Kapittel 7Veien videre

Veikart for en lavutslipps helse- og omsorgssektor

Norge har via deltakelse i COP26-helseprogrammet forpliktet seg til å utarbeide et veikart som skal gi retning mot en bærekraftig lavutslipps helsesektor innen 2050 og en klimanøytral drift i helseforetakene innen 2045, i tråd med klimasatsingen i de regionale helseforetakene. Veikartet skal tentativt leveres i 2023.[89]

I COP26 helseprogrammet defineres dette slik:

"Commitment to develop an action plan or roadmap by a set date to develop a sustainable low carbon health system (including supply chains) which also considers human exposure to air pollution and the role the health sector can play in reducing exposure to air pollution through its activities and its actions"

Under gis noen momenter til det videre arbeidet med utviklingen av veikartet.

Bygge på eksisterende innsats

Veikartet vil bygge videre på det gode arbeidet som allerede er gjort i sektoren. I denne rapporten gis eksempler på aktiviteter som Helsedirektoratet er blitt kjent med. Gjennom dialog med aktørene i sektoren i utvikling av veikartet vil man få en bedre oversikt over allerede innførte og mulige tiltak.

Spesialisthelsetjenesten har en etablert styringsstruktur og har siden 2019 ført egne klimaregnskap over klimagassutslipp i helseforetakene. Det er vedtatt et felles mål om klimanøytral drift innen 2045, og å redusere CO2-utslipp med 40 % innen 2030. Dette bidrar til å sette kurs for videre arbeid. Det er også flere kommuner som arbeider aktivt på området, og flere initiativer ellers i sektoren.

Ta i bruk kjent kunnskap og føringer

Å samle og spre kunnskap og erfaringer om tiltak som alt er iverksatt, i Norge og andre land, vil trolig være sentralt for å akselerere overgangen til en bærekraftig, lavutslipps helse- og omsorgssektor.

Gjeldende politiske føringer bør gjøres bedre kjent og tas i bruk, f.eks. fra Eierskapsmeldingen, Klimaplanen[90] Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030,[91] og Handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon.[92]

Involvere flere

Veikartet bør utvikles i et samarbeid mellom stat, kommuner og relevante aktører. I arbeidet med denne rapporten har vi for kartlegging av klimagassutslipp i helse- og omsorgssektoren fokusert på spesialisthelsetjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester, og den sentrale helseforvaltningen. Det er mange andre aktører som kan gi viktige bidrag i arbeidet. Eksempelvis har Den norske tannlegeforening hatt miljø og bærekraft som hovedtema på sitt landsmøte, og har utarbeidet tips og råd til en grønnere odontologisk hverdag.[93]

Helseforetakene har satt mål om å ha miljøbevisste medarbeidere i alle enheter: hvis alle bidrar litt hver dag til å redusere klimautslippene,  vil man til sammen kunne utrette mye. I helseforetakene arbeider mer enn 160 000 personer, som i ulike roller bidrar til omstillingen mot en bærekraftig, lavutslipps helse- og omsorgstjeneste. Ved å involvere hele den norske helse- og omsorgssektoren, vil antallet personer som bidrar kunne firedobles.

I tillegg til de som leverer tjenester, er det mange andre i og omkring sektoren som kan gi viktige bidrag i omstillingen. Legemiddelindustrien er et eksempel.[94]

En artikkel i British Medical Journal peker på følgende 4 punkter som nødvendig støtte: inkorporering i medisinske studieplaner, bidrag fra kliniske ledere, forskning i samarbeid med helseøkonomer, og involvering av pasienter og brukere.[95] Dette tilsier tidlig og god involvering av bl.a. profesjonsforeninger, utdannings- og forskningsinstitusjoner, og pasient- og brukerorganisasjoner.

Innsats med tanke på bygninger, energibruk, transport, verdikjeder med mer krever involvering av ulike miljøer. Det er flere eksempler på nye bygg i kommunene med høye bærekraftsambisjoner, slik som Fosslia omsorgssenter[96] og Frøya helsetun.[97]

Helseforvaltningen spiller en viktig rolle både som forbilde for sektoren i hvordan vi styrer og drifter våre virksomheter, og de ulike etatene har stor påvirkningskraft gjennom hvordan de ivaretar sin samfunnsrolle. Etatenes instruks og oppdragsbrev ligger til grunn for dette.

Det er mye å hente ved at helsesektoren allierer seg med andre sektorer og fagmiljøer som er i front i klimaarbeidet og som har relevant kunnskap. Dette gjelder både nasjonalt og lokalt.

