Organisering av følgetjeneste for fødende med mer enn 90 minutters reisevei er organisert ulikt i landet, og da behovene er ulike, er dette forventet. Det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder antall gravide som omfattes av følgetjenestetilbudet, antall kommuner med avtale om følgetjeneste og antall jordmødre tilgjengelig til å ta på seg følgetjenesteoppdrag. I tillegg fører ulik geografi, ulik organisering av fødetilbudet og ulik tilgjengelighet av sykehusinnleggelse eller andre overnattingstilbud i forkant av termin, til at helseforetakene og kommunene organiserer dette forskjellig. Helseforetakene melder også om variasjon i avtaler inngått med jordmødrene/kommunene, varierende muligheter til å samarbeide om følgetjeneste med andre helseforetak, og om det er jordmødre eller andre helsepersonell-grupper (som leger eller ambulansearbeidere) som ivaretar hele eller deler av følgetjeneste-oppdragene. Dette medfører at ressurs-bruken varierer. Det er også ulikt om tilbudet om følgetjeneste praktiseres ut fra avstand fra hjemmet til fødeinstitusjonen, eller fra kommunesenteret til fødeinstitusjonen. De regionale helseforetakene har rapportert organisering av tjenestene på ulike måter, og dette gjenspeiles i beskrivelsen. Helseforetakene har også meldt inn tall på antall kommuner, fødsler, ressursbruk og antall gjennomførte oppdrag noe ulikt, og disse tallene gjengis ikke her.
Helse Vest regionale helseforetak
Helse Vest består av helseforetakene Helse Bergen, Helse Førde, Helse Fonna og Helse Stavanger, alle med fødeinstitusjon. Det er til sammen 6 fødeinstitusjoner med 2 ulike behandlingsnivå, fødeavdeling og kvinneklinikk. Helse Stavanger organiserer ikke følgetjeneste.
Helseforetakene har ulike løsninger for å sikre følgetjeneste, og det kan være flere løsninger innen samme helseforetak:
- Avtaler mellom helseforetak og kommunalt ansatte jordmødre, der helseforetakene refunderer kommunens utgifter/kjøper beredskap og følgetjeneste
- Noe interkommunalt samarbeid
- Utrykning fra føde/barselavdelinger deler av døgnet (Helse Førde, Helse Fonna)
- Jordmor ansatt på føde/barselavdeling tilgjengelig på hjemmevakt deler av døgnet
- Følgetjeneste ivaretatt av AMK/legevakt (3 kommuner, helse Bergen)
Helseforetakene benytter vanligvis både ambulanse og ambulansebåt i følgetjeneste-oppdragene.
Helse Bergen tilbyr kvinner opphold på pasienthotell fra uke 38, uten at det foreligger medisinsk indikasjon. Kun 3 kvinner benyttet dette tilbudet i 2022. Helse Førde tilbyr overnatting nær fødeinstitusjon eller på pasienthotell før termin for kvinner med lang reisevei.
Helse Sør-Øst regionale helseforetak
Helse Sør-Øst består av 8 helseforetak med fødeinstitusjon; Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus, Sykehuset Østfold, Sykehuset i Vestfold, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Telemark, Sørlandet sykehus og Vestre Viken. De 4 sistnevnte helseforetakene organiserer følgetjeneste. De helseforetakene som organiserer følgetjeneste har til sammen 12 fødeinstitusjoner med 3 ulike behandlingsnivå, både fødestuer, fødeavdelinger og kvinneklinikker.
Helseforetakene har ulike løsninger for å organisere følgetjeneste, og det kan være flere løsninger innen samme helseforetak:
- Avtaler mellom helseforetak og kommunalt ansatte jordmødre, der helseforetakene refunderer kommunens utgifter/kjøper beredskap og følgetjeneste.
- Felles jordmor-base noen steder (Innlandet, Telemark)
- Noe interkommunalt samarbeid
- Helseforetakets egne jordmødre leies ut til kommunene og ivaretar svangerskapsoppfølging og følgetjeneste fra fødestue (Innlandet)
- Følgetjeneste ivaretas av AMK/legevakt deler av døgnet
Helse Midt-Norge regionale helseforetak
Helse Midt-Norge består av 3 helseforetak, alle med fødeinstitusjon; St. Olavs hospital, Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag. Det er til sammen 6 fødeinstitusjoner med 2 ulike behandlingsnivå, fødeavdelinger og kvinneklinikker.
