Lovgivning og regelverk, økonomiske rammer og begrensede faglige ressurser
Vi har i dette arbeidet ikke nødvendigvis ansett eksisterende lovgivning og regelverk som definitive rammer for godt forebyggende arbeid. Hvordan man best kan styrke det kunnskapsbaserte arbeidet, vil imidlertid på flere områder nødvendigvis være betinget av hvilke økonomiske ressurser man har til rådighet og hvordan man prioriterer å bruke begrensede fagressurser. Medvirkning fra og samarbeid med representanter for målgruppe og aktører er også et viktig premiss.
Et program som skal sikre at et stort antall ulike aktører i større grad skal ta i bruk kunnskapsbaserte verktøy og metodikk, vil som et minimum ha behov for mer ressurser til relevant kunnskapsformidling og forskning. Det er mulig at programmet, i hvert fall på litt sikt, kan gjennomføres ved omrokkering av eksisterende ressurser hos aktører med ansvar for rusforebygging.
Vi drøfter kort ressursbehov for kunnskapsforvaltning og forskning i kapittel 5.
Et helhetlig forebyggingsarbeid
Hvert enkelt forebyggende tiltak på rusfeltet kan også sees som en del av et større hele, det kan inngå i folkehelsearbeidet i kommuner, og det kan inngå som en del av en samlet rusmiddelpolitisk strategi på lokalt eller nasjonalt nivå [7]. Figur 2 illustrerer sammenhenger mellom ulike spesifikke rusmiddelforebyggende tiltak, andre forebyggende tiltak og omfang av rusmiddelproblemer som en del av folkehelseproblemer. Idealet er at de ulike spesifikke rusforebyggende tiltakene trekker i samme retning på en helhetlig måte. Samtidig utgjør disse spesifikke tiltakene en del av en større helhet av forebyggende tiltak, og aktørene som har ansvar for spesifikke rusforebyggende tiltak vil ofte også ha ansvar for andre forebyggende tiltak. Både rus-spesifikke og andre forebyggende tiltak er bare noen av mange faktorer som kan påvirke rusmiddelbruk og relaterte problemer, men vi har unnlatt denne delen av kompleksiteten i modellen.
Et overordnet mål for implementering av forebyggende tiltak må være at tiltakene inngår i en helhetlig ruspolitikk, både på nasjonalt og lokalt nivå. I arbeidet med de vurderinger og anbefalinger som vi gir her, har vi sett hen til nyere nasjonale programmer, strategier og utredninger. Disse omfatter blant annet: Program for folkehelsearbeid i kommunene [25], Nasjonal alkoholstrategi 2021-25 [13], Stortingsmelding 30 (2011-2012) om en helhetlig rusmiddelpolitikk [26], og opptrappingsplanen på rusfeltet (2016-2020) [27]. På lokalt nivå vil det rusforebyggende arbeidet ofte være en del av folkehelsearbeidet [28].
Innspill og medvirkning fra målgruppen og aktører
Representanter for målgruppen og ulike aktører i det rusforebyggende arbeidet har gitt mange viktige innspill til faggruppens arbeid med dette utkastet til program. Ved iverksetting av kunnskapsbaserte verktøy vil dialog og samarbeid med aktører og målgruppe være essensielt.