Kapittel 5.2Spesialistgodkjenning: antagelser og kostnadselementer

Helsedirektoratet har gjort en overordnet beregning av kostnader knyttet til forvaltning av selve spesialistgodkjenningsordning i direktoratet for modell 1, 2 og 3, se tabell 6. Det er også gjort et anslag på hva ulike overgangsordninger for spesialistgodkjenning av spesialsykepleier med lang klinisk erfaring kan komme til å koste, se tabell 7.

Ved beregningen av kostnadene er det lagt til grunn ulike antagelser. Disse antagelsene er knyttet til størrelsen på lønnsnivå, tidsbruk, antall søkere og eksamenskostnad, og hvordan disse påvirker de totale kostnadene for modellene. Disse antagelsene utgjør grunnlaget for beregningene av de totale kostnadene og hvordan disse fordeler seg på ulike områder. Det er usikkerhet knyttet til størrelsen på flere av kostnadene. Dette gjelder blant annet ved valg av ulike eksamensformer og hvor tidkrevende saksbehandlingen blir.

Antall søkere

I beregningene i tabell 6 har vi lagt til grunn at det kan være om lag 18 000[21] spesialsykepleiere som kan søke på overgangsordningen ved en eventuell innføring av spesialistgodkjenning. Det anslås å ha vært i overkant av 23 000 spesialsykepleiere i tjenestene i 2021. Av disse er det omtrent 10 799 som arbeider i ABIOK-stillinger. Tallene inkluderer ikke sysselsatte spesialsykepleiere med bedriftsintern utdanning. Tallene inkluderer heller ikke søkere med utdanning fra utlandet. Det er derfor en risiko at tallet kan bli betydelig høyere. Bakgrunnen for at vi anslår 18 000 søkere med norsk utdanning er at en del ikke kommer til å søke fordi de ikke ønsker det, eller ikke oppfyller kravene i en eventuell overgangsordning.

Fremover er det rimelig å anta at nesten alle som kvalifiserer til spesialistgodkjenning, kommer til å søke, men kandidatmåltallet for antall som kvalifiserer kan variere noe fra år til år. Kandidatmåltallet for nye ABIOK-sykepleiere er 671 uteksaminerte studenter i 2022. Det var også 148 jordmødre i 2021. Det foreligger ikke tilsvarende kandidattall for helsesøstre og for sykepleiere innen psykisk helse (Kunnskapsdepartementet, 2021, 6. oktober). Blant de sysselsatte er det 3,08 ganger flere helsesøstre og sykepleiere innen psykisk helse og rus sammenlignet med jordmødre. Samlet for disse tre retningene anslås det derfor at det vil være 148 + 3,08 multiplisert med 148, noe som gir 604 nye kandidater. Samlet anslås det derfor at det vil være 1 275 nye kandidater som kan søke om spesialistgodkjenning årlig.

Eksamenskostnad

UDIR anslår at en vanlig teoretisk eksamen koster 1 700 - 3 800 kroner pr student å gjennomføre. En praktisk eksamen er dyrere og koster i gjennomsnitt 15 000 kroner. USN viser til en pris på 11 900 kroner for fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EU/EØS og Sveits (OCSE) (USN, u.å.). 

Det antas at et høyt antall som skal avlegge eksamen, fører til at gjennomsnittlig kostnad vil være i nedre del av intervallet mellom 1 700 - 3 800 kroner. Det anslås derfor en kostnad på 2 000 kroner pr student ved kun teoretisk eksamen.

Det kan derfor legges til grunn to ulike kostnadsanslag ved innføring av nasjonal eksamen:

• 2 000 kroner for nasjonal eksamen (kun teoretisk eksamen)
• 15 000 kroner for utvidet nasjonal eksamen (eksamen som inkluderer praksis)

Lønn

Ved beregning av lønnsstørrelser for spesialsykepleiere og saksbehandlere innen offentlig forvaltning, legges det til grunn lønnstall fra SSB fra 2021. Lønnen til faglige rådgivere er basert på deres timepris ved bistand til AKS. Utover disse beløpene anslås en lønnsvekst på tre prosent frem til innføring av spesialistgodkjenningsordningen. I kostnadsanslagene legges det til grunn brutto reallønn for saksbehandlere innen offentlig forvaltning. Dette er brutto lønn, inklusive arbeidsgiveravgift. I beregningen legges det til grunn at spesialsykepleiere hovedsakelig må bruke egen fritid til å avlegge eksamen, så vil denne kostnaden beregnes basert på netto reallønn. Dette er brutto lønn, eksklusiv marginalskatt[22] og det antas at marginalskatt utgjør 30 prosent av spesialsykepleieres lønn. Hvis sykepleierne får fri med lønn til å avlegge eksamen vil det være mer korrekt å ta utgangspunkt i brutto reallønn, som er lønn, skatt, sosiale kostnader og arbeidsgiveravgift[23]. Dette kan føre til kostnaden for modell med nasjonal eksamen i tabell 6 er anslått noe lavt, men det har liten prosentvis påvirkning på den samlede kostnaden.

Tidsbruk

Tid brukt knyttet til nasjonal eksamen

Tidsmessig anslås det at spesialsykepleierne bruker fire timer ved en eksamen.

Tid brukt til gjennomgang av fagplaner

Ved innføring av spesialistgodkjenning for nye grupper vil det være behov for gjennomgang av ulike studieprogrammer med eksterne faglige rådgivere for å kunne etablere en standard for godkjenningspraksis. Det ble benyttet 325 timer på dette ved AKS. Det antas at gjennomgang av hver av de åtte fagretningene vil være like tidkrevende ved spesialistgodkjenning for ABIOK-sykepleiere. Samlet anslås det derfor at det vil bli brukt 2 600 timer på dette. Dette gjelder for alle overgangsmodeller, men det er usikkert i hvor stor grad det er behov for dette dersom det innføres nasjonal eksamen.

Tid brukt i behandling av enkeltsøknader

I behandling av enkeltsøknader er det lagt til grunn at det vil være behov for faglige råd i litt under 10 prosent av sakene. Dette tilsvarer andelen saker som er sendt til faglig rådgivere siden 2015 for spesialistgodkjenning av leger. Det legges til grunn at faglige rådgivere og saksbehandlere i Helsedirektoratet bruker tolv timer per søknad. Dette tallet baserer seg på at rundt ti årsverk fattet 1 638 vedtak om spesialistgodkjenning av leger i 2017.

I modell 1 (AKS) legges det til grunn en enklere saksbehandlingsprosess og det antas at tidsbruken vil være halvparten sammenlignet med de øvrige modellene for nye søknader. Kostnadene settes derfor 50 prosent lavere i denne modellen enn i de øvrige modellene.

Gebyrinntekter i Helsedirektoratet

Det legges til grunn et saksgebyr som medfører en inntekt på 2 400 kroner for hver søknad om spesialistgodkjenning som mottas. Hvis man antar at det kan bli 18 000 søkere og deretter 1 275 nye søknader årlig, så gir dette en inntekt på 43,2 millioner kroner ved innføring av spesialistgodkjenningen, og deretter en årlig inntekt på 3,06 millioner kroner.

Fotnoter