Kapittel 2.6Ny teknologi og nye løsninger

Helsedirektoratet mener at utfordringsbildet må løses på nye måter for å nå målet om bærekraftig kommunal helse- og omsorgstjeneste og fylkeskommunal tannhelsetjeneste. Pandemien beskrives å ha medført et "digitalt sjokk" i måten å kommunisere på og drive opplæring på i form av webinarer, e-kurs og innspillinger[31]. Eksempelvis benyttet nærmere 116.000 personer velferdsteknologi i Norge i 2021. Om lag 7 av 10 av disse var 80 år eller eldre. Samme år hadde rundt en tredjedel av de i alderen 80 år eller eldre benyttet velferdsteknologi[32].

Kommunene tilbyr i hovedsak digitale trygghetsalarmer, e- lås, lokaliseringsteknologi (GPS), samt ulike typer digitale tilsyn og elektroniske medisindispensere. Tid som frigis ved bruk av teknologiske løsninger benyttes først og fremst til færre besøk, mindre kjøring og redusert bemanning på natt. Kommunene rapporterer om økt kvalitet for både brukere, ansatte og pårørende[33].

Et digitalt samhandlingsverktøy for bruk i kommunal helse- og omsorgstjeneste opp mot fylkeskommunal tannhelsetjeneste for felles personer som ivaretas i de to tjenestene har blitt utviklet. Verktøyet inneholder praktiske eksempler og råd om munnstell og tannhelseproblemer. Det kan bidra til å bedre daglig munnstell med forebygging, avklare behov for å møte på tannklinikk og derav spare brukeren for å måtte møte opp på klinikken. Verktøyet piloteres nå i kommuner i Nordland, Innlandet, Troms og Finnmark.  

Strategi for helsekompetanse i befolkningen peker på de ekstra utfordringene helsepersonell møter i å forklare og lære opp pasienter og brukere i velferdsteknologi/medisinsk-teknologisk utstyr[34]. Språkutfordringer gir ekstra utfordringer i opplæringen for innvandrere, og må også planlegges og tas høyde for i utdanning og opplæring av helsepersonell (Ibid.).

Velferdsteknologi er grunnleggende for tjenesteinnovasjon og en mer bærekraftig kommunal helse- og omsorgstjeneste og fylkeskommunal tannhelsetjeneste [35]. Den rivende digitaliseringen er positiv for de brukere, pårørende og ansatte som mestrer digitale plattformer. Digitalisering kan være utfordrende for dem som ikke mestrer dette, ikke har utstyr tilgjengelig, har dårlig nettverksdekning eller ekstra behov for opplæring. Opplæring og kompetanse hos helsepersonell for å sikre vellykket implementering av velferdsteknologi og medisinsk teknologisk utstyr er vesentlig for å bygge nye arbeidsformer. Det er et premiss at alle ansatte har praktisk kunnskap og informasjon om hvordan å anvende teknologien på en riktig måte, og at de klarer å formidle dette på en god måte[36].

Mye teknologi er allerede tatt i bruk, det gjøres mye god innsats på området, men det er fortsatt store muligheter for å ta i bruk mer. Investering i teknologi og infrastruktur kan dempe bemanningspresset[37]. Barrierer for å ta i bruk teknologi i tjenestene kan være mange, herunder kompetanse, økonomi, mangel på insentiver og for eksempel mangel på tilgang på nødvendige systemer. Ved implementering av velferdsteknologi er det et endret behov for kompetanse og et økt behov for samhandling i tjenesten. Man ser også et behov for endring og tilpasning av lovverk, samt smidige finansieringsmuligheter, for å kunne utnytte mulighetsrommet i ny teknologi i tjenestene (ibid.).

Statsforvalter rapporterer i 2021 at kommunene jobber godt med velferdsteknologiprosjekter, men at de er kommet svært ulikt i prosessen med både investering, implementering og kompetanseheving.