Se i sammenheng med annet arbeid

En omstilling til en bærekraftig, lavutslipps helse- og omsorgssektor vil ikke være mulig om innsatsen skal gjøres som en enkeltstående innsats "i et løp" men vil forutsette at andre innsatser og løp tar dette arbeidet opp i seg. Etablerte strukturer bør som hovedregel benyttes.

De fleste innsatser som gjøres for å utvikle og styrke helse- og omsorgstjenestene, kan ses i sammenheng med arbeidet for å redusere utslipp. Eksempelvis gjelder dette innsatser knyttet til overdiagnostikk og overbehandling, forebygging, helsekompetanse i befolkningen, arbeid med personell i tjenestene, digital omstilling, arbeid for effektive og gode pasientforløp, og innsats for å redusere sosial ulikhet i helse.

Diskutere vekting av ulike hensyn

I utforming av tjenestene må flere dimensjoner hensyntas for å sikre kvaliteten på tjenestene. For eksempel må ernæringsmessig kvalitet også tas hensyn til når man skal bestille mat til en omsorgsbolig, ikke bare matens klimagassutslipp. I noen tilfeller vil et tiltak, eller en endring i helse- og omsorgstjenesten, kunne gi gevinster både for pasientens helse, økonomien i tjenestene, klimagassutslipp, og for helsepersonell som arbeider i tjenestene. I andre tilfeller vil det måtte gjøres en avveining mellom ulike hensyn. Man har tradisjon for å vurdere gevinster av helsetjenester opp mot økonomiske kostnader, men har ikke tilsvarende erfaring for klima- og miljøkostnader.

I en norsk artikkel i British Medical Journal diskuterer forfatterne prioritering i helsetjenesten opp mot klimagassutslipp.[98] I en annen artikkel, fra Centre for Sustainable Healthcare i Oxford, foreslås det at når dagens tjenester skal utvikles videre, bør det gjøres i et samarbeid mellom klinikere og ledere for å oppnå pasientforløp og utfall, og samtidig ta hensyn til kostnader for miljø, sosiale forhold og økonomi.[99]

Dersom man skal nå målene om utslippskutt på helsefeltet, er det behov for en bredere diskusjon om hva klima- og miljøhensyn betyr for utformingen av tjenestene også i Norge. Definisjoner om kvalitet og føringer for prioritering i helse- og omsorgstjenestene omtaler ikke eksplisitt hvordan klima- og miljøhensyn skal balanseres opp mot andre hensyn. Ettersom man framover får bedre innsikt i utslipp forbundet med ulike helsetjenester, vil man få et bedre grunnlag for slike diskusjoner.

Anbefalinger fra norsk prosjekt

Prosjektet Grønt helsevesen ved Universitetet i Bergen ble opprettet for å samle forskere, beslutningstakere, klinikere og helseledere for å kartlegge eksisterende klimatiltak i helsesektoren og utvikle en strategi for hvordan den norske helsesektoren klimanøytral.

Prosjektet leverte i 2021 en rapport med 4 anbefalinger: Lage et nasjonalt klimaregnskap for utslippene fra helsesektoren, Utarbeide en klimaplan for helsesektoren som setter spesifikke mål for årlige utslippskutt på veien mot nullutslipp, Etablere et kompetansesenter for bærekraft som vil stå ansvarlig for å lede arbeidet med grønn omstilling av helsesektoren, Engasjere ansatte på alle nivåer i helsesektoren for å sikre god lokal forankring for klimatiltak.[100]

Erfaringer med veikart fra utlandet

Det er mye kunnskap og erfaringer fra utlandet som kan være nyttig i Norge. Dette gjelder ikke minst fra Storbritannia, men mange andre land jobber nå med helsesektorens rolle knyttet til klimaendringer. WHO og andre internasjonale organisasjoner arbeider også med temaet, og det er etablert internasjonale arbeidsgrupper som støtter opp under oppfølgingen av COP26 helseprogram.

Storbritannia

Rapporten "Delivering a Net Zero National Health Service" beskriver status og hvordan man ser for seg å nå netto null utslipp i helsetjenesten i Storbritannia.[101]

Fokusområder i arbeidet er Models of Care, Workforce, Medicines, Estates and Facilities, Travel and Transport, Supply Chain, og Food and Nutrition. Det er bl.a. laget egne kampanjer for involvering av ansatte i helsetjenesten[102] og et eget veikart for anskaffelser.[103] Gjennom Health Care Act 2022, er NHS England sine plikter i arbeidet med klimaendringer nylig blitt nedfelt i lov. [104]