Helseforetakene har ulike løsninger for å organisere følgetjeneste, og det kan være flere løsninger innen samme helseforetak:
- Avtaler mellom helseforetak og kommunalt ansatte jordmødre, der helseforetakene refunderer kommunens utgifter/kjøper beredskap og følgetjeneste
- Felles jordmor-base (Kristiansund)
- Noe interkommunalt samarbeid
- Avtale der et helseforetak (HMR) kan benytte et annet helseforetaks følgetjeneste (St.Olav)
- Tilstreber kombinerte stillinger kommune/fødeavdeling for opprettholdelse av kompetanse (St. Olav)
- Behovsutløst beredskap i 3 kommuner (trer i kraft 6 dager før termin og varer til fødsel)
St. Olavs hospital tilbyr overnatting på pasienthotell for kvinner med lang reisevei. Helse Møre og Romsdal har også tilbud om overnatting nær fødeinstitusjon 2 uker før termin for kvinner med lang reisevei og deres partner. Det tilbys også en ekstra kontroll/samtale på fødeinstitusjonen mot slutten av svangerskapet for økt trygghet. For øvrig tilbys innleggelse, pasienthotell eller annen overnatting nær fødeinstitusjon også til andre gravide etter individuell vurdering, uavhengig av reiseavstand.
Det benyttes vanligvis både ambulanse og/eller ambulansebåt i følgetjeneste-oppdragene.
Helse Nord regionale helseforetak
Helse Nord består av 4 helseforetak med fødeinstitusjon; Finnmarkssykehuset, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset. Det er til sammen 11 fødeinstitusjoner med 3 ulike behandlingsnivå, fødestuer, fødeavdelinger og kvinneklinikker.
Helseforetakene har ulike løsninger for å organisere følgetjeneste, og det kan være flere løsninger innen samme helseforetak:
- 3 av 4 helseforetak, med unntak av Helgelandssykehuset, har avtaler med kommunalt ansatte jordmødre, der helseforetakene refunderer kommunens utgifter/kjøper beredskap og følgetjeneste
- Noe interkommunalt samarbeid
- Ikke alle avtaler inkluderer døgnkontinuerlig beredskap, noen avtaler i Finnmark er behovsutløst.
- Noen steder ivaretas følgetjeneste fra fødestue (Helgeland, Finnmark, Nordlandssykehuset)
- UNN har avtale der følgetjeneste ivaretas fra fødestuer, men jordmødrene er kommunalt ansatt
- Følgetjeneste fra lokal fødeinstitusjon dersom kvinnen er selektert til å føde på et høyere omsorgsnivå vurderes etter behov, men forekommer relativt sjeldent
- I perioder med alternerende stengning i forbindelse med sommerferiedrift etableres følgetjeneste fra Narvik og Harstad til fødeinstitusjon som holder åpent. Sommerstengt fødeavdeling og fødestue på Helgeland ivaretar også følgetjeneste på sommeren.
- Følgetjeneste ivaretas av leger i en kommune (Hattfjelldal på Helgeland)
- Praktisering av møtekjøring av jordmor fra fødeinstitusjon til ambulanse (Helgeland). Dette er ikke hensyntatt i bemanningen, og kan kun gjøres ved rolig avdeling og det er jordmødre til stede som ønsker å rykke ut. Dette inngår altså ikke i planleggingen av tjenestetilbudet ved fødeavdelingen.
Bardu kommune har på eget initiativ opprettet en 50 % stilling avsatt til følgetjeneste der utgiftene per i dag ikke refunderes av UNN.
Bindal kommune har grunnet geografi valgt å ha følgetjeneste fra Trøndelag (Helse Midt-Norge RHF).
Alle helseforetakene tilbyr kvinner med tilbud om følgetjeneste overnatting nær fødeinstitusjon i ukene før termin, det gjelder også for kvinner bosatt på Svalbard.
Det benyttes vanligvis både bilambulanse og/eller ambulansebåt, helikopter/ambulansefly i følgetjeneste-oppdragene.
Generelt om organisering
Disse punktene er ulikt beskrevet, og av enkelte helseforetak ikke beskrevet:
- Organisering av opprettholdelse av kompetanse varierer. Noen steder deltar følgetjeneste-jordmødre på helseforetakenes fagdager, eller hospiterer jevnlig ved fødeinstitusjon. Andre steder organiserer kommunene egne fagdager.
