Kapittel 5.2Forslag til måleindikatorer

I dette kapittelet vil vi se på fire utslippsområder som kan være egnet til etablering av måleindikatorer, og hvor det i dag finnes egnede datakilder. Vi vil også si noe om områder der det kan være mulig å videreutvikle datagrunnlaget. Områdene er valgt ut basert på innspill og dialog fra møter med Hamar kommune, Fredrikstad kommune og statsforvalteren i Viken. Med utgangspunkt i denne dialogen bør et klimaregnskap for den kommunale helse- og omsorgssektoren sette søkelys på følgende områder:

1. Transport
2. Energiforbruk
3. Anskaffelser
4. Avfall og matsvinn

Under område 3 er det blant annet aktuelt å se nærmere på anskaffelse og bruk av medikamenter, for eksempel bruk av astmainhalatorer. Hva som kan være egnet datagrunnlag her, har vi ikke vurdert i denne omgang. Data fra Reseptregisteret viser ikke data på kommunenivå.

Av områdene nevnt over er det matsvinn som har vært løftet fram som et område hvor potensiale for gode indikatorer foreligger, og som er et område som engasjerer tjenesten i stadig større grad.  Det gjenstår en jobb med å utvikle en felles metode som sikrer et datagrunnlag som kan vise utvikling over tid.

5.2.1 Datakilder

Som nevnt bruker kommunene tall fra Klimagassregnskap for kommunene som Miljødirektoratet har publisert årlig siden 2009. Disse tallene suppleres med tall fra SSB og KOSTRA, samt kommunenes egne data. I tillegg finnes andre mulige kilder til data i miljødeklarasjoner. Ordningen med miljøsertifisering - Miljøfyrtårn – pålegger enheter å utarbeide egne klimaregnskap innen avfall, transport og energi. For eksempel er det slik at enhetene må veie og registrere eget matsvinn. Det er usikkert om dette er data som egnet til å samle inn på aggregert nivå for eksempel på tjenesteområde, da miljøfyrtårn-sertifisering er gitt den enkelte enhet. Dersom Miljøfyrtårn skal brukes vil det blant annet kreve at alle virksomheter i sektoren er sertifisert, og at de har en lik praksis for rapportering.

Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn er et miljøledelsessystem utviklet for å hjelpe virksomheter med målrettet, konkret og kontinuerlig forbedringsarbeid innen klima og miljø. [68]  Sertifiseringen er bygget opp med et sett felles kriterier for alle virksomheter, i tillegg til bransjekriterier spesifikt for enkelte bransjer. Felles kriterier omfatter blant annet avfall, transport, innkjøp og energi. Eksempler på bransjekriterier er hjemmebaserte tjenester, bofellesskap innen omsorg, sykehjem, tannlegekontor, barnehage, grunnskole/ SFO mm. Miljøsertifiserte virksomheter rapporterer årlig på status. På bakgrunn av rapporteringen mottar virksomheten en rapport fra Miljøfyrtårn. Innsikt fra resultater og statistikk, samt klimaregnskap, skal gi virksomheter et grunnlag for å kunne jobbe med kontinuerlig forbedring. Hvis flere kommunale virksomheter er sertifisert i samme kommune, kan kommunen aggregere data for disse. Virksomhetene/ kommunen oppfordres også til å dele/ publisere data.

Klimakost

Klimakost er et verktøy utviklet av Asplan Viak[69] som anvender foreliggende regnskapsinformasjon til å beregne klimautslipp for en kommune eller virksomhet. Klimakost gir et øyeblikksbilde over hvilke aktiviteter som bidrar mest til virksomhetens klimafotavtrykk. For en kommune kan Klimakost-metoden fordele klimafotavtrykket på tjenestefunksjonene i KOSTRA, dermed kan man få innblikk i hvilke tjenesteområder som har det høyeste klimafotavtrykket. For den kommunale helse- og omsorgstjenesten er det ofte institusjonslokalene som har det største avtrykket. Klimakost er en tjeneste som er lisensbasert og koster kommunene mellom 10 – 30 000 kr per år, avhengig av kommunens størrelse.

5.2.2 Transport

Transportsektoren står ifølge SSB for om lag 30 % av klimagassutslipp i Norge, hvor veitrafikk utgjør den største andelen. [70] Klimameldingen pålegger kommunen å kjøpe utslippsfrie biler, varebiler og bybusser. [71] Antallet offentlige ladepunkter var ved utløpet av 2021 på 19268, og tallet på el-busser økte fra 462 i 2020 til 546 i 2021.[72] Flere kommuner er i ferd med å elektrifisere den kommunale bilparken, noe som også vil berøre helse- og omsorgstjenestene.

