Helsedirektoratet ble også bedt om å se på forbedringsforslag til dagens ordning på bakgrunn av områder som ble belyst i rapporten "Endringer i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem" (Helsedirektoratet, 2020a). Arbeidsgruppen både eksternt og internt har også kommet med forslag til forbedringer. I Helsedirektoratets rapport fra 2020 ble det belyst utfordringer rundt samarbeid mellom helseforetak og kommuner, behov for opplæring av prehospitalt personell, samt alternative løsninger for kommuner med få gravide per år. Dette er områder som kommer opp igjen i sammenheng med dette oppdraget, i tillegg til flere andre forslag.
Styrket samarbeid helseforetak/kommune
Noen helseforetak opplever at kommuner ikke vil inngå samarbeidsavtaler til tross for at dette er lovpålagt. Flere kommuner opplever at de ikke finansieres fullverdig for den jobben de gjør på vegne av helseforetakene. Det problematiseres fra de regionale helseforetakene at dagens finansieringsmodell ikke har vært evaluert, og at kostnadsestimatet var langt lavere enn de faktiske kostnadene til følgetjeneste har vist seg å være.
Styrke kompetansen til andre yrkesgrupper
Bruk av andre yrkesgrupper er også et forslag, herunder prehospitalt personell og legevakt. Helsedirektoratets rapport fra 2020 løfter dette som et prioritert område. For at det skal være et godt alternativ til følge av jordmor med spisskompetanse på fødselsomsorg, kreves god opplæring på flere områder. Dette er problematisert av særlig prehospitalt personell selv, i forskning, og av jordmødre både i følgetjenesten og på sykehus. Fødselsomsorg er lite, om noe, omtalt i utdanningen av prehospitalt personell. Hvordan man i tilfelle skal organisere en slik opplæring krever ytterligere utredning i samarbeid med både utdanningene og fagmiljøet. Helsedirektoratet har blitt kjent med at Universitetssykehuset i Nord Norge har satt i gang et prosjekt for å heve kompetansen til paramedic-studentene innenfor fødselsomsorg. Dette innebærer at ressurser ved fødeavdelingen i Tromsø har undervisning for paramedic-studentene om den normale fødsel tidlig i utdanningsløpet, og dypere undervisning om svangerskap, mulige komplikasjoner i fødsel samt ferdighetstrening lenger ut i utdanningsløpet. Det hele kulminerer i en hel dag med simuleringstrening hvor det simuleres ulike situasjoner rundt fødsel som paramedic-personell kan komme ut for. I tillegg til dette har de 3-4 vakter i fødeavdeling i tospann med jordmor studenter hvor de skal observere og har ulike mål som skal oppfylles. Det er ikke publisert noe rundt resultatene av dette, men det er planlagt publikasjoner. En evaluering av en slik praksis kan gi overføringsverdi nasjonalt, og man kan tenke seg at dette også kan være aktuelt for ambulansearbeidere. Finnmarksykehuset har også felles opplæring og trening av jordmødre/leger i følgetjeneste og ambulanse-personell. Helgelandsykehuset har undervisning og casetrening i samarbeid jordmødre/ambulanse/AMK. Flere ambulansetjenester i ulike helseforetak har tatt i bruk video med hodekamera til bruk for beslutningsstøtte. Dette gir ambulansearbeideren/paramedisineren mulighet til å konsultere medisinske problemstillinger opp imot legevaktslege, anestesi lege osv. Det vil være naturlig at video også kan være et nyttig hjelpemiddel under pågående eller forestående fødsel for å få faglig veiledning fra jordmor om denne ikke er til stede.
Alternative løsninger for kommuner med få gravide
Mange kommuner i Norge har få gravide per år, og det har kommet forslag om at det settes en "cut off" på en nedre grense for når man har døgnkontinuerlig vakt og beredskap, og mulighet for alternative løsninger for å imøtekomme kvinnenes behov for trygghet. I rapporten fra 2020 ble det foreslått alternative løsninger i kommuner med færre enn 10 gravide, mens Menon Economics i sin rapport har definert få gravide som under 25 etter samtaler med de regionale helseforetakene og egne analyser. En alternativ løsning kan være mulighet for overnatting i tilknytning til fødeinstitusjonen i tiden før termin, som flere allerede praktiserer i dag. Et annet foreslått alternativ er behovsutløst tjeneste, altså at det opprettes vakt- og beredskapstjeneste i ukene før og etter termin for de aktuelle kvinnene i kommunen.
