2.5.1 Databearbeiding og kvalitetskontroll
Alle intervjuene som ble foretatt i undersøkelsen ble gjennomgått av en annen intervjuer for å kontrollere kvaliteten.
Eksempler på hva som ble kontrollert ved gjennomgang av intervjuene:
- Riktig bruk av måltidstyper og spisesteder
- Riktig valg av matvarer og porsjonsstørrelser
- Riktig registrering av kosttilskudd
- At alle noterte matvarer var riktig registrert
Det ble også gjort en gjennomgang av uvanlig høye og lave verdier for konsum av matvaregrupper og næringsstoffer. Åpenbare feilregistreringer ble rettet.
Underrapportering er et vanlig problem ved kostholdsundersøkelser. På bakgrunn av verdier fra Black 2000 (11), er det vurdert at deltagere som har en ratio mellom energiinntak (EI) og basalmetabolisme (EI/BMR – basal metabolic rate) < 0,96 med stor sannsynlighet underrrapporterer energiinntaket, og at de med EI/BMR > 2.49 med stor sannsynlighet overrapporterer energiinntaket. Vi fant at 17 % med stor sannsynlighet underrapporterte energiinntaket og 2 % med stor sannsynlighet overrapporterte energiinntaket. Andelen menn og kvinner som underrapporterte energiinntaket var omtrent likt, henholdsvis 17 % og 18 %.
Deltagernes kroppsmasseindeks (KMI) ble beregnet ved å dele selvrapportert vekt med høyden i meter opphøyd i annen.
2.5.2 Matvaredatabase
Alle beregninger av inntak av matvarer og næringsstoffer ble gjort ved hjelp av kostberegningsprogrammet KBS og beregningsdatabasen N4. Databasen er basert på den norske matvaretabellen (www.matvaretabellen.no) fra 2021, med tillegg av beregnede oppskrifter, låneverdier fra andre lands matvaretabeller samt informasjon innhentet fra industrien. Matvaredatabasen ble også oppdatert med nye matvarer fortløpende mens datainnsamlingen pågikk.
2.5.3 Regnbare stoffer
Denne rapporten presenterer inntaket av energi og 35 næringsstoffer. Inntaket av fullkorn presenteres også sammen med næringsstoffene. I tillegg presenteres energiprosentfordelingen som angir hvor mye av det totale energiinntaket som kommer fra hvert av de energigivende næringsstoffene protein, fett, karbohydrat, fiber og alkohol. Inntaket av enkelte undergrupper av de energigivende næringsstoffene presenteres også som energiprosenter, dette gjelder tilsatt sukker, fritt sukker, mettet fett, transfett, enumettet fett, flerumettet fett, omega-3 fett, fettsyren alfalinolensyre og omega-6 fett. Inntaket av fiber presenteres i tillegg som gram fiber per megajoule (MJ). Følgende faktorer er brukt ved beregning av energi: fett 37 kJ/g, protein og tilgjengelig karbohydrat 17 kJ/g, fiber 8 kJ/g og alkohol 29 kJ/g. Tilgjengelig karbohydrat er summen av stivelse og alle typer oligo-, di- og monosakkarider. Tilsatt sukker omfatter raffinerte sukkerarter som sukrose, fruktose, glukose, stivelseshydrolysat (glukosesirup, høyfruktosesirup) og andre isolerte sukkerpreparater, som er brukt i ren form eller tilsatt som komponent i matvarer. Fritt sukker omfatter både tilsatt sukker og sukkerarter som naturlig forekommer i honning, sirup, fruktjuice og fruktjuicekonsentrat.
