Hensikten med flere av digitaliseringstiltakene i helse- og omsorgstjenestene er å bedre kvaliteten i tjenestene, med særlig fokus på dimensjonen ressursutnyttelse. Som det framgår av "NOU 2023: 4. Tid for handling — Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste", kan arbeidsbesparende teknologi være en del av løsningen på bærekraftsutfordringene vi står ovenfor. Effekten kan gjelde både for brukere og pasienter som mottar tjenester ved hjelp av teknologi, men også for de som skal motta mer "tradisjonelle" helse- og omsorgtjenester. Etter hvert som personellmangelen blir mer uttalt, kan teknologiske løsninger frigjøre tid også til de "ikke-digitale" helse- og omsorgstjenester.
Effekter av å flytte spesialisthelsetjenester hjem
Helsedirektoratet leverte i 2022 et kartleggingsoppdrag[15] knyttet til effekter av å flytte spesialisthelsetjenester hjem ved hjelp av teknologi. I oppdraget ble det konkludert med at omfanget av denne forflytningen fremdeles er for lavt til å si noe sikkert om effektene.
Selv om det har vært noe økning i den type tjenester som ble sett på i kartleggingsoppdraget (jfr kapittel 4), så er det rimelig å anta at analyse av effektene fremdeles er omtrent likelydende som sist. Erfaringer oppsummert i rapporten fra 2022 inngår derfor i det følgende. Først for helse- og omsorgstjenestene i kommunene, så for brukerne/pasientene.
Effekter for primærhelsetjenesten
Type effekter | Funn i kartleggingen |
---|---|
Positive | Positivt for kommunen å bli involvert i opplæring og forberedelser slik at de kan bistå pasienten ved behov. Det samarbeides godt mellom helsepersonell fra sykehus og kommune |
Negative | Involvering som regel ikke medregnet i tiden som er avsatt for kommunens helsepersonell til hjemmebesøk. Dette kan medføre stress og forsinkelser. |
Kompetanse | Kompetanseoverføring begge veier |
Ressurser | Forutsetter samarbeid og god planlegging på operativt nivå, samt fleksibel bruk av ressurser i kommunen. Med mange flere pasienter innlagt i hjemme sykehus kan det også få betydning for kommunens ressursbehov. Griper inn i kommunenes rammefinansiering. |
Ansvarsfordeling | Reguleres av sørge for-ansvaret (overordnet nivå). Det er naturlig at spørsmålet er omhandlet i samarbeidsavtalen mellom kommunen og HF/RHF. |
Type effekter | Funn i kartleggingen |
---|---|
Positive | Verdifullt at pasienten har en egenbehandlingsplan (EBP) med grenseverdier når overføring skjer fra sykehuset. Det er ressursbesparende og gjør det lettere å vurdere behov og iverksette videre oppfølging. |
Negative | Ekstraarbeid når pasientdata og EBP må legges inn manuelt i DHO løsningen. |
Kompetanse | Samarbeid mellom helsepersonell har bygget tillit mellom ansatte i ulike deler av tjenesten. (NVP) |
Ressursbruk | Foreløpig ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i forskning til å kunne si sikkert om digital hjemmeoppfølging har noen effekt på ressursbruk i primærhelsetjenesten sammenlignet med vanlig praksis. (FHI[16]) |
Type effekter | Funn i kartleggingen |
---|---|
Positive | Digital samkonsultasjon for voksenpsykiatriske tjenester styrker samarbeidet mellom kommunene i regionen og spesialisthelsetjenesten gjennom dialog. Kan bidra til kvalitet i vurdering. Bruk av digital samkonsultasjon i voksenpsykiatriske tjenester i Sogndal kommune (FHI rapport 2023)[17] Digital samhandling er et enkelt, billig og effektivt steg mot bedre informasjonsutveksling i helsetjenesten. |
Negative | Fastlegene er bekymret for hvordan bruk av video skal integreres, og at økt tilgjengelighet skaper mer påtrykk og belastning på å levere. |
Kompetanse | I en studie av telemedisinsk behandling av trykksår rapporterte hjemmesykepleien om økt samhandling, kompetanseheving, økt trygghet og økt forutsigbarhet i pasientoppfølgingen |
Type effekter | Funn i kartleggingen |
---|---|
