I arbeidet med å identifisere mulige måleindikatorer for utslipp i den kommunale helse- og omsorgssektoren, har det vært diskutert om det anses som hensiktsmessig å skille mellom de ulike tjenesteområdene, eller om man heller bør se på de kommunale tjenestene samlet. Helsedirektoratet har ut fra dialogen med representanter fra kommune og fylkeskommunen oppfattet at det er ønskelig med måleindikatorer for kommunens tjenester- herunder helse- og omsorgstjenestene. Også Miljødirektoratet kan også bekrefte at kommuner etterspør muligheten for å identifisere utslipp fra de ulike virksomhetsområdene i klimagassregnskapet.
Når regnskapene korresponderer med linjeansvar i kommunen, blir det lettere for kommunens ledere og ansatte å følge opp utslippskilder og effekter av tiltak over tid innenfor deres eget ansvarsområde. Det blir et egnet styringsverktøy for endringsarbeid. I tillegg vil det være et viktig pedagogisk grep som kan bidra til å skape større eierskap til klimaarbeidet på tvers av kommunens tjenester og ansvarsområder.
Dette kapittelet peker på noen områder som bør ses nærmere i det videre arbeidet med et veikart for en bærekraftig lavutslipps helse- og omsorgssektor innen 2050.
KOSTRA og øvrig statistikk fra SSB ser ut til å utgjøre de viktigste datakildene til å kunne lage egne klimagassregnskap for tjenestene. Noen utregninger tar utgangspunkt i store datamengder, noe som kan være svært ressurskrevende, for eksempel matinnkjøp. Å lage gode klimagassregnskap kan også være kompetansekrevende, og det er fortsatt en del usikkerhet knyttet til ulike type data.
Det er store forskjeller i hvor god oversikt kommuner har over sine egne utslipp og hvor finmasket utslippsdataene er. For å fremskaffe gode utslippsdata som avgrenser seg til den kommunale helse- og omsorgssektoren, er det et stykke arbeid som gjenstår og som krever medvirkning og involvering fra en rekke kommuner av ulik størrelse. Det er også viktig å legge til rette for samarbeid mellom kommunens miljørådgivere og helsetjenesten særlig der hvor helsetjenesten ikke har egen miljørådgiver.
Indirekte utslipp – scope 3
Klimagassregnskapet for kommuner, som Miljødirektoratet utarbeider, er knyttet til utslipp innenfor den geografiske grensen til kommunen. Dette innebærer at utslippsdata knyttet til indirekte utslipp, slik som anskaffelser ikke er med. I dag er det flere private aktører i markedet som samler data, foretar omregninger og setter opp klimagassbudsjett som kommunen benytter i sitt klimaarbeid. Det innebærer at dette gjøres på ulike måter og gir resultater som ikke lar seg sammenligne på tvers av kommuner, eller aggregeres til regionalt eller nasjonalt nivå.
Oslo kommune har i 2023 startet et arbeid med å utvikle er nytt styringssystem for indirekte utslipp, som blant annet vil vise en tydeligere ansvarsfordeling på virksomhetsnivå. Dette kan ha overføringsverdi til andre kommuner.
Anskaffelser
Regler og rutiner for anskaffelser er et viktig verktøy for å redusere utslipp i kommunene, slik det er på nasjonalt nivå. Bedre samordning av anskaffelsesmiljøer og praksiser, samt styrking av kommunens bestillerkompetanse, er forslag til tiltak kommunene selv kan iverksette for å bedre utnytte de mulighetene som allerede ligger i anskaffelsesregelverket.
I dialog med leverandørene kan kommunen være en pådriver for at miljødeklarasjonsordningen videreutvikles og utvides til å gjelde flere varegrupper enn den gjør i dag. Kommunen kan også vurdere å stille krav om rapportering på tonn CO2 ved inngåelse av rammeavtaler. Dersom leverandørene må gi sine produkter en utslippsverdi, vil det bli enklere for kommunen å kunne vekte ulike tilbud opp mot hverandre. Dette er ikke tilstrekkelig utviklet i dag, og kommunene vil kunne ha behov for verktøy for hvordan man kan vekte ulike tilbydere opp mot hverandre med mål om å velge produkter og tjeneste med lavest utslipp.
Kapasitet og kompetanse
Forskjeller i kommunenes kapasitet og kompetanse må hensyntas i det videre arbeidet med å utvikle oversikter over utslipp i helse- og omsorgssektoren. I en evaluering av klimagassregnskap for kommuner som Miljødirektoratet fikk utført i 2022 foreslås det å dele kommunene inn i 3 grupper etter grad av modenhet i klimaarbeidet, for å tilpasse veiledning og videreutviklingen av det kommunale klimagassregnskapet.[78]
I det videre omstillingsarbeidet bør læring og erfaringsutveksling mellom kommuner få stor plass; både med tanke på å utvikle dagens klimagassregnskap, men også for å skape eierskap og engasjement i den kommunale helsesektoren.
Både DFØ, Miljødirektoratet og KS har utviklet opplæringsmateriell, kurs og andre støttefunksjoner som kommunene setter pris på og benytter seg av. Helsemyndighetene bør vurdere å utvikle opplæringsmateriell eller lignende som retter seg mot ledere og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Slike opplæringspakker bør utvikles i tett samarbeid med kommunene. Både KS og Miljødirektoratet vil også være viktige bidragsytere.
Tverrsektorielt samarbeid
Et tett samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er nødvendig for det videre omstillingsarbeidet.
For eksempel viser Miljødirektoratets tilskuddsordning Klimasats å ha prosjekter som retter seg mot den kommunale helseomsorgssektoren som det vil være nyttig å følge med på framover. Ifølge Miljødirektoratet har kommuner fått støtte til tiltak som kutter utslippene fra transport, bygg, innkjøp og mat i ulike deler av helse- og omsorgssektoren. Mange kommuner har fått støtte til kartlegging av klimatiltak i helse- og omsorgsbygg. En del kommuner ser på muligheten for å gjenbruke dagens bygningsmasse, bruke klimavennlige materialer og redusere energi- og arealbruk. Flere kommuner har fått støtte til elsykler, elbiler og ladepunkter i helse- og omsorgtjenesten. Det er også mange prosjekter som handler om å utvikle kompakte tettsteder, noe som har stor betydning for helsesektoren ved å spare tid og utslipp fra reising, f.eks. i forbindelse med hjemmehjelpstjenester. Prosjektene innebærer nyttig læring og inspirasjon for andre kommuner. Oversikt over alle prosjekter finnes på Miljødirektoratets nettsider.
Miljødirektoratets evaluering av klimagassregnskap for kommuner, foreslår noen utviklingsområder som også vil kunne gi nyttige indikatorer i et klimagassregnskap for helse- og omsorgssektoren, for eksempel utvikle et bedre datagrunnlag på oppvarming. Videre vil det være viktig å følge med på KS sitt klimaarbeid rettet mot kommunene.