De oppgitte verdiene for inntak av vitamin A tilsvarer vitamin A som summen av inntaket av retinol og 1/12 av inntaket av betakaroten (forkortelsen RE = retinolekvivalenter er brukt i tabellene). Denne definisjonen skiller seg noe fra definisjonen som er brukt i de oppdaterte norske anbefalingene der vitamin A er definert som summen av retinol, 1/2 av inntaket av betakaroten fra tilskudd, 1/6 av inntaket av betakaroten fra mat og 1/12 av andre former for karotenoider. Denne forskjellen i definisjon vil føre til at inntaket av vitamin A i denne undersøkelsen ser noe lavere ut enn det ville ha vært om definisjonen fra anbefalingene hadde blitt benyttet. Vitamin E tilsvarer alfa-tokoferol, og vitamin D tilsvarer kolekalciferol (D3). Det er knyttet noe ekstra usikkerhet til de rapporterte tallene for saltinntak, og dermed også inntaket av natrium. Deltagerne ble spurt om bruk av salt ved tillaging, men usikkerhet rundt mengdeestimatene for bruk av salt i matlaging og ved bordet må tas med i betraktningen ved vurdering av inntaket av salt. Inntakene av alle næringsstoffer må også ses i sammenheng med forekomsten av underrapportering i undersøkelsen.
2.5.4 Råvare versus spiseklar form
Alle matvaremengdene som er oppgitt i rapporten angir gram spiselig matvare. Det vil for eksempel si at vekten av kjøtt og fisk er oppgitt uten ben og at vekten av frukt og grønnsaker er oppgitt uten ikke-spiselige skall og stener. Ved presentasjon av inntak av de ulike matvaregruppene er tillagede matretter, pizza og kaffedrikker med melk i hovedsak regnet tilbake til netto råvarevekt for ingrediensene. Mengdene som er oppgitt i denne rapporten gjelder altså rått kjøtt, rå fisk, tørr ris og tørr pasta så lenge ikke annet er angitt. Farseprodukter av kjøtt og fisk (som pølser, kjøttkaker og fiskekaker) er imidlertid ikke delt opp i ingrediensene og presenteres som total produktvekt. Brødvarer, kaker, syltetøy og enkelte andre produkter er også oppgitt som spiseklar form. Mengdene for sukker, melk, ost, egg, smør, margarin og olje er summen av det som er spist i ren form og det som har inngått i tillagede retter som deles opp i ingredienser ved beregning. Vanlig kaffe, te, saft og andre typer drikke er angitt som drikkeklar mengde.
2.5.5 Matvaregruppering
Matvaregrupperingen som er brukt i denne rapporten er i hovedsak basert på grupperingen som ble brukt ved presentasjonen av resultatene fra Norkost 3. Enkelte forskjeller er likevel relevante å nevne:
- Flere sammensatte retter (som pizza, lasagne) er delt opp i sine respektive ingredienser.
- Det er introdusert en egen matvaregruppe for plantedrikker som havredrikk, soyadrikk o.l.
- Kjøtt er delt inn i hvitt og rødt kjøtt.
Matvaregrupperingen er presentert i detalj i vedlegg 7.
Matvaregrupperingen som er brukt i denne rapporten samsvarer ikke fullstendig med definisjonen av matvaregrupper i de oppdaterte kostrådene for den norske befolkningen. For vurdering av inntak av de ulike matvaregruppene opp mot kostrådene er det derfor laget en egen inndeling til dette formålet. De viktigste forskjellene gjelder inntaket av kjøtt og fisk der resultatene for sammenligning mot kostrådene er gjort med estimert tilberedt vekt (istedenfor rå vekt) samt at fiskeprodukter som fiskekaker og fiskepinner kun inngår i beregningene med andelen fisk som inngår i produktet. En detaljert beskrivelse av disse tilpasningene er gitt i vedlegg 8.
I underkapittelet med sammenligning av resultatene fra Norkost 4 og Norkost 3, er matvaregrupperingen fra Norkost 3 benyttet for begge undersøkelser.
2.5.6 Presentasjon av resultater og statistiske analyser
Resultatene er presentert for alle deltagerne som fullførte to kostintervjuer (n=1964).
