Et målrettet selektivt forebyggingsprogram i skolen
Skolen er en arena for mange typer av universelle forebyggende tiltak, og læreplanen (LK20) tilsier at rusforebygging er et viktig tema [70]. Det finnes mange ulike universelle standardiserte skoleforebyggingsprogrammer, hvorav mange er evaluert, og forskningslitteraturen på dette feltet er omfattende. I all hovedsak viser denne forskningen ingen eller små positive effekter på rusmiddelbruk [2, 7, 71]. Utdanningsforbundet pekte i denne sammenheng på at «man bør unngå ferdige undervisningsopplegg og såkalt evidensbasert praksis, slik at lærerens profesjonelle handlingsrom blir ivaretatt og at undervisningen kan skje på elevenes og lærernes premisser». Faggruppen anser det som lite hensiktsmessig å vurdere noen enkelte universelle forebyggingsprogram i skolen i denne sammenheng. En nærmere redegjørelse for dette finnes i Vedlegg G.
Ett målrettet selektivt forebyggingsprogram (Preventure) har imidlertid vist å ha god effekt med hensyn til å forebygge rusmiddelbruk (både alkohol og narkotika) blant elever med høy risiko for rusmiddelbruk [72, 73]. Tiltaket gjennomføres i to trinn, man identifiserer først målgruppen, som deretter blir tilbudt å delta i grupper som får tilpasset intervensjon [72]. Det er imidlertid uvisst om en slik seleksjon oppleves som stigmatiserende. Noen representanter fra målgruppen var tydelige på at det er viktig å unngå stigmatisering av ungdomsgrupper. Evalueringsstudiene av Preventure er gjort i flere ulike land, men antall studier er foreløpig ikke mange.
Faggruppen anbefaler at man får mer kunnskap om implementerbarhet og aksept for denne type selektive tiltak i Norge, og at en eventuell utprøving av programmet gjøres i samråd og samarbeid med representanter for målgruppen og iverksettende aktører.
Flerpartssamarbeid i lokalsamfunnsprosjekt
Mange lokalsamfunnstiltak bygger på samarbeid mellom ulike aktører (og kan også omfatte frivillige organisasjoner og/eller skole/helsetjeneste), og de tar i bruk flere virkemidler på lokalt nivå (fler-komponent-tiltak) [2]. Det er flere eksempler på at slike fler-komponent-tiltak med flerpartssamarbeid i lokalsamfunn har vist gode forebyggende effekter på bruk og skader, også blant unge [2, 74]. Men, de fleste studier av denne typen tiltak er bedømt å ha svak metodisk kvalitet [75], deriblant effektstudien av Islandsmodellen [76]. Ofte ser man at det er vanskelig å få forebyggende effekter til å vedvare over tid. STAD-prosjektet, opprinnelig fra Stockholm, er ett eksempel på et slikt samarbeid hvor man blant annet lyktes med å redusere overskjenking og skjenking til mindreårige og redusere voldsomfanget i betydelig grad [77]. Flere senere studier tyder imidlertid på at innføring av et tilsvarende eller liknende tiltak andre steder (som andre kommuner i Sverige [78] eller i Oslo [79]) ikke har funnet liknende forebyggende effekter.
Faggruppen anbefaler at det utvikles noen prøveprosjekter med denne type tiltak, bygget på erfaringer fra tidligere studier på feltet, og at prosjektene evalueres forskningsmessig.
Behandling av alkohol- eller andre rusbrukslidelser hos omsorgspersoner
Mange barn vokser opp med en forelder/foresatt som har en alkohol- eller annen rusbrukslidelse [80]. Disse barna er mer utsatt for ulike psykososiale problemer (blant annet med hensyn til psykisk helse, atferdsproblemer, egen rusmiddelbruk og mindre utdanning) enn andre [81, 82]. Det kan tenkes at når omsorgspersoner får god behandling for sin rusbrukslidelse, vil det kunne forebygge – eller dempe omfanget av – psykososiale problemer hos barna. Hvorvidt, eller i hvilken grad, behandling av omsorgspersoner kan avhjelpe slike problemer hos barn, er imidlertid ikke tilstrekkelig klarlagt. Få studier med godt metodologisk design synes å ha undersøkt om tiltak overfor foreldre/foresatte med rusproblem har gunstige effekter på barna [83], men noen studier fra USA har funnet at behandling av fars alkoholbrukslidelse var forbundet med reduksjon av barnas psykososiale problemer [84-86].
Behandling av rusbrukslidelse kan være et effektivt tiltak for å redusere pasientens rusmiddelbruk [87], men det er en betydelig underbehandling av slike lidelser, spesielt med hensyn til alkoholbrukslidelser i Norge [88]. Selv om behandlingen skjer i spesialisthelsetjenesten, vil helsepersonell i primærhelsetjenesten oftest være dem som identifiserer problemene og henviser videre til behandling.
Skam og stigma er en viktig barriere for å søke behandling av alkoholbrukslidelse, en annen barriere er at man ikke selv opplever å ha et alkoholproblem [89]. Lang reisevei eller frykt for at kontakt med helsetjenesten kan utløse konsekvenser som tap av førerkort eller at barnevernet involveres, er også behandlingsbarrierer. Det kan derfor være lettere å nå mange i målgruppen på digitale plattformer enn i helsetjenesten [90]. Ulike intervensjoner blir nå utviklet for – og levert på – digitale plattformer, deriblant behandling av rusbrukslidelser. For noen, kanskje mange, vil dette kunne redusere barrierene for å søke behandling eller hjelp til å redusere rusmiddelbruken. Behandling og andre intervensjoner på digitale plattformer er enkle å ta i bruk, og kan gi litt reduksjon i rusmiddelbruk [91]. Det er blant annet utviklet en norsk app (HAP) som hjelp for å slutte med eller redusere cannabisbruk, og én studie tyder på at app’en kan nå en videre del av målgruppen [92]. Studier som har undersøkt effekt av motivasjonssamtaler, oftest i kombinasjon med samtalebehandling, levert på digitale plattformer, har i gjennomsnitt funnet en liten og gunstig effekt på rusmiddelbruk [90, 93, 94]. Digitale plattformer er også brukt for motivasjonssamtaler og for samtaleterapi for å redusere rusmiddelbruk hos personer med risikofylt bruk eller rusmiddelbrukslidelse [91, 93, 94].
Faggruppen anbefaler at det gjøres evalueringsstudier for å belyse mulige effekter av behandling av omsorgspersoners rusproblemer på barnas helse og velferd. Tilsvarende evaluering er også ønskelig for behandling og rusreduksjonstiltak levert på digitale plattformer.
Styrke kunnskap om regulatoriske tiltak for å begrense bruk av lystgass og andre rusgivende inhalanter
Flere land har innført aldersgrense eller andre regulatoriske tiltak for å begrense ungdoms tilgang til lystgass[9]. Vi kjenner ikke til om det er land som har liknende reguleringer for ungdoms tilgang til løsemidler, drivgasser eller andre rusgivende inhalanter.
Faggruppen anbefaler at det både innhentes systematisk kunnskap om hvilke reguleringstiltak som er tatt i bruk, og kunnskap om effekter av slike reguleringer og implementerbarhet og håndheving av reguleringer.
[9] Tolletaten, 2023: Import av lystgass til rusformål. Utvikling i 2023.