Status for innføring av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i helse- og omsorgstjenestene viser overordnet disse trekkene:
- Implementering av velferdsteknologi i kommunene har vært i rask vekst de senere årene. Totalt antall implementerte teknologier er fremdeles relativt lavt. Unntaket er digitale trygghetsalarmer, som har vært i bruk lenge.
- Andelen kommuner som ikke har registrert noen velferdsteknologier (bortsett fra digital trygghetsalarm) reduseres for hvert år som går. Det er i de minste kommunene at denne andelen er høyest. Dette kan være bekymringsfullt, da flere av disse mindre kommunene antageligvis i særlig grad vil rammes av helsepersonellmangel i nær framtid, samtidig som de "går glipp av" de tidsbesparende effektene av velferdsteknologi.
- Andelen e-konsultasjoner hos fastlege var i 2022 litt lavere enn toppåret 2021, men har likevel stabilisert seg på et langt høyere nivå enn før pandemien.
- Oversikten fra NPR knyttet til "flytting av spesialisthelsetjenester hjem ved hjelp av teknologi", som er et av målene i Nasjonal helse- og sykehusplan (2020-2023), viser også en forsiktig, gradvis økning i bruk av teknologi. Det gis en analyse av mulige effekter av denne flyttingen av tjenester både for kommuner og brukere, basert på en tilsvarende utredning i fjor. Omfanget er fremdeles for lite til at man ser store effekter, både av negativ og positiv art.
Rapporten videreformidler innspill fra tjenestene om hva som bør gjøres for å få enda raskere implementering av teknologi i tjenestene, og hva som kan gjøres for å følge bedre med på kvantitet og kvalitet ved denne utviklingen. Den peker på viktigheten av å jobbe med å motvirke digitalt utenforskap og øke den digitale helsekompetansen blant befolkningen. I tillegg fremhever den sentrale virkemidler videre, med den kommende helseteknologiordningen i spissen.
Rapporten viser at det særlig for kommunene har vært en rask økning når det gjelder å ta i bruk (velferds-)teknologi i tjenestene. Den viser også at det over tid er en viss økning i bruk av teknologi i spesialisthelsetjenesten og hos fastlegene, og at tilbakegangen i bruk av e-konsultasjoner hos fastlegene etter pandemiens slutt ikke har vært så stor.
Særlig utviklingen i kommunene kan være en indikasjon på at tiltakene som er iverksatt på området, med Nasjonalt velferdsteknologiprogram i spissen, har bidratt til en økt digitalisering av tjenesten. Det er likevel lang vei igjen å gå for at bruk av teknologi i helse- og omsorgstjenestene fullt ut når et nivå som kan bidra til å avhjelpe bærekraftsutfordringene vi står ovenfor. Det vil derfor være nødvendig å følge tett med på utviklingen videre, særlig når vi går inn i en periode med et nytt tiltaksapparat – med helseteknologiordningen i spissen.
Helsedirektoratet vil jobbe for å kunne følge enda bedre med på implementeringstakt og utløste gevinster av teknologi i helse- og omsorgstjenestene framover. Det jobbes med nye kodeverdier for teknologi i kommunene/KPR og det jobbes med å innhente pasientrapporterte utfallsmål som vil kunne berede grunnen for å følge med på effekten og gevinstene ved bruk av helseteknologi. Det jobbes også, sammen med direktoratet for e-helse og NHN, med å legge til rette for datafangst direkte fra velferdsteknologisk utstyr (bl.a. gjennom velferdsteknologisk knutepunkt). Dette kan gi ny informasjon som må analyseres i framtidige følge med-rapporter på området.