Kapittel 5.1Status for klimaarbeidet i kommunen

Klimakur 2030[60] er en bred gjennomgang av tiltak og virkemidler som kan bidra til reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp med minst 50 % fra 2005 til 2030. Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova står bak rapporten. Rapporten slår fast at kommunene i stor grad kan påvirke egne utslipp, gjennom sin rolle som:

• samfunnsutvikler – pådriver, tilrettelegger og samarbeid med befolkning, næringsliv
• myndighetsutøver – planmyndighet, herunder for areal- og transport, tilskuddsforvalter
• tjenesteleverandør – utøver av tjenester som utdanning, helse, omsorg og kollektivtrafikk
• eier og drifter – bygg, infrastruktur, skog, egen transport, kommunale selskaper og fondsplasseringer
• innkjøper – varer og tjenester

Nasjonale myndigheter har utviklet verktøy, veiledning og finansieringsordninger som støtter opp under det kommunale klimaarbeidet. Via tilskuddsordningen Klimasats bevilger Miljødirektoratet støtte til kommuner som vil jobbe for å redusere klimagassutslipp.

Klimaplan

Klimaarbeidet i kommunen er forankret i Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (SPR). [61] Retningslinjen skal blant annet sikre at "kommunene og fylkeskommunene prioriterer arbeidet med å redusere klimagassutslipp, og bidra til at klimatilpasning ivaretas som hensyn i planlegging etter plan- og bygningsloven" (pkt.1a). Retningslinjen anbefaler at planene bør inneholde "informasjon om klimagassutslipp i kommunen, fordelt på kilder og sektorer. Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser, bør inkluderes" (pkt 3.1a). Planretningslinjene er under revisjon i 2023.

Klimabudsjett og klimaregnskap

Stadig flere kommuner utarbeider klimabudsjett som viser status og trender i utslipp, presenterer tiltak og virkemidler for å nå klimamål, i tillegg til ansvar for oppfølging, gjennomføring og rapportering på tiltak. For mange kommuner er klimabudsjettet en del av kommunens økonomiplan, og tiltak som beskrives der skal gjennomføres. En undersøkelse utført av Kommunal Rapport viser at om lag en tredjedel av kommunen vil legge fram et klimabudsjett for 2022.[62] Kommunene Hamar, Oslo og Trondheim har utviklet en veileder for utformingen av klimabudsjett i kommunene. Veilederen er tilgjengelig på KS sine hjemmesider (www.ks.no) til støtte for kommunenes klimaarbeid. Ifølge veilederen kan klimabudsjett defineres som "et styringsverktøy for å oppnå klimagassreduksjoner og andre vedtatte klimamål".

Det er vanlig å benytte Miljødirektoratets klimagassregnskap for kommuner som utgangspunkt for klimabudsjettet. [63] Miljødirektoratet leverer årlige oppdateringer av kommunale utslippstall som skjer innenfor kommunens geografiske grenser. Dette regnskapet viser utslipp av karbondioksid, metan og lystgass fordelt på følgende ni sektorer:

• industri, olje og gass
• energiforsyning
• oppvarming
• veitrafikk
• sjøfart
• luftfart
• annen mobil forbrenning
• jordbruk
• avløp og avfall

Klimagassregnskapet bruker i hovedsak de samme datakildene og den samme metodikken som det nasjonale utslippsregnskapet.[64] Dersom det finnes datakilder av tilstrekkelig kvalitet som beskriver lokale forhold bedre, er disse benyttet i stedet. Kommunene kan hvis ønskelig, bruke supplerende data i standardiserte skjemaer for enkelte utslippskilder for å forbedre utslippsregnskapet for sin kommune.

Kommunen står selv ansvarlig for kvalitet og bruk av dataene. Kommunene står fritt til å lage egne klimagassregnskap og supplere med tilleggsdata, noe flere kommuner gjør i dag.

Miljødirektoratet har laget en rekke beregningsmaler som kommunene kan benytte for å beregne utslippseffekten av ulike klimatiltak. [65] Det er også utarbeidet et eget regnskap for skog og arealbruk som kommunene kan bruke som et kunnskapsgrunnlag for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser fra arealbruk og arealbruksendringer.

Asplan Viak har utviklet beregningsmodellen Klimakost, som omtales lenger ned. Ved hjelp av denne modellen har det vært mulig å få tak i et øyeblikksbilde av utslipp fra de kommunale helse- og omsorgtjenestene i 22 kommuner av ulik størrelse. Dersom man oppskalerer disse tallene ved å bruke innbyggertall eller kostnadstall knyttet til helse og - omsorgstjenesten hentet fra KOSTRA, kan man anslå at det samlede utslippet fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene ligger et sted rundt 1, 3 millioner tonn CO2e. Det er viktig å presisere at dette er et grovt estimat, og må tolkes med varsomhet.