Andre land i Europa

Andre europeiske land i COP26-helseprogrammet er i en tidlig fase i utviklingen av veikart. Nederland har publisert klimaavtrykk i helsetjenesten. Spania og Tyskland er i prosess med å kartlegge klimaavtrykket fra helse- og omsorgssektoren, mens Irland og Belgia er i en tidlig fase her. Portugal har deltatt i Healthcare Without Harm sitt Operation Zero project (men ikke i COP26-programmet), og arbeider med et veikart. [105]

USA

Agency for Healthcare Research and Quality (AHRQ) har laget en "action guide" for å hjelpe helsetjeneste-organisasjoner å redusere klimagassutslipp og beskytte samfunn mot klimatrusler. [106] Rapporten peker på 6 kilder til klimagassutslipp i helsetjenesten: energibruk i bygg, transport, anestesigasser, medikamenter og kjemikalier, medisinsk utstyr og forsyninger, og mat. For hver domene angis muligheter for å måle progresjon og tiltak for å redusere utslipp. Rapporten gir også eksempler på tiltak som alt er gjort i helsesystemer, samt ressurser for å støtte implementering. Anbefalinger i denne rapporten og andre veikart, bør vurderes i arbeidet med et norsk veikart.

Mulige tiltak gis også i artikkelen "Mandatory reporting of emissions to achieve net-zero health care" i tidsskriftet New England Journal of Medicine, som peker på behovet for måling og rapportering av klimagassutslipp i alle helsetjenesteorganisasjoner i USA.[107] Forfatterne foreslår følgende tiltak: obligatorisk sett av rapporteringskrav i helsetjenesten; organisatorisk styrings- og infrastruktur for utslippsmåling og handling; og å støtte måling, benchmarking og transparens via policy innovasjoner. 

Healthcare Without Harm (HCWH)

I sitt Global Road Map for Health Care Decarbonization peker HCWH på 7 innsatsområder:
fornybar energi, bygg og infrastruktur, transport, mat, medikamenter, sirkulære helsetjenester og avfallshåndtering, og helsesystem-effektivisering.[108]

Norske erfaringer med "grønne" veikart på andre sektorområder

I 2021 utarbeidet 5 norske organisasjoner et veikart for å gi overordnet status, sette konkrete mål og foreslå tiltak for å redusere klimaavtrykket i kunst- og kultursektoren.[109] I veikartet anbefales konkrete tiltak for tre aktører: kunst- og kulturvirksomheter, kunstnere og kulturarbeidere og myndighetene.

Regjeringen ga i 2022 ut Veikart for grønt industriløft.[110] Dette veikartet omtaler 7 innsatsområder, regjeringens visjoner på disse områdene, forutsetninger for et grønt løft, og tiltak for tettere samspill og partnerskap. Veikartet inkluderer 100 tiltak på tvers av disse temaene.

Innhold i veikart for norsk helse- og omsorgssektor

Veikartet skal bidra til at man når målene for norsk deltakelse i COP26.

Mulig innhold i veikartet kan bl.a. være å

• Gi en visjon, ramme og retning som samler sektoren og skaper muligheter for å bidra, med viktige budskap som er lette å forstå og kommunisere
• Peke på overordnede fokusområder (f.eks. 5-7), valgt ut basert på erfaringer i Norge og utlandet, og forventninger til veikart utviklet under COP26
• Identifisere mer konkrete innsatsområder hvor mulig (herunder lavthengende frukter / store potensialer for utslippsreduksjon)
• Si noe om hvordan man kan jobbe videre med fokusområdene, angi konkrete tiltak
• Si noe om hvordan man kan måle og vurdere framgang
• Angi overordnede mål og delmål for utslippsreduksjon, og si noe om formen på utslippsbaner; hvilke bidrag som kan forventes for å nå målet (jf. NHS-figur)
• Synliggjøre sentrale aktører og si noe om ansvarsforhold
• Si noe om videre oppfølging av veikartet

Prosess for utvikling av veikartet

Veikartet skal utarbeides i et samarbeid mellom stat, kommuner og relevante aktører.

Momenter til utforming av en prosess for å lage veikartet kan være:

• Vurdering av aktørbildet i lys av arbeidet så langt
• Tidlig og god involvering av aktører og ledere i sektoren
• Definere team og styringsstruktur (jf. størrelse på team og struktur for prosess i England)
• Dialogmøter, arenaer, utnytting av eksisterende møteplasser
• Lage et system for å samle og dele gode eksempler
• Bygge på eksisterende arbeid i spesialisthelsetjenesten
• Vektlegge hvordan innsats i kommunene kan støttes

Det vil være viktig å avklare ambisjoner og rammer fra oppdragsgiver før prosessen kan defineres.