Webinar
Som ledd i innsiktsarbeidet med denne rapporten ble det avholdt et webinar med bidrag fra forskjellige sentrale aktører innen feltet velferdsteknologi og helse-tjenesteutvikling.
Aktørene som var representert var:
- Nasjonalforeningen for folkehelse
- Fagforbundet
- Helse Vest RHF
- Helse Sør-Øst RHF
- Norsk sykepleierforbund
- Pensjonistforbundet
- NHO/Dignio
Spørsmålene som ble stilt til aktørene som grunnlag for deres innspill til den nasjonale satsningen på spredning av velferdsteknologi og følge med-arbeidet knyttet til denne spredningen var:
- Hva er de viktigste utfordringer knyttet til bruk og spredning av velferdsteknologi i omsorgstjenestene?
- Hva mangler av tilgjengelige data for å gi oss bedre kunnskap om utbredelse av helse- og omsorgstjenester gitt ved hjelp av velferdsteknologi?
- Hvordan kan velferdsteknologi bidra til å ivareta kvalitet i tjenestene, og hvordan kan vi i framtiden måle denne kvaliteten?
- Hvordan kan teknologitjenester bidra til en mer effektiv bruk av personell?
Alle innspill gjengis ikke i sin helhet her, men tas med i det videre arbeidet. Her følger noen av hovedpunktene i innleggene og tilbakemeldingene på webinaret:
Blant barrierene mot å ta i bruk (velferds-)teknologi i tjenestene ble følgende trukket fram:
- For lite kompetanse blant helsepersonell i riktig bruk av velferdsteknologi
- Manglende digital helsekompetanse hos mange brukere kan utgjøre risiko for pasientsikkerhet og inklusjon
- Manglende økonomiske incentiver, særlig i kommunene, til å stimulere økt bruk av teknologi
- Anskaffelsesregelverket og markedet fortoner seg om uoversiktlig for umodne kommuner.
- Manglende infrastruktur for deling av data til/fra teknologisk utstyr
- Registerdata mangler en del elementer som kunne ha vært nyttig for å vurdere gevinster av teknologi
Når det gjelder hva som mangler av data om utbredelse og effekt av teknologi i helse- og omsorgstjenestene ble blant annet følgende trukket fram:
- Flere teknologier/tiltak burde framkomme i registerdata (f.eks. digital hjemmeoppfølging i kommunene)
- Det mangler data om effekt av bruk av teknologi – på brukeres helsetilstand, brukeres tilfredshet med tjenestene og brukernes funksjonsnivå
- Det mangler automatisk genererte data fra teknologien
- Det mangler god oversikt over tidsbruk i helse- og omsorgstjenestene
Når det gjelder hvordan teknologi kan bidra til å ivareta kvalitet i helse- og omsorgstjenestene og mer effektiv bruk av helsepersonell, så kom blant annet følgende fram:
- Det er et stort effektiviseringspotensial i bruk av teknologi. Det betinger imidlertid at sentrale barrierer ryddes av veien.
- Viktig at man satser på riktig teknologi for å utløse gevinster som spart tid. Ikke all teknologi har et tidsbesparende potensiale.
- Viktig å få "større data" for å gi en riktig evaluering av effekt av bruk av teknologi. Man må ikke konkludere for raskt, basert på for små data. Det tar tid og det må investeres i utstyr for å realisere gevinster.
- Viktig å satse på økt digital helsekompetanse i særlig den eldre befolkningen.
- Det må gjøres mer forskning på kvantitative gevinster av velferdsteknologi.
Den kommende helseteknologiordningen
Regjeringen varslet i Hurdalsplattformen at de vil lansere en helseteknologiordning. Denne ordningen er tenkt å stimulere kommunene til anskaffelse og implementering av journalsystemer og velferdsteknologi.
På oppdrag fra regjeringen lagde Direktoratet for e-helse i fjor en løypemelding[24] med forslag til innretning av helseteknologiordningen, i samarbeid med Helsedirektoratet og KS.
Vi ser at kommunene i økende grad tilbyr velferdsteknologitjenester, jfr kapittel 3. Det er viktig å rigge arbeidet med helseteknologiordningen slik at den gode utviklingen i digitalisering og innføring av velferdsteknologi kan fortsette. For å realisere gevinstene av anskaffelse av velferdsteknologi, er det avgjørende at man fortsetter å ha søkelyset på tjenesteutvikling for å kunne tilby velferdsteknologi på lik linje med øvrige tjenester. Erfaringer fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram har vist at kjerneelementer som prosessveiledning og nettverksarbeid er sentrale i å utløse gevinster ved innføring av velferdsteknologi.
