Kapittel 2.5En populasjon i endring

Demografiske endringer og sentralisering vil kreve omstruktureringer som bør starte nå. Tabell A viser SSB sin befolkningsframskriving fra 2022[25]. Den viser en betydelig aldring i befolkningen frem mot 2040.

Videre viser tabell A at det vil være en nedgang i aldersgruppene 0-17 og 18-49 år frem mot 2040, samtidig som det blir en stor vekst i alle aldersgrupper over 67 år, der økningen er størst i de eldste aldersgruppene. Befolkningen mellom 80-89 år vil øke med 17,3 prosent frem mot 2025, og med 98,3 prosent frem mot 2040. Aldersgruppen 90 år og eldre vil øke drastisk fra 46.558 i dag til 108.241 i 2040. Det tilsvarer en økning på 132,5 prosent[27]. Nesten 50 prosent av alle over 90 år utvikler demenssykdom og er en av hovedårsakene til funksjonsnedsettelse, avhengighet og død blant eldre[28].

Antallet mottakere av omsorgstjenester har økt med i underkant av 6 prosent fra 360.000 til 381.000 fra 2017 til 2021 (tabell 43). Med den demografiske utviklingen beskrevet over er det grunn til å anta at antallet og andelen brukere over 80 år vil øke betydelig.

I gruppen 80 år og eldre vil det være en stor andel som vil ha rettighet til vederlagsfrie fylkeskommunale tannhelsetjenester ved vedtak om kommunale helse- og omsorgstjenester. De vil også ofte ha forhøyet risiko for å få sykdom i munnhule og tenner, som kan medføre et behandlingsbehov. Årsaken er oftest tiltagende skrøpelighet som skyldes alder, sykdom og medisinering med redusert evne til daglig egenomsorg og munnstell og endret kosthold. Den nasjonale kvalitetsindikatoren Andel langtidsbeboere på sykehjem som har blitt vurdert eller behandlet av tannhelsepersonell siste 12 måneder gir en indikasjon på fylkeskommunenes oppnåelse i en lovpålagt oppgave. Den viser at 42,6 prosent ble vurdert i 2021, men det er stor variasjon mellom fylker[29].

Framskrivingen viser at antallet i denne gruppen vil øke betydelig mot 2040. Det vil kreve at tannhelsetjenesten sørger for tilstrekkelig kompetent tannhelsepersonell og at kommunale helse- og omsorgstjenester og fylkeskommunal tannhelsetjeneste samarbeider om felles helhetlig ansvar for disse. Innhenting av tann- og munnhelsedata til Kommunalt pasientregister (KPR) fra offentlig og privat tannhelsetjeneste starter i 2023, vil kunne gi nyttig informasjon om oral helse, forebygging og behandling av pasienter med rettigheter og brukes til planlegging av personell- og kompetansebehovet.

Helsedirektoratet har fått et oppdrag om å rigge et forprosjekt med kommunal tannpleier og formålet med det er blant annet å fremme tverrfaglig samarbeid og økt kompetanse hos de respektive tjenestene[30]. Bruk av kommunal tannpleier kan på sikt blant annet bidra i løsningen av utfordringene med de demografiske endringene.

I en periode med en reduksjon i antallet brukere i aldersgruppen 80-89 år og en lav vekst i antallet 90 år og over, har antallet mottakere av omsorgstjenester under 50 år økt betydelig (jf. tabell 43). Andelen i brukergruppen mellom 0-49 år har økt til over en fjerdedel av totalt antall brukere, jf. figur B. Antall brukere 0-49 år krysset gruppen 80-89 år i 2018 og har siden fortsatt å øke. Dette tror vi henger sammen med medisinske fremskritt og behandling som medfører at vi lever lengre med komplekse og sammensatte lidelser, samt at mye av pasientgrunnlaget er overført fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helse- og omsorgstjenesten som for eksempel personer med lidelser innen psykiske helse og rus.

Kortere liggetid og mer bruk av polikliniske tjenester og dagbehandling i spesialisthelsetjenesten fører antakelig til at flere pasienter og mottakere i de kommunale omsorgstjenestene får mer omfattende bistandsbehov, jf. figur 11. Dette medfører at kommunene får et større ansvar for helse- og omsorgstjenester til innbyggere med komplekse lidelser, og sammensatte og omfattende behov for tjenester nå enn tidligere.