SSB har utviklet en oversikt over antall nullutslippsperson- og varebiler kommunene selv eier, basert på innrapportering fra kommunene.  Miljødirektoratet har utviklet regneark som gjør det mulig å beregne klimaeffekten av endringer i kjøretøyteknologi for person og varebil. Her redegjøres også for utregningsmetode. Ifølge tiltaksbeskrivelsen kan regnearket også brukes til "å beregne effekten av endringer i antall kjørte km før og etter tiltaket – for eksempel dersom kommunen legger opp en mer effektiv kjørerute for hjemmetjenesten".

Forslag til måleindikatorer

• Kjørte km per år fordelt på el/hydrogen/biogass/fossilt
  • Klimaeffekt av endring i kjøretøyteknologi for person og varebil, målt i CO2-ekvivalenter
  • Klimaeffekt av endring i antall km før og etter tiltak, målt i CO2-ekvivalenter

Datakilde: egne data, SSB, Miljødirektoratet

Øvrige utslippsberegninger knyttet til transport henger sammen med anskaffelser – se kap.5.3.4

5.2.3 Energiforbruk og oppvarming

SSB har statistikk over CO2 utslipp knyttet til energibruk (g/kwh) i kommunen fordelt etter funksjon, for eksempel institusjonslokaler, og energitype som for eksempel strøm og bioenergi. (Kommunene har faset ut fossil fyringsolje og fyringsparafin). Tallgrunnlaget er under utvikling og er per i dag ikke tilstrekkelig for alle kommuner (https://www.ssb.no/statbank/table/13231/ ).

Kommunene rapporterer eget energiforbruk i KOSTRA og dette er data som benyttes i kommunale klimagassregnskap, og som kan fordeles på virksomheter. Energibruk kan måles som energibruk per m2 eid areal (kWh), per bruker (kWh) eller som utslipp av CO2 knyttet til energibruk (g/kWh).

Forslag til måleindikator

• Energibruk i helseinstitusjoner og øvrige kommunale helsetjenester

Følgende statistikkvariabler finnes i KOSTRA: energibruk per m2 areal (kWh), energibruk per bruker (kWh), utslipp av CO2 knyttet til energibruk (g/kWh), CO2 utslipp (tonn). Energiforbruk i kwh er en god indikator, og bør alltid oppgis i tillegg til ev. CO2-utslipp/kwh ettersom det brukes ulike utslippsfaktorer.

Datakilde: Kostra (SSB)

Dersom kommunen vil vekte klimagassutslipp knyttet til bruken av elektrisitet eller andre energibærere som ikke gir utslipp i bruksfasen, bør det ifølge Miljødirektoratet føres et eget regnskap for indirekte klimagassutslipp knyttet til energibruk, separat fra regnskapet for klimagassutslipp som skjer innenfor kommunens grenser. Den som gjør beregningen bør dokumentere hvilken tilnærming og forutsetninger som er lagt til grunn for valg av utslippsfaktor, og gjennomføre følsomhetsberegninger av hvordan bruk av andre forutsetninger påvirker resultatet. Her finnes det mer veiledning i de Statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging. [73]

5.2.3 Anskaffelser og innkjøp

Anskaffelser og innkjøp representerer indirekte utslipp (scope 3) og er ikke med i Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner. Dette er fordi varer og tjenester som anskaffes i kommunal regi har et avtrykk som strekker seg utover kommunens geografiske grense.

Flere kommuner har likevel valgt å ta med scope 3 i sine virksomhetsspesifikke klimaregnskap og bruker økonomiske tall på innkjøp til å beregne utslipp. Bruk av økonomiske innsatsfaktorer kan gi et godt oversiktsbilde av klimafotavtrykket. Klimabudsjettet til Hamar kommune viser klimafotavtrykk for hele kommunen, ikke bare helse – og omsorgstjenestene, fordelt på innkjøpsarter. Reise og transport utgjorde 16 %, det samme gjaldt matvarer, inventar og utstyr.

Stadig flere kommuner stiller klimakrav ved anskaffelser. For eksempel krav om nullutslipp eller bruk av bærekraftig biodrivstoff ved innkjøp av transporttjenester og ved kjøp av varer og tjenester som innebærer transport.

Hamar kommune utreder muligheten for å bruke miljødeklarasjoner som en datakilde knyttet til innkjøp. Ved å stille krav til tilbydere om at produktene skal gis en utslippsverdi – for eksempel basert på produksjonsmetode, livslengde, frakt, og lignende får kommunen oversikt over utslipp ved innkjøp.

Fredrikstad kommune ga i 2017 Asplan Viak i oppdrag å beregne størrelsen på klimabelastningen knyttet til kommunens matinnkjøp. [74] De fant at matinnkjøpet sto for om lag 2400 tonn CO2-ekvivalenter, og utgjorde en litt større klimabelastning enn kommunens maskin- og bilpark.  Den største klimabelastningen var knyttet til den ukentlige produksjonen av ca. 9000 måltider til sykehjem, hjemmeboende eldre mm. Beregningen av klimaforavtrykket var ressurskrevende på grunn av store datamengder, og er ikke en øvelse kommunen kan gjøre årlig. 

