagnsrammen rehabilitering/modernisering, utskifting, lokaler for dagaktivitetstilbud, fellesareal og øvrige tiltak som ikke innebærer ren netto tilvekst over kap. 761, post 63. Denne fordelingen ble videreført i 2020 og i 2021 med en mindre justering i løpet av året grunnet lavere etterspørsel enn forventet, jf. omtale under «Rammer og budsjettforutsetninger for 2021».

Videreutvikling av investeringstilskuddet

Innføring av plankrav som nytt prioriteringskriterium fra 1.1.2022

Fra 1. januar 2022 ble det innført et plankrav ved søknad om investeringstilskuddet basert på Husbankens forslag til nye prioriteringskriterier for investeringstilskuddet på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet i 2020. Formålet med plankravet er å stimulere til bedre og mer helhetlige behovsvurderinger knyttet til de mest kostnadskrevende tilbudene i kommunene. Plankravet skal lede til kunnskap om egen situasjon og at kommunene utvikler planer for å møte behovene langs hele bo- og tjenestetrappen.

I 2021 har Husbanken lagt til rette for at kommunene skal kunne følge det nye plankravet. Blant annet er det utviklet et digitalt modulbasert kurs og opprettet en samleside på husbanken.no med planleggingsverktøy, sentral statistikk, veiledning i tillegg til dialogverktøy og plankravskjemaer. I slutten av november ble det gjennomført en nasjonal konferanse om plankravet i regi av Husbanken, for 600 deltagere fra kommunene, statsforvalterne og NAV med flere.

Trygghetsboliger

I 2020 ga Helse- og omsorgsdepartementet Husbanken i oppdrag å utrede et nytt konsept: «trygghetsboliger». Trygghetsboliger skulle være rettet mot personer som ikke har behov for heldøgns omsorg, men som har problemer med å klare seg i egen bolig. Oppdraget var å utrede hvordan en egen stimuleringsordning for trygghetsboliger kan innrettes og hvilke økonomiske insentiver som kan benyttes. Oppdraget ble levert høst 2021. I juni 2021 sendte departementet ut en høring om forslag til forskrift for det nye investeringstilskuddet. Tilskudd til trygghetsboliger ble foreslått som en pilot i 2022, og ordningen skulle avgrenses til distrikts-kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6.

Sommeren 2021 fikk Husbanken i oppdrag å forberede innføring av tilskudd til trygghetsboliger med virkning fra 1. januar 2022. Arbeidet ble igangsatt, men forslaget til pilot ble trukket i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021- 2022), jf. Innst. 11 S (2021-2022).

Sikkerhets- og velferdsteknologi i tilknytning til sykehjem og omsorgsboliger

På oppdrag fra Husbanken gjennomførte Høgskulen på Vestlandet opplæring av Husbankens ansatte i velferdsteknologi og e-helse. Høgskulen på Vestlandet har utviklet en veileder for kommunene om teknologiløsninger som kan ivareta sikkerhet og trygghet for beboere og ansatte i sykehjem og omsorgsboliger.

Kartlegging av bosituasjonen til personer med utviklingshemming

NTNU Samfunnsforskning, på oppdrag fra Husbanken, foretok en kartlegging av bosituasjonen til personer med utviklingshemming i 2021[94]. Kartleggingen viser at eierandelen er langt lavere blant utviklingshemmede enn i befolkningen for øvrig. Anslaget er at cirka 25 prosent av utviklingshemmede som bor for seg selv eier egen bolig, og at det er flest eiere blant de som har minst behov for hjelp. Blant de som har behov for helsetjenester er eierandelen lavere. Tallene viser at ti prosent av de som bor i bofelleskap eier selv. Kartleggingen viser også at de er behov på nasjonalt nivå for drøyt 2 000 flere boliger for målgruppen.

De viktigste funnene er:

Bofellesskap med fellesareal er den dominerende boformen for utviklingshemmete hvor beboeren leier en leilighet av kommunen.
Det er en relativt stabil andel av utviklingshemmete bor i egen selvstendig bolig, rundt 15 prosent.
Boligenes standard er nøktern. Leilighetene er stort sett rundt 50 kvadratmeter.
Det er etterslep på vedlikehold av bofellesskap
Tendensen er at bofellesskapene blir større målt i antall boenheter og dermed får flere beboere.
Nær 80 prosent sier de ønsker å eie sin egen bolig.
Mange boliger er ikke vanlige boliger i et ordinært bomiljø.
Mangel på tilbud gjør at for mange bor lenge hjemme.
Boligøkonomien er forverret. Husleiene er nær doblet siden 2001. Få mottar statlig bostøtte.
De som leier av kommunen, har liten innflytelse over hvor de bor.

I rapporten «Likestilt, normalisert og inkludert? Erfaringer med kjøp av egen bolig for utviklingshemmede» fra SINTEF Community[95] og finansiert av Husbanken, undersøkes erfaringer med både prosess og boligløsning når utviklingshemmede kjøper egen bolig. Rapporten tar for seg seks kommuner som på ulike måter søker å legge til rette for at utviklingshemmede kan kjøpe/bygge og eie bolig selv. Undersøkelsen bekrefter tidligere funn: Husbankens finansieringsmodell gjør det mulig og attraktivt for mange utviklingshemmede å kjøpe bolig på det ordinære boligmarkedet.

Nærmere omtale av investeringstilskuddets utforming og status for 2021 følger vedlagt (vedlegg 3).