En gjennomgang av et utvalg kommunale klimabudsjett viser at kommunale tjenester, herunder de kommunale helse og omsorgstjenester, sjelden omtales spesifikt. De fleste kommuner ser ut til å følge sektorinndelingen til Miljødirektoratet. Dette handler også om at de direkte utslippene som frambringes fra kommunal virksomhet er små sett i forhold til utslippene på samfunnsnivå.

Under vises to eksempler fra Oslo og Hamar og deres arbeid med klimagassregnskap.

Eksempel – Oslo kommune

Oslo kommune utarbeider et utslippsregnskap for direkte utslipp fra egen virksomhet. Klimagassregnskapet er basert på innrapporterte data fra hver bydel, etat og foretak. Det omfatter data om energibruk fra bygg, kjøretøypark, maskinpark, energibruk fra leverandørers kjøretøypark og maskinpark og energibruk fra andre prosesser. Utslippsregnskapet er i tråd med metodikken i Miljødirektoratets kommunefordelte utslippsregnskap. Oslo kommune jobber også med å utarbeide et styringssystem for oppfølging av kommunens forbruksbaserte utslipp. Styringssystemet vil gi en oversikt over tiltak og virkemidler som skal bidra til å redusere de indirekte utslippene, samt et rapporteringssystem der ansvaret for oppfølging er tydelig fordelt til ansvarlige virksomheter.[66]

Eksempel – Hamar kommune

Hamar kommune har beregnet sitt klimafotavtrykk, det vil si den totale klimapåvirkningen som består av både direkte og indirekte utslipp, fordelt på tjenesteområder i kommunen.[67]

Hamar kommune vedtok allerede i 2015 at det skulle utarbeides klimagassregnskap som skulle inneholde både direkte og indirekte utslipp. Det første klimabudsjettet var klart i 2017.  Hamar kommune benytter langt på vei klimagassregnskapet for kommuner som Miljødirektoratet lager. For å kunne beregne utslipp fordelt på de kommunale tjenesteområdene, anvendte Hamar i starten Klimakostmodellen som var utviklet av Asplan Viak, og som baserte seg på økonomiske data i KOSTRA (SSB). (Se omtale av Klimakost senere) Utfordringen med klimakostmodellen er at den ikke godt nok fanger opp endringer eller utvikling over tid – den viser et øyeblikksbilde. Hamar bruker fortsatt tallene fra Klimakostmodellen som et grunnlag for klimagassregnskapet, men kombinerer dette med egne data på for eksempel energiforbruk og avfall. Dette gir et bedre grunnlag for tiltaksutvikling og til å følge utvikling over tid.

I beregningen av utslipp fra den kommunale helse- og omsorgssektoren, baserte Hamar kommune seg blant annet på data som antall ansatte, antall brukere og energiforbruk i bygg. I klimabudsjettet for 2023 vil også avfall fra tjenesten, inkludert matsvinn tas med. Hamar kommune ser videre på hvordan data fra innkjøp og anskaffelser kan bli en del av klimagassberegningene. Ved inngåelse av innkjøpsavtaler kan det stilles krav om miljødeklarasjon, det vil si at selger/kunde må dokumentere aktivitet og varens klimaavtrykk. Grunnlaget for et klimaregnskap i helse- og omsorgssektoren bygger med andre ord på to hovedkilder; KOSTRA og egne data knyttet til avfall og innkjøp.

Helse- og omsorgstjenesten er sammen med oppvekstfeltet (skoler og barnehager), den kommunale tjenesten med høyest utslipp, noe som ikke er så rart med tanke på antall ansatte, brukere og bygningsmasse.

Klimabudsjettet i Hamar skal legges til grunn for utvikling av tiltak. Hamar kommune har for eksempel vedtatt at bilparken skal elektrifiseres – noe som også vil påvirke helsetjenestens utslipp. Tabellen under viser klimaregnskap for kommunen i 2016, og her ser vi at helse- og omsorg hadde det største klimafotavtrykket av tjenestene på 26 %. Utslippskategorier for ulike tjenesteområder er illustrert i figuren under. Oversikten er overordnet, slik at den også må ses i sammen med annen informasjon for å identifisere innsatsområder.

Referanser