Kapittel 6Ambulansetjenesten

Organisatoriske og rettslige rammer

Det er de regionale helseforetakene som har sørge-for-ansvaret for ambulansetjenesten, men den operative tjenesten er i hovedsak organisert under de ulike helseforetakene.

§10 i akuttmedisinforskriften sier at de regionale helseforetakenes ansvar for ambulansetjenesten omfatter:

1. å bringe kompetent personell og akuttmedisinsk utstyr raskt frem til alvorlig syke eller skadde pasienter
2. å utføre nødvendige undersøkelser, prioriteringer, behandling og overvåking, enten alene eller sammen med andre deler av tjenesten
3. å bringe syke eller skadde pasienter med behov for overvåking og/eller behandling til forsvarlig behandlingssted og mellom behandlingssteder
4. å ha beredskap for å kunne dekke behovet for ambulansetjenester ved større ulykker og kriser innenfor egen helseregion og på tvers av regions- og landegrensene
5. å ha beredskap for nødvendig følgetjeneste for gravide til fødestedet og
6. å delta i enkle søk og redningsoperasjoner.

Akuttmedisinforskriften §11 sier videre at:

Ambulansebiler som brukes i ambulansetjenester skal være bemannet med minst to personer, hvorav minst én skal ha autorisasjon som ambulansearbeider eller paramedisiner. Begge personene som bemanner ambulansebilen skal ha førerkort for kjøretøyklassen og minst én av personene skal ha kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy. Der det kun er én ambulansearbeider eller paramedisiner, må den andre personen ha autorisasjon eller lisens som helsepersonell og nødvendig ambulansefaglig kompetanse.

Ambulansebiler som brukes til oppgaver etter denne forskriften skal være bemannet med tilstedevakt. Unntak kan gjøres der det er et lavt antall akuttoppdrag pr. år og ambulansen kan være bemannet innen forsvarlig tid etter varsling.

Ambulansebåter som brukes i ambulansetjenester skal i tillegg til båtfører være bemannet med minst én person med autorisasjon som ambulansearbeider eller paramedisiner.

Det var i 2021 registrert 4809 årsverk totalt i ambulansetjenesten. Den dominerende profesjonen er ansatte med autorisasjon som ambulansefagarbeidere.

Formell utdanning

Autorisasjon som ambulansearbeider kan oppnås på bakgrunn av følgende kriterier (Helsedirektoratet):

1. Fagbrev i ambulansefag
2. Overgang/konverteringsordning for autorisert sykepleier og
   • minst to års praksis fra ambulansetjeneste i 100% stilling, alternativt 50 % i 4 år)
   • kurs i AMLS (Advanced Medical Life Support)
   • kurs i PHTLS (Prehospital Trauma Life Support)
   • kurs i AHLR (Avansert hjerte-lungeredning)
3. 3-årig bachelorutdannelse som fra 2022 gir autorisasjon som paramedisiner, og som tidligere medførte autorisasjon som ambulansearbeider.

Ambulansebiler

I Helsedirektoratets rundskriv " Krav til godkjenning og bruk av ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer i de akuttmedisinske tjenestene" (IS-12/2015) er det beskrevet ulike kjøretøyer som er i bruk i de akuttmedisinske tjenester og hvordan disse skal uniformeres og merkes. Akuttambulanse (Emergency Ambulance) og Intensivambulanse (Medical Intencive Care Unit) er beskrevet i dette rundskrivet og er de ambulansekjøretøyene som er inkludert i kvalitetsindikatoren for responstid. Disse bilene kan ha en eller to bårer og er i dag den vanlige akuttambulanse i Norge.

I 2021 var det registrert 299 ambulansestasjoner i Norge, som ble betjent av 543 ambulansebiler. Prosentmålene til høyre i figuren indikerer at ingen av RHFene oppnådde den veiledende målsettingen om at ambulansetjenesten skal være fremme ved hendelsesstedet ved 90% av alle akuttoppdrag inn 12 og 25 minutter fra det ringer hos AMK, i henholdsvis tettbygde og grisgrendte strøk.

