Kapittel 6.2Trygghets- og mestringsteknologi

Nasjonalt velferdsteknologiprogram sin sprednings­aktivitet av trygghets- og mestrings­teknologi omfattet medio 2021 i alt 61 regionale prosjekter med 310 deltaker­kommuner. Disse kommunene tilbyr i hovedsak digitale trygghets­alarmer, e-lås, lokaliseringsteknologi (GPS), ulike former for digitalt tilsyn og elektroniske medisin­dispensere.[81]

Covid-19 pandemien har påvirket fremdriften av implementering og spredning av teknologiske løsninger, og vel halvparten av kommunene i sprednings­prosjektet rapporterte om forsinkelser eller mindre problemer. Samtidig har mange av kommunene implementert teknologi for å avhjelpe korona­situasjonen. Svært mange har tatt i bruk ulike videoløsninger for digitale besøk både mellom tjenestemottagere og pårørende, og til bruk mellom ansatt og tjenestemottager. Flere har også økt bruken av elektroniske medisindispensere og digitalt tilsyn for å redusere antall fysiske besøk fra hjemmetjenesten. Mange har også tatt i bruk systemer for å koble på frivillige ressurser ved behov, noe som har bidratt til å avlaste tjenesten.[82]

Kommunene som inngår i velferdsteknologiprogrammets spredningsaktivitet, har fra 2020 rapportert om gevinster. Tall fra kommunenes gevinst-rapportering til Nasjonalt velferdsteknologiprogram viser at bruk av elektronisk medisinerings­­­støtte står for 48 prosent av gevinstene knyttet til frigjort tid. Tiden som frigis kan knyttes til færre besøk og mindre kjøring i hjemme­tjenesten. 47 prosent av de innrapporterte gevinstene som knyttes til unngåtte kostnader er relatert til bruk av digitalt tilsyn. De unngåtte kostnadene er relatert til redusert bemanning på natt. Kommunene rapporterer også om økt kvalitet for både brukere, ansatte og pårørende.[83]

• For brukerne er de største gevinstene knyttet til økt opplevelse av frihet, mestring, selvstendighet, verdighet og fleksibilitet i hverdagen. I tillegg oppleves det enklere å komme i kontakt med de ansatte, samtidig som responstiden har blitt redusert.
• Ansatte i tjenesten rapporterer om redusert stress som følge av en jevnere arbeidsmengde i hverdagen, bedre samhandling og roligere arbeidsmiljø, samt færre avvik og økt pasientsikkerhet.
• Pårørende oppgir økt trygghetsfølelse som følge av mindre stress og bekymring for sine nærmeste. Enkelte nevner også at de opplever redusert belastning fordi brukerne er mer selvstendige og har mer forutsigbarhet i hverdagen.

Under vises noen resultater fra gevinstrealiseringsrapporten.

Kilde: Gevinstrealiseringsrapport. En kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram. September 2021

Kilde: Gevinstrealiseringsrapport. En kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram. September 2021

Figurene ovenfor viser at totale unngåtte kostnader fra 2020 og frem til andre kvartal 2021 tilsvarer ~213 millioner norske kroner. Det tilsvarer om lag 700.000 norske kroner i unngåtte kostnader per kommune som er med i programmet. Den andre figuren viser at kommunene til sammen har frigjort over ~160.000 timer eller 96 årsverk i økt omsorgs­kapasitet. Årsaken til nedgangen i gevinster fra fjerde kvartal 2020 til første kvartal 2021, skyldes i hovedsak at flere større prosjekter gikk over til drift og dermed avsluttet prosjektdeltagelsen i programmet.

Senter for helse og teknologi ga innspill til Helsedirektoratet på bakgrunn av forskning og nettverksarbeid om helse- og velferdsteknologi.[84] De har erfart at digitali­seringsarbeidet og implementering av velferdsteknologi i omsorgs­tjenestene i hovedsak bremset opp og at det samme gjaldt for kompetanse og kapabilitet knyttet til digitalisering i ­tjenestene under pandemien. Kurs- og opplærings­virksomhet som var basert på fysisk oppmøte, stoppet opp, og opplærings­virksomhet ble i hovedsak satt på vent. De peker på god infra­struktur, plattformløsninger og kompetanse som viktige forhold for å håndtere både pandemi og digitaliseringsarbeid i omsorgstjenestene. Senter for helse og teknologi pekte også på at manglende kompetanse hos brukere kan hindre god effekt av teknologien. Ansatte i tjenestene må sikres kompetanse for å ivareta implementering av verktøyene.

Fotnoter

[81] Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, KS. (2021). Gevinstrealiseringsrapport. En kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram. September 2021.

[82] Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, KS (2021): Gevinstrealiseringsrapport. En kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram. September 2021, side 4-.

[83] Ibid. S.6-.

[84] Herdis Dugstad, senterleder, USN Senter for helse og teknologi. Innspill til Helsedirektoratet 31.mars 2022.