Selv om det har vært lite smitte og dødsfall i norske sykehjem, er det enkelte sykehjem som ble hardt rammet. Til sammen 4 av 10 covid- relaterte dødsfall i landets sykehjem har skjedd på de ti institusjonene med flest registrerte dødsfall.[96] En av faktorene som kan forklare dette er uhensiktsmessige sykehjemsbygg. Det er vanskelig å håndtere smittevern når bygningene ikke tilrettelegger for det, som store enheter, felles inngang, vanskelig å dele inn i soner eller vansker med å holde rent. De samme forhold gjelder for andre typer omsorgsbygg, der hensynet til smittevern kan ha gitt en mer krevende situasjon for beboerne med isolasjon på eget rom og strenge besøksrestriksjoner o.a (jfr.kap.3). Helsedirektoratet har fått innspill om at store sykehjems-institusjoner synes mer sårbare enn mindre sykehjem i en pandemisituasjon. Dette blir også bekreftet i internasjonale studier.[97] Betydningen av bygningenes fysiske utforming blir også påpekt av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Ut fra undersøkelse blant medlemmer av demensforeningen og erfaringer fra andre kilder i foreningens arbeid med demens, ser de at mye av bygningsmassen er lite egnet for å håndtere smitte, og at byggenes utforming påvirket graden av kontakt pårørende kunne ha med beboerne.[98]
Helsedirektoratet har sett på hvordan oppmerksomhet på smittevern kan styrkes i forbindelse med planlegging av nye og rehabilitering av eksisterende heldøgns omsorgsplasser og jobbet spesielt med å identifisere aktuelle bygningsmessige forhold som kan være av betydning for smittevernhensyn i heldøgns omsorgsplasser. Hvordan den bygningsmessige utformingen kan legge til rette for at smittevern kan ivaretas på en tilfredsstillende måte er vurdert.
Helsedirektoratet har vurdert bygningsmessige forhold av betydning for smittevern i sykehjem og omsorgsboliger i et eget notat til HOD. Oppsummeringen bygger på faglige vurderinger og funn fra norske og internasjonale studier, underlagsrapporten til Koronakommisjonen fra Senter for omsorgsforskning,[99] tilsynsrapporter fra Statsforvalterne samt erfaringer innhentet fra to kommuner. På bakgrunn av gjennomgangen anbefaler Helsedirektoratet at Husbankens veileder og retningslinje for investeringstilskuddsordningen foreslås utvidet med et eget avsnitt om smittevern, der det stilles krav til prosess, kompetanse og sluttresultat. Videre bør det utarbeides en nasjonal smittevernfaglig veileder for nybygging og rehabilitering av sykehjem og omsorgsboliger, basert på en kunnskapsoppsummering på området. Helsedirektoratet anbefaler også forskning på og evaluering av hvilke effekter ulike utformingsløsninger og velferdsteknologiske løsninger har på smittevernet.
Bygningsmessige forhold av betydning for godt smittevern viser seg også å sammenfalle med forhold av betydning for andre helsemessige forhold. Spesielt er muligheten for å dele opp i flere små enheter og tilgang på eget rom med eget bad en fordel, både med hensyn på godt smittevern, god demensomsorg og muligheten for å leve gode liv på sykehjem og i omsorgsboliger.
I overkant av 80 prosent av de som har langtidsplass i sykehjem, har demenssykdom, og over 40 prosent av dem som er over 70 år og får hjemmetjenester, har demens.[100] Dette er en gruppe som har vanskelig for å forstå smitteverntiltak og redusert evne til å følge smittevernråd. Små bofellesskap og avdelinger tilpasset personer med demens og kognitiv svikt ble satt som mål i den første Demensplanen 2015.[101] Små enheter både bygningsmessig og organisatorisk blir vurdert som den beste løsningen for beboerne.
"Smått er godt"
Betydningen av små enheter for å ivareta omsorg og trivsel for beboere ble fremhevet i Demensplan 2015 og i Nasjonal faglig retningslinje om demens gis det føringer for utforming av botilbud ved demens.[102] Erfaringer fra pandemien har aktualisert uttrykket "smått er godt", og viser at hensynet til smittevern for bygninger også er viktig med hensynet til brukernes trivsel og helse generelt. Store sykehjems-institusjoner synes mer sårbare enn mindre sykehjem i en pandemisituasjon, og små enheter er særlig viktig for personer med demens. Godt smittevern er dermed viktig både for smittevern og for å muliggjøre aktivitet og felleskap selv under en smittesituasjon.
Helsetilsynets undersøkelse av hvordan personer med utviklingshemmede har erfart pandemien viser tilsvarende erfaringer med store enheter. Forskerne kommenterer "at personer som bor i bolig med fellesarealer og 24/7-tjenester, i større grad forteller om begrensninger i opplevd frihet". Forskjellen fra andre uten utviklingshemming viser "at størrelsen på bofellesskap påvirker faren for smitte og derfor karantene." [103]
Fotnoter
[96] Frode Jacobsen m.fl (2021). Erfaringer med covid-19 i norske sykehjem. Senter for omsorgsforskning. Rapport 1/21
[97] Frode Jacobsen. Senter for Omsorgsforskning. Innspill til Helsedir 31.03.22.
[98] Anne Rita Øksengård, Nasjonalforeningen for folkehelse. Innspill til Helsedir. 31.mars 2022.
[99] Frode Jacobsen m.fl (2021). Ibid.
[100] Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje om demensNasjonal faglig retningslinje om demens
[101] Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan 2015 "Den gode dagen"
[102] Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje om demens. Kap.11 om botilbud ved demens.
[103] Helsetilsynet 2021. Koronapandemien slik personer med utviklingshemming har erfart det. Rapport 4/2021 (s.37)