Kapittel 2.1Kompetanse som grunnlag for faglig forsvarlighet

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester presiserer i § 4-1- bokstav d) krav til at kommunene sikrer tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene (hol)[7]. I veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring[8] § 7b presiseres hvilke kompetansekrav som danner grunnlag for begrepet faglig forsvarlig helsehjelp:

• Kartlegging av kompetansebehov
• Rekruttere personell med nødvendig kompetanse
• Alle medarbeider får tilstrekkelig opplæring og etterutdanning

Forutsetningene innebærer at ledere både kartlegger ansattes kompetanse og sikrer tilstrekkelig opplæring og videreutdanning i tråd med kompetansebehov i tjenesten. Alle tre forutsetningene handler om kompetanse og hvilket ansvar den enkelte ansatte og spesifikt hvilket ansvar overordnet ledelse i kommunen har for å sikre faglig forsvarlighet i alle ledd. For å lykkes med endring og forbedring er det nødvendig at medarbeiderne har kompetanse i forbedringsarbeid. Det er øverste leders ansvar å sørge for at det er etablert et system for å sikre nødvendig kunnskap og kompetanse hos medarbeiderne[9].

Kommunene har en lovpålagt plikt til å yte faglig forsvarlige kommunale helse- og omsorgstjenester[10]. Pasienter, brukere og pårørende har tilsvarende rettighetsregulering i pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl)[11]. Kravet om at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Videre skal virksomhetene arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten presiserer lederansvaret for at medarbeidere har nødvendig kunnskap og kompetanse i sitt faglig virke i de kommunale tjenestene. 

Lovkravene viser tydelig hvilke krav det stilles til kompetanse, fagutvikling og kvalitetsforbedring hos ledere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Det finnes derimot ingen bestemmelse i tannhelsetjenesteloven som uttrykkelig pålegger fylkeskommunen en plikt til å tilby eller yte forsvarlige tannhelsetjenester[12]. Etter helsepersonelloven § 4 har det enkelte helsepersonell en plikt til å utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra personellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Fylkeskommunens plikt til å planlegge, organisere og legge til rette for at helsepersonell oppfyller krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift etter tannhelsetjenesteloven § 1-3 a. Dette innebærer dermed implisitt at også fylkeskommunen har en plikt til å sørge for forsvarlige tannhelsetjenester. Dette forutsettes videre i tannhelsetjenesteloven § 6-2, hvor det heter at Statens helsetilsyn skal føre tilsyn med at fylkeskommunene fremmer tannhelsetjenestens formål på en forsvarlig og hensiktsmessig måte.

Tannhelsetjenesteloven[13] § 6-1 pålegger fylkeskommune å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av tannhelsepersonell, herunder også videre- og etterutdannelse. Fylkeskommunen skal sørge for at dens ansatte tannhelsepersonell får påkrevet videre- og etterutdannelse. Videre plikter tannhelsepersonell i den offentlige tannhelsetjenesten å ta del i videre- og etterutdannelse som blir foreskrevet og som er nødvendig for å holde dets kvalifikasjoner ved like.