Den nye planperioden for Kompetanseløft 2025 inkluderer også den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. En samlet strategi for hele kompetansefeltet kan gi synergieffekter og nye innfallsvinkler for tverrfaglig samarbeid.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fylkeskommunal tannhelsetjeneste har behov for å prioritere ledelse og ledere som kan bruke sin kompetanse til å skape faglig utvikling og kvalitet til det beste for de som mottar tjenestene og de som arbeider i tjenestene. Disse lederne trenger også godt fungerende nettverk og arbeidsmiljø rundt seg, slik at deres utviklings- og endringsarbeid får resonans og grobunn i alle ledd i tjenestene.
Tjenesteutvikling som er bra for små kommuner kan også være bra for store kommuner[20]. Forskning på tjenesteutvikling og innovasjon i både rurale og urbane kommuner er nødvendig for å videreutvikle en bærekraftig og kostnadseffektiv helse- og omsorgstjeneste. Det er nødvendig å vurdere nye oppgaveløsninger og teamsammensetning på tvers av tjenesteområder og tjenestenivåer. Organisasjonsendringer på kommunalt nivå bør ses i sammenheng med for eksempel samhandling om pasientforløp for pasientgruppene som er prioriterte målgrupper i helsefelleskapene, jf. Nasjonal helse- og sykehusplan[21]. Dette er pasienter som ofte har behov for sammensatte og koordinerte tjenester og som beveger seg mellom tjenestenivåene (ibid.)
Helsedirektoratet anbefaler et langsiktig og strategisk samarbeid mellom Universitets- og høgskole-sektoren, Statsforvalternivået, Fylkeskommunenivået, arbeidslivet (offentlig og privat), kommunene og tjenestene for en bærekraftig langsiktig tjenesteutvikling. Kompetanseutvikling må planlegges i tråd med behovene i de ulike regionene. Et slikt samarbeid vil medføre muligheter for strategisk satsning med mange effekter ut fra hvilke behov som er i de ulike regionene. Samarbeidet bør omfatte alle utdanningsnivå og hele utdanningspyramiden (fra fagutdanning til doktorgradsnivå). Forskning viser at aktører som er sentrale for regionbaserte utdanninger bør samspille slik at det rekrutteres, beholdes og utvikles personell og fagkompetanse i hele landet[22].
[20] Bosmans, Mark W.G., Boerma Wienke G.W., Groenewegen, Peter P. (2018) Rural primary care, a scoping review
[21] Meld. St. 7 (2019-2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. Tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-7-20192020/id2678667/
[22] Bikova, M. og Christensen, K. (2022) Samproduksjon i mulighetsrommet for brukermedvirkning i norske helse- og omsorgstjenester. Tilgjengelig: https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/tfo.8.1.9