- Lønnskostnadene varierer både når det gjelder fastlønn og avlønning av beredskap/utrykning. Avlønning for beredskapstid ligger mellom 1:1-1:5. Kompensasjon ved utrykning i hviletid varierer mellom 50% til 100%
- Organisering og ansvar for administrasjon er ulikt organisert, og øvrige arbeidsoppgaver for de kommunalt ansatte (svangerskaps/barselomsorg/andre oppgaver) varierer
- Det er ulikt om lokalisering av beredskapen er sentralisert et fast sted eller ikke. Det antas at noen jordmødre er i beredskap fra hjemmet
Ikke alle følgetjeneste-oppdrag fører nødvendigvis til at jordmor følger til fødeinstitusjonen. De fleste oppdrag omhandler vurderinger av hvorvidt kvinnene er i aktiv fødsel eller ikke, og om de har behov for følge av jordmor. Det er stor variasjon i hvor mange som har tilbud om følgetjeneste, og som faktisk benytter tilbudet.
Utfordringer i følgetjenesten med dagens organisering
Helseforetakene beskriver utfordringsbildet med dagens ordning noe ulikt, men flere utfordringer virker å være felles:
Begrenset tilgang på jordmødre
Begrenset tilgang på jordmødre gjør allerede i dag rekruttering til følgetjeneste-oppdrag utfordrende. Enkelte kommuner har ikke lyktes med å rekruttere da det ikke er jordmødre tilgjengelig, og mangler derfor følgetjeneste. Særlig utfordrende er det å rekruttere til små stillinger, eller stillingsandeler mindre enn 100%, i kommuner med få fødsler.
Begrenset jordmor-tilgang fører også til at flere helseforetak har problemer med å rekruttere fast ansatte til fødeinstitusjoner, og ser det som utfordrende å måtte avse jordmødre til følgetjeneste. Rekrutteringsproblemer kan føre til at helseforetakene ikke oppnår en fast stab av ansatte, og blir avhengige av dyre vikarløsninger. Dette kan gå ut over muligheten til å sikre en forsvarlig drift på fødeinstitusjonene.
Ivaretagelse av følgetjeneste fordrer et samarbeid med prehospitale tjenester. Ved overflytting til et høyere omsorgsnivå, kan det være vanskelig å sende med jordmor, da det ikke finnes ressurser på de små fødeavdelingene til dette.
Enkelte fødeavdelinger praktiserer møtetjeneste i dag, men det er ikke tilstrekkelig bemanning til å kunne garantere at dette praktiseres.
Det kan også være begrensede muligheter til å benytte legevaktslege til slike oppdrag, men i noen kommuner ivaretas følgetjenesten av fastleger/legevakt. Tilbakemelding fra Helgeland er at det ikke er ønsket av fødekvinnene, de ønsker følge av jordmor.
Økonomiske rammer og avlønning av jordmødre
Utfordrende økonomiske rammer beskrives for flere av fødeavdelingene. Følgetjenesten har vært vanskelig å kostnadsberegne, og derav vanskelig å ressurs-sette. Ivaretagelse av følgetjeneste har vist seg å være en større kostnad for helseforetakene enn forventet, og kostnadene kan være høyere enn budsjettert. Det beskrives at det er beredskapen som koster, ikke antall kvinner som faktisk får følge til fødeinstitusjonen.
For kommunehelsetjenesten kan det være kostbart; noen kommuner opplever at de ikke får refundert det følgetjenesten faktisk koster.
Det kan være stor variasjon i kommunene når det gjelder antall gravide og omfang av beredskap og følgetjeneste. Det blir foreslått at det bør være sentrale føringer på et nedre antall fødende i en kommune før det er nødvendig med samarbeidsavtale med kommunene, for å unngå at det er uforholdsmessig dyrt for relativt få fødende flere steder i landet. Alternativt inngå behovsutløst følgetjeneste.
Avlønning av jordmødre til følgetjeneste-oppdrag varierer, og forskjellige kommuner fastsetter ulik lønn til kommunalt ansatte jordmødre med ansvar for følgetjeneste. Ulikhet i avlønning, særlig i samme region, kan skape utfordringer for rekruttering og kan være en kilde til frustrasjon.
Uforutsigbarhet
Det er en utfordring å beregne behovet for følgetjeneste, og det meldes også at det er vanskelig å planlegge budsjettmessig.