Positive | Erfaringen med eMeistring i Helse Stavanger er at opptaksområdet dekker mange kommuner og eMeistring kan på den måten være et bidrag til kommunens oppfølging av personer med, moderate og alvorlige helseplager, også i kommuner som har begrenset kapasitet/ tjenester og/eller dekker store områder. |
Effekter for brukerne
Type effekter | Funn i kartleggingen |
---|---|
Positive | Øker trolig overlevelsesevne (Folkehelseinstituttet[18]) Erfaringene med hjemmesykehus for barn viser at det er like trygt å behandle hjemme som på sykehus. Hjemmebehandling medvirker til redusert stressnivå, redusert psykisk belastning og økt livskvalitet hos foreldre og barn (rapport). Ved hjemmedialyse kan pasientene spare mye tid på reising. Kan gi større frihet til å bestemme når dialysen gjennomføres og kan tilpasses pasientens hverdag (kvalitetsindikator). En fersk studie viser at pårørende spilte en viktig rolle i hjemmesykehus, selv om deres oppgaver, involvering og innsats varierte på tvers av ulike faser under hjemmesykehus -behandling. Studiefunnene bidrar til en større forståelse av den dynamiske karakteren til omsorgspersonens opplevelser under hjemmesykehus –behandling.[19] |
Negative | Noen utfordringer erfart med hjemmeoppfølging er at det griper inn i hjemmets kvaliteter og relasjoner i nærmiljøet. Kan kreve tilstedeværelse 24/7 for pårørende. Pårørende har allerede en høy belastning og dette kan ha konsekvenser for at pårørende kan selv bli syke og falle ut av arbeidslivet. kvinnehelseutvalget viser til at det ofte er kvinner som bærer den tyngste pårørendeoppgaven. Det vil derfor også være kvinner som blir syke og ikke klarer å stå i jobb. |
Type effekter | Funn i kartleggingen |
---|---|
Positive Gir mange fordeler for pasientene | Gir rask og rett hjelp på rett nivå. Bidrar til å gi innbyggerne i Sogn bedre helsetilbud og å bringe spesialisthelsetjenesten nærmere der pasientene bor. Sparer pasienten for mange slitsomme reiser til sykehuset. Informantene erfarte også at deltakerne ofte var godt forberedt til samarbeidsmøter på video. De fikk diskutert og løst problemstillinger hurtigere enn i et fysisk møte. Flere hadde mulighet til å koble seg på samarbeidsmøter, som fastlegen, hjemmetjenesten eller spesialisten fra sykehuset, når de slapp å bruke tid på å reise for å delta på møtet. Indikerer at det er generelle fordeler med å bruke videokonsultasjon når omstendighetene ikke tillater ansikt-til-ansikt konsultasjoner (psykisk helsevern). Ved telemedisinsk behandling av trykksår føler pasientene at de medvirker i større grad enn når de er innlagt på sykehus. De opplever stor verdi av å kunne være hjemme hos sine nærmeste og slippe den belastende reiseveien til og fra sykehuset for poliklinisk oppfølging. De føler seg like trygge på at de får riktig behandling og sårene gror like godt hjemme som på sykehus. En studie om bruk av videokonsultasjon ved en revmatologisk poliklinikk finner at pasientene følte seg like godt ivaretatt av behandler i videokonsultasjonen som ved fysisk oppmøte. Kan gi tettere oppfølging av innbyggere som pga. immobilitet, geografisk avstand eller av andre årsaker har vansker med å møte opp fysisk. |
Negative | Erfaring er også at videomøter er intense og krevende, og at de derfor ikke burde vare lenger enn en time. Manglende sikkerhet for de mest sårbare tjenestemottakerne og noen temaer som ble vurdert som uegnet for videokonsultasjon. |
Type effekter | Funn i kartleggingen |
---|---|
Positive | Kunnskap om digital hjemmeoppfølging viser at
Forskning viser at
|
Type effekter | Funn i kartleggingen (metodevurdert) |
---|---|
Positive | Studier på internett-terapi[22], har vist at brukere som får nett-terapi stort sett er like fornøyde som ved fysisk oppmøte. Fordeler med asynkron digital kontakt med pasienter:
Pårørende kan også lettere inkluderes og informeres om behandlingen hvis pasienten ønsker det.
