Kunnskapsforvaltning og forskningsressurser
En styrking av kunnskapsbasert forebyggende arbeid fordrer nødvendigvis tilstrekkelige ressurser med hensyn til kunnskapsforvaltning og produksjon av ny nødvendig kunnskap. Det er viktig at den kunnskapsbaserte forsyningslinjen; fra forskning via regionale kompetansemiljø og ut til kommunene blir styrket, både med hensyn til kvaliteten på forskningen som formidles, og hvordan formidlingen skjer. Dette er essensielt for å kunne bistå aktører på alle nivå. Dette er også i tråd med Nasjonal alkoholstrategi og argumentasjonen for den pågående omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen.
Situasjonen i dag er at gjennom de siste åtte årene er ressursene til den samfunnsvitenskapelige og epidemiologiske rusmiddelforskningen i Norge betydelig beskåret, og vi betviler at programmet vil kunne realiseres slik ressurssituasjonen er nå. En umiddelbar og vesentlig styrking av ressursene til forskerstillinger og driftsmidler på rusforebyggingsfeltet vil derfor være helt essensielt.
Tilrettelegging for programevaluering
En prosessevaluering av hvordan utkast til program behandles og hvordan et endelig program utformes og iverksettes fordrer ikke spesiell tilrettelegging (utover å sikre ressurser til arbeidet).
En prosess- og effekt-evaluering av implementering av spesifikke tiltak som anbefales i programmet eller som man har gode grunner til å iverksette/videreføre, vil kunne være svært verdifullt. Faggruppen ser imidlertid ikke hvordan programutkastet skal kunne legge til rette for evaluering av hele programmet som sådan, men vi anbefaler at det finnes tilgjengelige forskningsressurser til evaluering av spesifikke tiltak som nevnt over. Det er også nødvendig med en nær dialog mellom aktører og forskningsmiljø for å legge til rette for evaluering av noen slike tiltak.