Samarbeid mellom kommuner og helseforetak
Siden 2010 har det vært helseforetakenes ansvar å sikre beredskap og tilby følgetjeneste, og i 2012 ble ansvaret for finansiering av følgetjeneste og beredskap lagt til RHF-ene. Helseforetakene beskriver at et fungerende tjenestetilbud er helt avhengig av et samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, men at dette samarbeidet ikke alltid fungerer optimalt. Blant annet ansettes jordmødre i enkelte kommuner med behov for følgetjeneste, uten at ansettelsen inkluderer følgetjeneste. Enkelte helseforetak beskriver at det savnes sentrale føringer på at kommunene også har et medansvar for følgetjeneste, slik at tjenesten forankres kommunalt, gjerne interkommunalt. I dagens organisering er det heller ikke tydelige nok avtaler for hva foretakene er ansvarlig for å ivareta. Er for eksempel helseforetaket ansvarlig for å sørge for utgifter knyttet til transport av jordmor ved bruk av leasingbil?
Andre utfordringer
Helse Nord beskriver særskilte utfordringer knyttet til geografiske forhold som lange avstander, bosetting på øyer uten fastlandsforbindelse, og tidvis utsatte værforhold. Få innbyggere og spredt bosetting medfører at det bor kvinner flere steder som bør ha tilbud om følgetjeneste, men det er vanskelig å få nok jordmødre til å ivareta det. Også flere av de andre helseforetakene beskriver de samme utfordringene, men de trekkes særlig frem i nord. Flere steder har man til nå forsøkt å løse dette med at kvinnene får tilbud om å bo i nærheten av nærmeste sykehus i påvente av fødsel. For flere er dette ikke en gunstig løsning, da kvinnen blir lenge borte fra familien og hjemmet, og det er ulikt hvor mange som benytter seg av tilbudet. For noen kvinner er imidlertid dette eneste mulighet, for eksempel kvinner fra Finnmark som er selektert til å føde på UNN. Det er variasjon mellom helseforetakene rundt hva som dekkes ved behov for opphold nært fødested når det nærmer seg termin. Enkelte steder dekkes opphold også for partner, og det er ulikt hvor mange dager i forkant av termin kvinnene kan benytte seg av tilbudet. Muligheten til å dekke reise og opphold for partner er beskrevet blant annet i “Forskrift om pasienters, ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester” (pasientreiseforskriften) Forskrift om pasienters, ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester (pasientreiseforskriften) - Lovdata, men regelverket praktiseres ulikt.
I Finnmark og Nord-Troms kan lange avstander også skape utfordringer ved at kommunen i perioder er uten jordmor-vakt om det ikke er bakvakt til stede som kan overta vakt i kommunen. Dette kan også gjelde vakthavende lege som ikke kan være borte fra kommunen over tid. I enkelte tilfeller er ikke jordmor som bistår med følge til fødeinstitusjon tilbake i kommunen før neste dag, da det kan være nødvending å benytte rutegående transport for hjemreise. Fra Helgeland meldes det også om manglende rutiner for å få jordmor hjem etter endt følgeoppdrag til Bodø, og jordmødrene må selv legge ut for transport og eventuell overnatting.
Helgeland beskriver at pre-hospital tjeneste kan bli stående alene med kvinner som skulle hatt følge av jordmor, og denne helsepersonell-gruppen har mindre fagkunnskap og mengdetrening for å håndtere gravide og fødende. Denne utfordringen forsøkes løst ved faste årlige øvinger sammen med AMK og prehospital tjeneste. Ambulansepersonell har ikke ordinasjon på medikamenter til å stoppe for eksempel blødninger hos mor etter fødsel.
St. Olav hospital beskriver at det er en utfordring at nåværende organisering av følgetjenesten i landet ikke er godt evaluert. Dette gjelder både nytte, kostnader, og omfang/faktisk bruk av tjenesten. Det har vært vanskelig å hente ut eksakte tall rundt dagens organisering, og tjenesten mangler data og oversikt over faktisk bruk: Antall telefoner, konsultasjoner, turer som har endt med retur til hjemstedet da de allikevel ikke var i fødsel, antall transportfødseler med følgetjeneste involvert og så videre.
Helse Sør-Øst beskriver at følge- og beredskapstjeneste medfører økt ansvar i ferier og helger, da det oppholder seg gravide turister særlig i de store hyttekommunene i Innlandet, Telemark, Viken og Sørlandet. Disse har krav på helsehjelp, og det er særlig sårbart under ferieavvikling da tjenestene er marginalt bemannet.
Helseforetakene beskriver også at tilbud om følgetjeneste krever en del administrasjon, både planlegging og administrering av fakturaer og krav.