Attraktive arbeidsmiljø
Det å skape attraktive arbeidsmiljø er et samstemt forslag fra arbeidsgruppen. I det ligger det flere punkter som:
- Interkommunalt samarbeid eller sentermodeller slik at jordmødre har kollegier, og mulighet for attraktive stillingsbrøker med lik avlønning for likt arbeid.
- Mulighet for å holde seg faglig oppdatert
- Økt bruk av jordmor kompetansen
Grunnet mangel på jordmødre og utfordringen med å få besatt ledige stillinger har forslag som økt interkommunalt samarbeid kommet opp. Telemark har god erfaring med sin modell hvor alle jordmødrene er ansatt i samme kommune med lik lønn, til tross for at de har sitt virke i ulike kommuner. De har over tid jobbet opp en modell som de ansatte er fornøyde med, og som de opplever funksjonell. De hadde ved forrige ansettelsesprosess flere søkere enn stillinger. Norge har mange små kommuner hvor det kan være økonomisk utfordrende å finansiere full tids jordmor og tilgjengelig følgetjeneste hele døgnet, som kunne ha glede av et interkommunalt samarbeid. De regionale helseforetakene anerkjenner at lik lønn for lik jobb, samt attraktive stillingsbrøker er tiltak som kan fremme rekruttering og styrke dagens følgetjeneste-tilbud. Interkommunalt samarbeid vil også kunne imøtekomme jordmødrenes behov for et kollegium og fellesskap som etterlyses i forskningen, samt redusere vaktbelastningen på den enkelte.
Økt bruk av jordmor kompetansen i vakt er et annet forslag som har kommet, men som ikke er uten utfordringer i dagens finansieringsmodell. Man kunne tenke seg at jordmor i kommunen kunne gjøre flere vurderinger av gravide slik at man trenger færre turer til sykehus som for eksempel avklaring av lite liv, spørsmål om vannavgang og andre problemstillinger som dukker opp rundt termin og fødsel. Kommunal jordmor kunne også bruke tid på hjemmebesøk, ammeveiledning, vektkontroller, svangerskapskontroller osv. Fødestuene i Helse nord benytter denne modellen i dag. Utfordringen med dette alternativet i dagens finansieringsmodell er at spesialisthelsetjenesten ikke finansierer oppgaver som ligger til kommunehelsetjenesten, og denne grenseoppgangen kan være vanskelig. Samtidig er det viktig at man ikke har finansielle ordninger som står i veien for god bruk av knappe ressurser, som jordmødre er i Norge i dag.
Det er viktig å opprettholde kompetansen til de som allerede i dag er en del av følgetjenesten, og tilrettelegge for jevnlig hospitering og faglig oppdatering ved tilhørende helseforetak. Finnmarkssykehuset og UNN arrangerer årlig egne fagdager og hospitering for å opprettholde kompetansen hos følgetjeneste-jordmødre/leger.
Møtetjeneste
Ett forbedringsforslag har blitt løftet absolutt flest ganger fra de regionale helseforetakene, og det er å endre modell fra at jordmødrene er ansatt i kommunene til at man styrker beredskapen i sykehusene og i større grad har møtetjeneste. Som tidligere skrevet er det en stor bekymring for mangel på jordmødre og at helseforetakene skal måtte avse ytterligere flere jordmødre til kommunene og et tilbud som kommer et fåtall til gode. På den måten vil jordmødrene kunne følge opp kvinner i sykehus, og rykke ut sammen med ambulanse dersom det er behov for det. Det vil kreve en oppbemanning i helseforetakene, men det vil være en løsning som kommer flere til gode. Ved en slik løsning vil man imidlertid miste muligheten til å gjøre vurderinger der kvinnen er, og i så måte anledningen til å avverge en transport.
Evaluering
For å kunne forbedre en tjeneste bør man ha en god evaluering av ordningen. Det finnes ikke per i dag når det gjelder følgetjeneste for gravide med lang reisevei, og det er ønsket fra de regionale helseforetakene. Det er ingen forskning på om følgetjeneste av jordmor som sådan har effekt på utfall for mor og/eller barn, og det er liten oversikt over hvordan beredskapen brukes og hvor ofte følgetjenesten benyttes. Dagens fødedatasystemer gir så vidt Helsedirektoratet bekjent ikke mulighet for å registrere følgetjeneste, eller om det har vært jordmor til stede ved fødselen eller ikke. Det er fremmet et forslag fra arbeidsgruppen om standardiserte registreringsskjema slik at ordningen kan følges og evalueres.