|
Det har så langt vært utfordrende å dokumentere effekt av å flytte tjenester hjem ved hjelp av teknologi. Et viktig spørsmål er om vi oppnår økt bærekraft ved å fortsette utvikling og implementering av ordningene, uten å risikere store og udekkede kostnader for kommunene. Helsedirektoratet følger nøye med på utviklingen.
Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra HOD tilpasset minimetodevurdering til også å omfatte kommuner. Dette er et sentralt bidrag i følge med på dette feltet videre. Den nasjonale databasen vil være nyttig for kommunene for å søke kunnskap om effekter ved bruk av teknologi i helse- og omsorgstjenestene.
Effekter ved bruk av velferdsteknologiske tjenester i kommunene
I tillegg må vi vurdere følge nøye med på effektene av å innføre velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging for kommunene og på tvers av tjenestenivåer. Gevinster for økt kvalitet og sparte ressurser ble sist omtalt i gevinstrapporten fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram[23]. Det er mange gevinster her som man kan anta vil øke proporsjonalt med økt implementering, men det er viktig å vurdere effektivitet i forhold til kvalitet ved implementering. Noen tiltak vil gi økt kvalitet og økt ressursutnyttelse, mens andre ikke vil det. Samme tjeneste kan gi økt trygghet og mestring for noen, mens andre vil oppleve større nytte og bedre kvalitet ved at personell kommer hjem. Dette kan være vanskelige avveininger når det er mangel på ressurser og store krav til effektivitet. Bruk av teknologi må vurderes ut fra hver enkelt persons nytte og behov på samme måte som for andre tjenester.
Det er også viktig å følge med på den samfunnsøkonomiske nytten av velferdsteknologien/digitaliseringen, kanskje særlig i de tilfeller der man ikke ser umiddelbar effekt på hver enkelt aktørs budsjett.
Fotnoter
[15] Kartleggingsoppdrag Flytte tjenester hjem - Rapport - endelig versjon.pdf (helsedirektoratet.no)
[16] FHI 2022. Digital hjemmeoppfølging og ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten: en systematisk oversikt
[17] FHI rapport 2023. Bruk av digital samkonsultasjon i voksenpsykiatriske tjenester i Sogndal kommune Minimetodevurdering for kommuner.
[18] Folkehelseinstituttet. (2017). Hjemmesykehus trolig et godt alternativ. Cochrane: Kort oppsummert. Oslo
[19] Karlsen et.al., BMC Health Services Research. 2023. Family caregiver involvement and role in hospital at home for adults: the patients’ and family caregivers’ perspective a Norwegian qualitative study
20] Helsedirektoratet. Digital hjemmeoppfølging - sluttrapport fra nasjonal utprøving 2018-2021. Digital hjemmeoppfølging-sluttrapport fra nasjonal utprøving 2018-2021
[21] Nygård, H. T. (2021). Effect of telemedicine for patients with chronic kidney disease who perform dialysis at home: a systematic review. Tromsø: The Arctic University of Norway.
[22] Titov N., D. B., Nielssen O., Staples L., Hadjistavropoulos H., Nugent M., Adlam K., Nordgreen T., et.al. (2018). ICBT in routine care: A descriptive analysis of successful clinics in five countries. PubMed