Aktivitet

I 2020 var antall oppdrag med ambulansebiler på 714 568 oppdrag, mens ambulansebåter hadde 6899 oppdrag.

Den nasjonale luftambulansetjenesten gjennomførte i 2020 totalt 16 500 oppdrag (luftambulanse.no, pdf). Oppdragene var fordelt mellom ambulansehelikopter 7 149, ambulansefly 8 009 og redningshelikopter 1 342. I tillegg ble 2 215 helikopteroppdrag påbegynt, men av ulike grunner avbrutt. Alle ambulansehelikopter og redningshelikopterbaser er oppsatt med legebemannet utrykningskjøretøy som aktiveres på samme indikasjon som helikoptrene.  I 2020 ble det gjennomført 1604 oppdrag.

Bilambulanse utførte derfor i underkant av 97 prosent av det totale antall pasientforflytninger i ambulansetjenesten sett under ett i 2020. Det bemerkes at ved både båt- og luftambulanseoppdrag vil det i de aller fleste oppdrag av denne typen også medføre oppdrag for bilambulanse. Andelen av akutte oppdrag som luftambulanse blir sendt ut på er dog større.

Utviklingen i tjenesten har gått i retning av flere ambulanseoppdrag totalt og større andel akuttoppdrag blant disse:

Aktiviteten i ambulansetjenesten varierer stort mellom helseforetakene og antall akuttoppdrag per 1000 innbyggere er nesten dobbelt så høyt i det helseforetaket som har høyest antall akuttoppdrag (Vestre Viken HF) sammenliknet med det helseforetaket som har lavest antall (Helse Stavanger HF).

Ambulanseoppdrag relatert til følgetjeneste

Ambulanseoppdrag relatert til fødende og statistikk på om de får følgetjeneste med jordmor er utfordrende å hente ut gode tall på. Antall oppdrag for ambulansetjenesten ifbm følgetjeneste er en veldig liten del av den totale oppdragsmengden for ambulansetjenesten. Menon Economics har i sine beregninger estimert antall fødende kvinner som benytter seg av følgetjeneste og de har fått innspill om at den største andelen av kvinnene med tilbud om følgetjeneste ikke har behov for transport til fødested med ambulanse, men benytter i stedet privat transport. Menon beskriver i sin rapport at det finnes enighet blant aktørene om at det er om lag en fjerdedel av kvinner som får følge til fødestedet med ambulanse.

Det bemerkes at det i løpet av 2023 vil alle 4 RHF-ene sine prehospitale ambulansetjenester benytte samme leverandør av PEPJ (prehospital elektronisk pasient journal). Det jobbes med at alle ambulansene skal benytte samme kodeverk i PEPJ slik at en kan hente ut styringsdata og statistikk på nasjonalt nivå.

Rekvirering av ambulanse gjøres ved at jordmor kontakter Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). AMK vil da gjøre vurderinger om hvilken ressurs som de varsler og som vil være hensiktsmessig å bruke til denne transporten. AMK vil også gjøre løpende vurderinger om eventuelle beredskapsflytninger fra nabodistrikter som må gjøres for å ivareta beredskapen om denne ambulansen blir borte fra primærområde i lengre tid.

Ambulanse bemannet med 2 ambulansearbeidere vil transportere følgejordmor og den fødende til avtalt leveringssted. Hvis ambulansen tilhører et annet distrikt så vil denne måtte returnere til eget distrikt. Denne vil da kunne bli omdisponert til andre primæroppdrag av AMK om dette er nødvendig når den er ledig på hjemturen. Dette vil kunne medføre at om følgejordmor sitter på for å komme seg hjem så vil hen enten måtte bli med på dette omdisponerte oppdraget eller måtte finne alternativ transport.