Figuren over viser Fredrikstad kommunes klimafotavtrykk fra faktiske matinnkjøp i 2015 fordelt på ulike matvarer.

Det ble også foretatt beregninger som viser klimafotavtrykk fra ulike matvarer fordelt på Fredrikstad kommunes ulike virksomhetskategorier. Se figur under. Søylen merket "Servicekjøkken+ bidrag fra Sentralkjøkken" er mat som serveres ved sykehjemmene.

Ved å innføre tiltak som reduksjon i bruk av meieriprodukter og kjøttfri dag, kan man oppnå relevante utslippsreduksjoner, selv om størrelsen på en slik utslippsreduksjon er vanskelig å tallfeste presist per i dag.

DFØ har utviklet en egen kalkulator for matanskaffelse. Kalkulatoren kan hjelpe kommunen med å beregne, planlegge og følge opp klimafotavtrykket fra mat og tiltak for å redusere utslipp.  https://anskaffelser.no/verktoy/analyseverktoy/klimakalkulator-matanskaffelser

Forslag til måleindikator

• Klimafotavtrykk fra matinnkjøp til kommunale sykehjem og øvrige helseinstitusjoner, samt hjemmetjenesten.
• Innkjøp av varer (for eksempel møbler og inventar) og tjenester målt i mengde/aktivitet

Datakilde: leverandører, kommunale innkjøpstall

Dette er en indikator som forutsetter både tilgang til store mengder data, og ressurser til å utføre beregninger. Et godt planleggingsverktøy eller utregninger foretatt av de store matleverandørene kunne gjort denne indikatoren håndterbar.

5.2.5 Avfall og matsvinn

Data for brente avfallsmengder rapporteres til Miljødirektoratet og er vist i Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner under tilleggsinformasjon fra sektoren energiforsyning. Der finner man oversikt over utslipp fra deponier og avløpsrenseanlegg brutt ned på kommunenivå, men ikke fordelt på tjenesteområder. Resten av dette avsnittet vil derfor utelukkende se på matsvinn.

Helse- og omsorgsdepartementet har som ett av sine overordnede mål med oppfølgingen av COP26 helseprogram å utvikle kommunale utslippsberegninger som også viser hvor helse- og omsorgstjenesten kan redusere utslipp, bl.a. relatert til mattilbud og matsvinn (se Vedlegg 1).

Stadig flere kommuner skaffer seg oversikt over eget matsvinn. Bergen kommune gjennomførte et pilotprosjekt ved 2 sykehjem for å sette søkelys på matsvinn. Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS) evaluerte prosjektet og oppsummerer på følende måte:

"Å redusere matsvinnet i omsorgssektoren der det serveres mat vil, i tillegg til reduserte klimagassutslipp, bidra til reduserte innkjøpskostnader, bearbeidingskostnader og lønnskostnader. I tillegg kan svinnreduserende tiltak bidra til bedre holdninger hos ansatte slik at den enkelte får større bevissthet om matsvinn og endrer atferd privat. Svinnreduserende tiltak kan også bidra til bedre utnyttelse av råvarer og utvikling av nye retter med bruk av restemat.[75]"

Flere kommuner tar grep for å redusere matsvinn. Det er utviklet veiledere, og støttemateriell for å måle eget matsvinn; NORSUS har også utarbeidet en Veileder for kartlegging av matsvinn i serveringssektoren (matvett.no) hvor følgende metoder for innhenting av data er beskrevet; daglig veiing og registrering, skanning av produkter, avfallsdata fra renovatør og plukkanalyse.

Unilever har utviklet appen Wise Up on Waste hvor man kan registrere mengde mat som kastes, fordelt på måltid og prosessledd (lager, tilberedning, buffet og tallerken). [76]

Fredrikstad kommune gjennomførte sammen med Østfoldforskning (NORSUS) et matsvinn-prosjekt i ti virksomheter i 2016-17. Dersom en antar at disse ti virksomhetene er representative for kommunen, ville det årlige matsvinnet utgjøre 55 tonn, og fordeles mellom virksomhetene på denne måten:

Fredrikstad kommune har satt som mål å bidra til det nasjonale målet om å halvere matsvinn innen 2030. Derfor må alle virksomheter som serverer mat registrere matsvinnet to uker i året. Resultater skal rapporteres årlig gjennom kommunens system for balansert målstyring. De rapporterte tallene brukes til å følge med på grad av måloppnåelse. Ved å sette fokus på dette arbeidet i organisasjonen, har man klart å redusere matsvinn med 40 % fra 2018 til 2022.[77]

Forslag til måleindikator

• Antall kilo matsvinn per halvår/år – tjenesteområde helse- og omsorg

Datakilde: Kommunens egne data