Svar på bakgrunnsvariablene er presentert som andeler som har valgt de ulike svarkategoriene. For spørsmålene om frekvens for inntak av utvalgte matvaregrupper er frekvensene i tillegg regnet om til ganger per dag eller per uke. Gjennomsnitt med standardavvik (SD) og median med 25- og 75-persentiler (P25-P75) er også presentert for disse frekvensene.
For kostholdsdataene fra selve kostintervjuene er resultatene i tabellene for gjennomsnittlig inntak av matvarer og næringsstoffer i totalutvalget samt blant kvinner og menn hver for seg, vektet i henhold til hvilken ukedag det ble intervjuet om og deltagerens utdanningsnivå (to kategorier; universitet-/høyskoleutdanning eller ikke). For detaljer om vektingen, se vedlegg 9. For vektede kostholdsdata presenteres inntaket av energi, næringsstoffer og matvaregrupper som gjennomsnitt (SD) for alle de individuelle registreringsdagene. Stratifiserte resultater i henhold til landsdel, aldersgruppe, sammensetning av husholdningen, utdanningsnivå og vektleggelse av et sunt kosthold er ikke vektet da antallet deltagere i hver undergruppe for vekting for ukedag og utdanning ville blitt lavt. For resultater som ikke er vektet, er resultatene presentert som gjennomsnitt (SD) for hver enkelt deltagers gjennomsnitt fra to registreringsdager (mer detaljert beskrivelse i vedlegg 9). Inntak av energi og næringsstoffer er i hovedsak presentert inkludert bidraget fra kosttilskudd, men i tillegg er inntaket uten bidraget fra kosttilskudd presentert for hele gruppen samlet samt for kvinner og menn hver for seg i vedlegg 10. Kosttilskudd er ikke inkludert i tabellene over kilder til de ulike næringsstoffene. Tallene i tabellene som viser 25-, 50-, 75-, 95- og 97,5-persentiler for inntak av næringsstoffer er justert med «the Statistical Program to Assess habitual Dietary Exposure» (SPADE, versjon 4.1.35) for å ta hensyn til «dag til dag»-variasjon. SPADE er en programpakke i statistikkprogrammet R designet til å estimere deltagernes «vanlige inntak» basert på to eller flere kostregistreringsdager. For ytterligere informasjon om SPADE, se vedlegg 9. I tabeller som viser gjennomsnittlig inntak av næringsstoffer per dag vektet for ukedag og utdanningsnivå, er to registreringsdager utelatt ved beregning av inntak av vitamin D inkludert kosttilskudd på grunn av uvanlig høye inntak fra kosttilskudd (over 1000 µg/dag). I de øvrige tabellene som viser gjennomsnittlig inntak av næringsstoffer per dag uten vekting for ukedag og utdanningsnivå, er en deltager utelatt fra beregningene på grunn av et gjennomsnittlig inntak av vitamin D fra kosttilskudd over to registreringsdager på over 1000 µg/dag. Ingen deltagere ble ekskludert fra de øvrige beregningene.
Forskjeller i inntak av matvaregrupper og næringsstoffer mellom ulike undergrupper av deltagere er testet statistisk. Ettersom inntaket av matvaregrupper ikke var normalfordelt, er forskjeller mellom to grupper av deltagere testet med Mann-Whitney U-test, mens forskjeller mellom mer enn to grupper er testet med Kruskal-Wallis test. Inntaket av de fleste næringsstoffene var tilstrekkelig normalfordelt til at parametriske tester kunne benyttes. Forskjeller mellom to grupper ble derfor testet med T-test, mens forskjeller mellom flere enn to grupper ble testet med ANOVA. Et unntak var inntaket av alkohol, vitamin D og vitamin B12 som avvek så betydelig fra normalfordelingen at det ble benyttet Mann-Whitney U-test/Kruskall-Wallis test istedenfor parametriske tester. Alle de statistiske testene ble gjort på uvektede data. Det er hovedsakelig forskjeller mellom grupper der p<0,001 som kommenteres i teksten.