Digital hjemmeoppfølging
Ved oppstart i september 2022 er det etablert spredningsprosjekt i 17 av 19 helsefellesskap, fordelt på 15 samarbeidsprosjekt der både kommuner, helseforetak og fastleger samarbeider om å etablere DHO. Det er jobbet opp mot statsforvalter og kommuner og helseforetak for å få med de to siste ved utlysning av tilskudd for 2023. Prosjektene er forespeilet deltakelse ut 2024 forutsatt at det bevilges midler over statsbudsjettet. Prosjektene har jobbet i tråd med milepæl 1; avklare behov, forankring, innsiktsarbeid i forhold til behov hos ulike aktører og brukere, avklare målgruppe og felles målsetting, samt å lage en plan for hvilke gevinster de forventer av arbeidet.
Prosjektene omfatter fra 2 til alle kommuner innen helsefellesskapet. Prosjektene rapporterer at forankringsarbeidet og innsiktsarbeidet har tatt mer tid enn forventet, mye på grunn av at man må jobbe i mange kommuner og i flere avdelinger på sykehus. Det er likevel stort ønske om å delta, da deltakerne opplever at man må tenke nytt og ta i bruk digitale verktøy i arbeidet. Prosjektene har bidratt til aktivitet og samarbeid i Helsefellesskapene og noen av koordinatorene er med i de lokale arbeidsgruppene. Fellessamling og prosjektledersamlinger er sett som svær nyttig for å kunne dele erfaringer og få økt forståelse av hva man skal i gang med i de enkelte prosjekt. Pr 31.12.22 er det rapportert at 915 pasienter følges med digital hjemmeoppfølging i de deltakende kommuner. Dette fordeler seg på mange ulike pasientgrupper og problemstillinger.
Videre arbeid
Velferdsteknologiske tjenester og digital hjemmeoppfølging må utvikles videre for å bidra til bærekraftige tjenester fremover.
Ensidig søkelys på effektivitet kan komme i konflikt med kvalitetskravene og virke mot sin hensikt dersom brukeren ikke har nytte av tjenesten. For å sikre best mulig nytte av så vel hjemmesykehus som velferdsteknologi er det derfor viktig at både tjenestemottakere, pårørende og ansatte har kompetanse og får nytte av å ta de ulike tjenestene i bruk. Dette kan best sikres gjennom brukermedvirkning. Når alle sentrale aktører involveres i utvikling og implementering av teknologiske tjenester er mulighetene større for å oppnå både økt effektivitet og kvalitet i tjenesten.
Den raske økningen av bruk av teknologi; særlig i kommunene, kan være en indikasjon på at tiltakene som er iverksatt på området, med Nasjonalt velferdsteknologiprogram i spissen, har bidratt til en økt digitalisering av tjenesten. Det er likevel lang vei igjen å gå for at bruk av teknologi i helse- og omsorgstjenestene fullt ut når et nivå som kan bidra til å avhjelpe bærekraftsutfordringene vi står ovenfor.
Det er også stor variasjon mellom kommunene når det gjelder implementeringstakt. Det at små kommuner later til å ha kommet kortere kan være et bekymringsfullt uttrykk for uønsket variasjon. Vi har også indikasjoner på at noen av de nordligste kommunene, der både avstander og bærekraftsutfordringer antageligvis er enda større, har kommet kort når det gjelder å ta i bruk velferdsteknologi.
Rapportering fra kommunene til KPR er viktig for å følge med på utbredelse av de ulike tjenestene i kommunene. Hvilke tjenester som kommunene tar i bruk, må derfor fanges opp, samtidig som vi sikrer gode definisjoner og operasjonalisering av de ulike tjenester. Helsedirektoratet vil jobbe for å kunne følge enda bedre med på implementeringstakt og utløste gevinster av teknologi i helse- og omsorgstjenestene framover. Det jobbes med nye kodeverdier for teknologi i kommunene/KPR og det jobbes med å innhente pasientrapporterte utfallsmål som vil kunne berede grunnen for å følge med på effekten og gevinstene ved bruk av helseteknologi. Sammen med direktoratet for e-helse og NHN jobbes det med å legge til rette for datafangst direkte fra velferdsteknologisk utstyr (bl.a. gjennom velferdsteknologisk knutepunkt). Dette kan gi ny informasjon som må analyseres i framtidige følge med-rapporter på området. Et annet sentralt moment i videre arbeid med KPR er å få inn digital hjemmeoppfølging, i henhold til definisjonen omtalt i denne rapportens kapittel 2. Da kan vi i framtiden også følge med på kommunenes implementering av denne arbeidsformen som del av tjenestetilbudet. Foreløpig har vi kun oversikt over dette feltet i kommunene gjennom prosjektrapportering.