Kapittel 1Innledning

Dette er den årlige rapporteringen på utviklingstrekk og status på personell og kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og inkluderer i år også en status for den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Årsrapport for Kompetanseløft 2020, publisert desember 2021, avsluttet foregående planperiode. I 2021 ble ny planperiode for Kompetanseløft 2025 (K2025) startet. Dette er første årsrapport for K2025.

Personell- og kompetansesituasjonen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er fortsatt utfordrende over hele landet. Helse- og omsorgspersonell er et knapphetsgode i både små og store kommuner, uavhengig av sentralitet. Det er utfordrende å rekruttere, beholde og utvikle personell og fagkompetanse. Det gjelder spesielt helsefagarbeidere, sykepleiere inkludert spesialsykepleiere som helsesykepleiere og jordmødre, vernepleiere og fastleger. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har i mindre grad utfordringer med personell- og kompetansesituasjonen, men det er fylkesvise forskjeller som må adresseres.

Det kjente utfordringsbildet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene blir fortsatt bekreftet fra Statsforvalterne og i nasjonal statistikk. Det er fortsatt en høy andel ansatte i deltidsstillinger, høy andel personell uten helse- og sosialfaglig utdanning, høyt sykefravær og høy turnover. Turnover er særlig høy for ansatte under 30 år og blant personell i aldersgruppen 60 år og eldre. I den fylkeskommunale tannhelsetjenesten er utfordringsbildet noe annerledes. Det er lav andel tannhelsepersonell i deltidsstillinger. Sykefraværet er derimot på samme nivå som for helse- og omsorgstjenesten og det er også høy turnover for tannleger og tannpleiere.

Det er positivt at andelen personell uten helse- og sosialfaglig utdanning synker jevnt fra 2017-2021 (jf. Vedlegg 1, tabell 20). Andelen som jobber i hele stillinger øker i samme periode blant utvalgte yrkesgrupper (jf. Vedlegg 1, figur 16 og 17). Fra 2020-2021 er veksten høyere for årsverk enn for sysselsatte, noe som betyr at stillingsprosentene øker (jf. Vedlegg 1, tabell 1). Denne utviklingen er derimot for svak til at tjenestene er bærekraftige. Veksten i årsverk er svak for flere yrkesgrupper, og særlig markert er nedgangen i antall sykepleiere i omsorgstjenesten fra 2020-2021, hvor både årsverk og sysselsatte er redusert for alle typer sykepleiere (jf. Vedlegg 1, tabell 24).

Mangel på kvalifisert arbeidskraft er en fare for kvaliteten i tjenestene, og i omsorgstjenesten scores det lavt på brukertilfredshet sammenlignet med andre offentlige tjenestetilbud[1]. Det er også utfordrende å tilrettelegge for brukermedvirkning i omsorgstjenesten med henvisning til tidspress, individualisering, profesjonskultur, kontinuitet og strukturelle forhold[2].

Statsforvalterne gir generelt uttrykk for at de har mindre ressurser og handlingsrom til utviklingsoppgaver sammenlignet med forvaltnings- og tilsynsoppgaver. De opplever derfor ikke å ha samme detaljkunnskap om kommunene og deres kompetansebehov som tidligere. Helsedirektoratet vil følge med på hvordan dette vil påvirke helse- og omsorgstjenestene og mulighetene for å gjennomføre tiltak ute i kommunene.

Helse- og sosialtjenesten sysselsetter en av fem arbeidstakere i Norge, og er den næringen som rapporterer om størst mangel på arbeidskraft[3]. Mangelen er estimert til 16.000 personer, dvs. 4.550 flere personer enn i 2020. Det er størst mangel på sykepleiere (5.900). KS’ arbeidslivsmonitor viser også at sykepleiere er den gruppen personell som kommuner har størst utfordring med å rekruttere. Over 80 prosent av kommunene rapporterer at det er "meget utfordrende" eller "ganske utfordrende" å rekruttere sykepleiere[4].

Det blir flere mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester, og en økende andel av disse har omfattende bistandsbehov. De samme mottakerne som har omfattende bistandsbehov, vil oftest også ha rettigheter i fylkeskommunal tannhelsetjeneste. Det vil medføre flere oppgaver og behov for flere tannpleiere og tannleger i tjenesten.

Kompetanseløft 2025 er en nasjonal satsing blant flere store satsninger, som Primærhelsemeldingen, Nasjonalt velferdsteknologiprogram, Handlingsplan for allmennlegetjenesten, Nasjonal helse- og sykehusplan, Leve hele livet m.fl. Dette gjenspeiler en politisk forståelse for utfordringene som fordrer at ting sees i sammenheng og på tvers av sektorer.