Kapittel 5Personellsituasjonen (utdypet i vedlegg 1)

Overordnet om helsepersonellsituasjonen

Tall fra NAV estimerer at det er en mangel på nesten 13 000 helsepersonell innen helse- og omsorgstjenestene (NAV, 2023) samtidig har det i Norge vært en stor vekst over tid og vi har god dekning i et internasjonalt perspektiv.  Norge har en av de høyeste lege- og sykepleierdekningen i Europa (Tid for handling, 2023) og har ligget blant de 10 landene med høyest jordmordekning de siste 10 årene samtidig som det har vært endringer i fødepopulasjon og endret arbeidsfelt (WHO, 2022). 15 prosent av alle sysselsatte i Norge jobber i helse- og omsorgstjenestene som er det høyeste i EU/EØS (Tid for handling, 2023) Det tilsier at vi ligger høyt på personelldekning samlet sett også.

Det er flere faktorer som er med og påvirker helsepersonellmangelen. Den demografiske utviklingen mot at det blir stadig flere eldre, flere som (over)lever med kroniske sykdommer over tid, økte forventninger og styrkede pasientrettigheter, sentraliseringstrender samt at noe helsepersonell ikke ønsker å jobbe der det er størst behov og at utdanningskapasiteten ikke har vært tilstrekkelig. Det at Norge har spredt befolkning, lange avstander og desentralisert helsetjeneste gir personellintensive helse- og omsorgstjenester.

I 2020 ble bioteknologiloven endret, og genetisk fosterdiagnostikk og tidlig ultralyd er nå tillatt for alle gravide og skal tilbys gjennom den offentlige helsetjenesten. Dette vil mest sannsynlig øke etterspørselen etter ultralydkompetanse(Helsedirektoratet, 2020c). For nærmere diskusjon om endrede ressursbehov som følge av tidlig ultralyd og NIPT, henvises det til Helsedirektoratets rapport fra 2020 "Forslag til organisering og innføring av tilbud om NIPT og ultralydundersøkelse i første trimester". Det er rimelig å anta at tiltaket vil kreve kompetanseheving i helsetjenesten og økte ressurser mht. både personell og utstyr (Helsedirektoratet, 2020b).

Der det frem til nå har vært mulig å øke andelen som er sysselsatt i helse- og omsorgstjenesten uten at det har ført til reduksjon i sysselsettingen i andre næringer som helhet, går vi nå inn i en tid der antallet personer i typisk arbeidsfør alder ikke lenger vil vokse, mens det blir stadig flere eldre (Tid for handling, 2023).

Dette innebærer at man i tillegg til å utdanne nok helsepersonell også må arbeide aktivt for å rekruttere og beholde helsepersonell i tjenestene. Nye måter å organisere arbeidet på og muligheter for oppgavefordeling vil være viktige faktorer for at fremtidens helsevesen skal være bærekraftig. En av de viktigste faktorene for å beholde helsepersonell knytter seg til at det finnes fagmiljø og karriereveier for helsepersonellet (Helsedirektoratet, 2020d, 2021a)

Behov for helsepersonell i helse- og omsorgstjenestene

SSB framskriver tilbud og etterspørsel etter jordmødre og andre helseyrker ved hjelp av sin framskrivnings modell Helsemod. Sammenlignet med framskrivningene publisert i 2019, er det benyttet mer oppdatert informasjon om den faktiske utviklingen samtidig som framskrivingene er knyttet opp mot SSBs befolkningsframskrivinger i 2022 (Jia, Kornstad, Stølen, & G, 2023).

I SSBs mellomalternativ[1] er det forventet underskudd på nesten 70 000 årsverk samlet i helse- og omsorgstjenesten i 2040, hvorav sykepleiere og helsefagarbeidere samlet utgjør over 54 000 av disse (Tid for handling, 2023) Andre yrkesgrupper som det vil være betydelig underskudd av mot 2024 er vernepleiere og sammenslått kategorien helsesekretærer og tannhelsesekretærer. Dette gjelder også, om enn i noe mindre grad for leger, ergoterapeuter, fysioterapeuter og bioingeniører. Det er også beregnet et underskudd av jordmødre og helsesykepleiere. Selv om disse gruppene er relativt små, er de å regne som nøkkelpersonell i tjenestene de er utdannet for å jobbe i (Tid for handling, 2023).  Helsedirektoratet har ikke tilsvarende beregninger for ambulansearbeidere og paramedisinere.  

Tabellen er sortert etter avviket i mellomalternativet. De fremskrevne tallene er rundet av til nærmeste 100. 
Kilde: Jia mfl. (2023), tabell 5.5. referert i NOU2023:4, tabell 2.1

Tilgang på og behov for jordmødre

I dag tilbys det jordmorutdanning ved 6[2] universiteter og høgskoler. Jordmorutdanningen inngår i RETHOS fase 3 og utviklingsarbeidet for disse utdanningene startet opp i oktober 2021 med planlagt iverksetting av den nasjonale retningslinjen for jordmorutdanningen juli 2023 (Kunnskapsdepartementet, 2021).

Tabellen under viser at det i 2022 ble fullført 122 mastergrader innen jordmorfaget. Korrigert for personer som har fullført videreutdanning tidligere blir tallet ca. 115 fullførte mastergrader. Dette er lavere enn Kunnskapsdepartementet kandidatmåltall[3] på 148 fullførte studier i 2022 og 2023. Det er i statsbudsjettet for 2023 bevilget ekstra penger til 200 nye utdanningsstillinger for jordmødre og spesialsykepleiere (Nasjonalbudsjettet, 2023)

Behov for jordmødre

I NAVs bedriftsundersøkelse for 2023 estimerer NAV at det er en mangel på rundt 100 jordmødre.  Dette er på samme nivå som i 2022, og figuren under viser at mangelen kan se ut til å ha stabilisert seg de seneste årene.  Mangelen på jordmødre ble tydelig i 2019, men dette året var usikkerheten høy, som det kommer fram av figuren, og mangelen var trolig overestimert.

Den rapporterte mangelen er som regel i somatiske sykehus, men det hender også at det rapporteres om mangel i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og offentlig administrasjon.

[1] SSBs mellomalternativ ansees som en mer realistisk utvikling for tjenestebehovene enn ytteralternativene. For mer inngående vurderinger av tilbud og etterspørsel av helsepersonell i ytteralternativene henvises det til NOU2023:4.

[2] Universitetet i Sørøst Norge, Høgskulen på Vestlandet, UiT Norges arktiske universitet, OsloMet, NTNU, Universitetet i Stavanger

[3] Kunnskapsdepartementet fastsetter kandidatmåltall for utdanninger der det er særlig viktig at utdanningssektoren når målene for å møte behovet i samfunnet. Måltallet er et minstekrav til antall uteksaminerte kandidater fra den enkelte institusjonen. Kunnskapsdepartementet vil gå igjennom bruken av kandidatmåltall og vurdere alternative virkemiddel i arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene (orientering-om-statsbudsjettet-2023-for-universitet-og-hogskular-etter-vedtak-i-stortinget-14.12.22.pdf (regjeringen.no))