2.5.7 Sammenligning med kostråd og referanseverdier for næringsstoffer
Helsedirektoratet utgir anbefalinger for den ernæringsmessige sammensetningen av kostholdet, både på matvare- og næringsstoffnivå. På matvarenivå, ble de norske kostrådene oppdatert høsten 2024. Kostrådene er oppsummert i vedlegg 8.
På næringsstoffnivå, utgir Helsedirektoratet referanseverdier for inntak av de energigivende næringsstoffene i form av hvor mange prosent av det totale energiinntaket som bør komme fra hvert næringsstoff. For vitaminer og mineraler oppgis anbefalt inntak (RI – recommended intake) der hvor datagrunnlaget for anbefalingen av næringsstoffet anses som tilstrekkelig, mens adekvat inntak (AI – adequate intake) oppgis der hvor fastsettelsen av verdien er mer usikker enn for anbefalt inntak (RI). I denne rapporten vil både anbefalt inntak (RI) og adekvat inntak (AI) omtales som «anbefalt inntak». Anbefalt inntak for menn og kvinner presenteres i tabell 36 og 38 samt i tabell 63-66.
I tillegg til anbefalt inntak, oppgir Helsedirektoratet også verdier for gjennomsnittlig behov (AR; average requirement) eller provisorisk gjennomsnittlig behov (PAR; provisional average requirement) der hvor dokumentasjonen for fastsettelse av en verdi er mer usikker. AR/PAR angir inntaket der 50 % av befolkningen får dekket behovet for næringsstoffet. Dette vil i denne rapporten omtales som «gjennomsnittlig behov». I «Referanseverdier for energi og næringsstoffer» utgitt av Helsedirektoratet (4) anbefales det å bruke gjennomsnittlig behov for vurdering av inntak fra kostholdsundersøkelser.
I denne rapporten brukes både anbefalt inntak og gjennomsnittlig behov i vurderingene. Sammenligninger mellom inntak av vitaminer og mineraler i undersøkelsen og anbefalt inntak er gjort mellom gjennomsnittsinntak og Helsedirektoratets anbefalinger for vitaminer og mineraler. I de tilfellene der inntaket av næringsstoffet i undersøkelsen er under anbefalt inntak, sammenlignes også inntaket med gjennomsnittlig behov. Gjennomsnittlig behov for menn og kvinner er presentert i tabell 63 og 65.
2.5.8 Sammenligning med anbefalinger for fysisk aktivitet
Helsedirektoratet anbefaler at voksne bør være fysisk aktive i minst 150-300 minutter per uke med moderat intensitet, 75-150 minutter per uke med høy intensitet eller en kombinasjon av aktivitet med moderat og høy intensitet (12). Dette tilsvarer 20-40 minutter med moderat aktivitet per dag. For å regne ut samlet varighet av den fysiske aktiviteten ble deltagernes svar på spørsmål om hvor mange ganger de hadde drevet med moderat og hard fysisk aktivitet de siste syv dagene ganget med aktivitetens varighet (i minutter) per gang. Antallet minutter med hard aktivitet ble ganget med to siden hard aktivitet teller dobbelt i forhold til moderat aktivitet. Deltagere som oppga at de gjennomsnittlig hadde minst 20 minutter med moderat aktivitet per dag, ble ansett som å ha et aktivitetsnivå tilsvarende anbefalingen. En forskjell mellom dagens anbefalinger og spørsmålene stilt i denne undersøkelsen er at dagens anbefalinger omfatter all aktivitet uavhengig av varighet, mens aktiviteten i spørsmålene om fysisk aktivitet måtte pågå i minst 10 minutter for å inkluderes (vedlegg 4).
2.5.9 Inndeling i landsdeler
Basert på postnummer, ble deltagerne klassifisert i henhold til hvilken landsdel de tilhørte. Tabell 1 viser inndelingen i landsdeler basert på bostedsfylke.